En god start

Tja, som en start på arbeidet investerte jeg i en flunkende ny kjeledress fra Blåklæder. For kr 590,- fikk jeg en gild og god dress med gammeldagse utgåtte mobiltelefonlommer som på ingen måte passet min Samsung Xcover 2. Men pyttsann. Her skal det skrues og ikke prates i telefon. Videre reiste jeg en tur  til Europris og kjøpte plastbokser av ymse størrelser. Alle med gode, solide lokk på. Jeg tenker att etterhvert som sykkelen blir demontert trengs et stringent system som gjør at en greier å holde orden på alle deler, store som små, samt alle skruer og muttere av ymse størrelser og utseende. For å oppfylle det siste ønsket tok jeg turen til ICA og kjøpte zip-plastlommer, type en liter. Det mangler nå bare en vannfast tusj for å merke posen på en oversiktlig og informativ måte. Kommer nok snart den også, tenker jeg.

Demonteringen startet slik. Føst ble vindskjermen demontert. Selve skjermen er ødelagt, men skruene samt selve festene kan muligen brukes om igjen. Spørsmålet blir her, hva koster det å fornikle kontra det å kjøpe dette helt nytt? Svaret er foreløpig i det blå.

Deretter ble tanken tatt av. Bensinslangene var så harde at jeg måtte klippe de over med en liten hagesaks. Hagesaksen fungerte for øvrig utmerket til akkurat dette formålet. Å bruke hagesaksen til sitt rette formål har jeg derimot mindre sans for. Noen jeg kjenner svært godt er ikke så glad for akkurat det.

Lakken er fremdeles fin.
Lakken er fremdeles fin.

Salen ble for øvrig demontert før tanken. Den ser veldig bra ut enda. Trok nok at jeg skal beholde den slik den er. Kanskje med bare en påspraying av Moto Guzzi på endestussen? I hvit skrift.

Sal.
Sal.
Sal sett fra undersiden.
Sal sett fra undersiden.

Bagasjebrett og bager ble deretter demontert. Ekte Craven-utstyr. Har holdt i mange år, men blir nå pensjonert. Det vil bli kjøpt inn mindre bager og ett nytt bagasjebrett i blank krom. Jeg har sett noen bager på nettet som ser fine ut. Bager med fine linjer som følger linjeføringen til sykkelen.

Blinklys ble demontert. Made in Japan står det på blinklysene. Skilt og baklys ble så tatt av. Noe rustangrep var det blitt på skiltplaten. Made in Italy står det på baklysholderen. Suzuki står det på selve baklyset. Helt klart noe forvirrende. Men alt ble lettere rengjort og lagt bort for senere å bli underkastet et nærmere studium.

Made in Italy.
Made in Italy.

Potter og eksosrør ble så demontert. Begynner å bli noe rustent rund baut. Alt vil bli kjøpt nytt. Sigarformede potter ønsker jeg i retur, selv om jeg må innse at innstemplet Moto Guzzi  på pottene kanskje vil bli noe vanskelig og få tak i.

Preget av tidens tann.
Preget av tidens tann.
Guzzi- merkede potter.
Guzzi- merkede potter.

Høyre eksosrør satt godt fast. Røret er festet i sylinderen med en anordning til å skru inn i sylindren. Kanskje vi kan driste oss til å kalle det en eksosskrue. Normalt når man kjører har denne en lei tendens til å løsne og til å begynne og skrangle. Guzzi har faktisk eget verktøy for å stramme denne med.

Dette verktøyet er for lengst borte i min samling, men en liten vannpumpetang gjør samme nytten. Bortsett selvsagt i dette tilfellet der det hele satt bom fast. Men en stor skrutrekker og et passende slagverktøy samt gjentatte slag i hakkene på eksosskruen gjorde at det til slutt løsner fint alt sammen.

Guzzi har forøvrig for lengst gått bort fra denne patenten og fester nå eksosrørene fast i sylinderen på en annen måte til alles store glede.

Garasjen er oppsatt med utgåtte operasjonshansker. Ypperlige til mitt formål.
Garasjen er oppsatt med utgåtte operasjonshansker. Ypperlige til mitt formål.

Sidedeksler, fremre og bakre ble deretter fjernet.

Så startet jeg med å fjerne ledninger i bakskjermen. Deretter gikk jeg løs på selve bakskjermen og skrudde av og fjernet den. Det var helt klart en tabbe. Ikke å fjerne skjermen, men ikke å demontere bakhjulet først. Det gikk selvsagt, men skapte nok unødvendig mye og vanskeliggjorde arbeidet. Fjern hjulet slik at du kommer til på innsiden av skjermen er mitt råd nå. Til meg selv.

Elektriske ledninger på innsiden av skjermen.
Elektriske ledninger på innsiden av skjermen.

Så langt, så godt. Demonteringen går mye lettere enn forventet. For en som ikke har skrudd så mye som en bitteliten mutter på flere år, går demonteringen overraskende lett. Det hjelper godt å ha en plan på hvor ting skal legges og hvordan de skal dokumenteres. Dette gir en fin rytme i arbeidet så langt.

Det begynner å bli litt stusselig.
Det begynner å bli litt stusselig.

Følg med. I neste episode går vi løs på det elektriske anlegget. Hvordan vil det ende, mon tro?

Fargerik sikringsboks i lykta.
Fargerik sikringsboks i lykta.

Nå starter det..

Men før vi begynner. Jeg har tatt noen bilder både for å dokumentere hvordan sykkelen ser ut og for å vise den tekniske beskaffenhet og kvaliteten på sykkelen.

Alt i alt ikke så verst syns nå jeg.

Utsnitt av motor.
Utsnitt av motor.
Detalj av rustangrep.
Detalj av rustangrep.

Svart motor og girkasse. Slik har sykkelen vært lakkert i mange år.

Detalj.
Detalj.

Noe rustangrep er det på enkelte steder. Aluminiumen har også fått utvikla en del overflateangrep.

Bakre deksel, høyre side.
Bakre deksel, høyre side.

Lakken har holdt seg godt. Lakkert ca. 1980. Olivenrød kalte lakkereren det. Ikke helt original farge, men flott synes jeg. Olivenrød blir sykkelen også lakkert opp i.

Enda er framskjermen blank.
Enda er framskjermen blank.

Framskjerm av rustfritt stål. Jeg gleder meg til å starte polering av skjermene. Resultatet tror jeg kommer til å bli veldig bra.

For øvrig er det veldig gode dekk på biken da.

Framskjerm.
Framskjerm.
Tanklokk.
Tanklokk.
Tank, venstre side.
Tank, venstre side.
Bakre deksel, venstre side.
Bakre deksel, venstre side.
Frambrems.
Frambrems.
Frontdeksel, motor.
Frontdeksel, motor.
Rustangrep på eksosrør.
Rustangrep på eksosrør.

Det blir nye rør og potter. Sigarformede potter.

Dashbord.
Dashbord.

Dashbord. I et mc-blad stod det at denne løsningen med plastdeksel over tenningslåsen var som cockpiten i et jagerfly. Startprosedyren var som i et jagerfly. Vipp opp lokket, sett i nøkkel og trykk på startknappen. Joda, journalisten hadde nok noe rett.

Suzuki baklys??
Suzuki baklys??

Helt klart, Suzuki baklys. Men, lykteglasset står i en holder som det vitterlig står «Made in Italy» på. Også blinklysene står det «Made in Japan på «. Jeg lurer på om blinklysene er blitt ettermontert? I tilfelle hvorfor? Er dette en engangsforeteelse eller var det normalt å gjøre dette på syttitallet? Må undersøke dette litt senere.

Bakre bremsestag.
Bakre bremsestag.
Endelig en vask.
Endelig en vask.

Sykkelen har stått stille ganske lenge nå. Uansett så samler det seg støv og dritt som må av. Det var nok godt med en liten vask ja.

Lengre turer i yngre dager.
Lengre turer i yngre dager.

Merker fra tidligere turer i Europa. Turen til Rijeka kan du lese om i et tidligere innlegg.

Vask og kos. Mmm.
Vask og kos. Mmm.
Ren og god. Fremdeles i god form.
Ren og god. Fremdeles i god form.
Jepp. I god form.
Jepp. I god form.

Guzzien er slettes ikke i en dårlig tilstand. Ratbike kunne jeg kalt den, kjøpt ett nytt batteri kunne jeg gjort, og faktisk brukt den som den er. Men jeg gjør ikke det. Andre planer foreligger, store planer.

Bamsen har vært mede på mange turer.
Bamsen har vært mede på mange turer.
Formfull.
Formfull.
Bamsen skal henge her og holde et øye med restaureringsarbeidet.
Bamsen skal henge her og holde et øye med restaureringsarbeidet.
Ikke alene.
Ikke alene.

Her skal den stå og møte sin skjebne. Sammen med sin mye yngre søster, California 1100 EV 1999 med bare 23500 km på telleren, gir dette en trygg og god atmosfære å oppholde seg i for både sykkel og restauratør.

Så var det frem med verktøyet. Pipe 10mm og 13mm, en skralle samt fastnøkler av samme dimensjon. Da starter vi demonteringen.

Et etterlengtet gjensyn

Etter en lengre tids planlegging og vurderinger var nå tiden endelig kommet for å hente sykkelen fra sin midlertidige dvale. Transportkapasitet og mannskap var på plass, det samme var utstyr, overnatting og forpleining var også ordnet.

Audi A6 med en ekte Shell tilhenger. God og trygg transport.
Audi A6 med en ekte Shell tilhenger. God og trygg transport.
Lasterampe fra Jula. Fungerte perfekt.
Lasterampe fra Jula. Fungerte perfekt.
Forhjulstøtte fra Biltema. Sørget for en stødig og god transport.
Forhjulstøtte fra Biltema. Sørget for en stødig og god transport.

Den 13. februar opprant med gode værvarsler langs hele strekningen vi planla å kjøre. Dvs i Stavanger regnet og blåste det kraftig, men det er jo normalt og må regnes som godt. Resten av veien var det varslet tørt og fint vær uten snø eller is av noe slag. Hele strekningen er på ca 1000 km, Stavanger- Rygge t/r. Vi planla å kjøre bort den første dagen med retur dagen derpå.

Vi startet klokken 0730, Arvid altmuligmann og jeg. Turen gikk uten viderverdigheter av noe slag, kanskje med unntak av inntak av Statoil pølser «En wiener for en tier». Men egentlig for lite å lage noe sak om. Klokken 1625  ankom vi Rygge.

Guzzien ventet på oss. Slik har den stått siden oktober 2011. En slik lengre tids ståing var på ingen måte planlagt. Men jeg ble alvorlig syk vinteren 2012 og har ikke kunnet håndtere Guzzien på en god måte før nå.

Slik har Guzzien stått siden oktober 2011.
Slik har Guzzien stått siden oktober 2011.
Et etterlengtet gjensyn.
Et etterlengtet gjensyn.
Godt å være litt sammen. Klar til lasting.
Godt å være litt sammen. Klar til lasting.

Lasterampen fra Jula og forhjulstøtten fra Biltema fungert etter forutsetningene. Vi var to stykker og lastet med letthet den tunge sykkelen, den veier 235 kg, oppå tilhengeren.

Forhjulet ble trygt plassert i forhjulstøtta. Allerede da virket sykkelen å stå ganske støtt og godt.

Men vi tok selvsagt ingen sjanser og surret sykkelen etter alle kunstens regler. Dette ble det helt sikkert gjort i overkant mye av, men til gjengjeld fikk vi en bekymringsløs transport hjem.

På plass. Arvid altmuligmann tar ansvar for surring.
På plass. Arvid altmuligmann tar ansvar for surring.
Denne flytter seg ikke en millimeter.
Denne flytter seg ikke en millimeter.

En liten halvtime tok det å laste og surre sykkelen fast til transport hjem.

Så var det avgårde og besøke eldste dattera med mann og barnebarn og hunder .

Her sitter Bob og følger med.

Bob, Boston terrier og vennen hans, Panda.
Bob, Boston terrier og vennen hans, Panda.

Kvelden gikk i hyggelig lag. Pizza ble bestilt ( er noen klar over hva to pizza, to brus og noen dressingdråper egentlig koster?) Enten er jeg helt gått ut på dato og følger ikke med, men dette kostet altså kr 770,- fra Peppes Pizza. Heldigvis har Peppes Pizza sitt eget strafferegime med utgangspunkt i å levere all bestilt mat innen en time. De greide ikke det og straffen ble satt til femti prosent reduksjon av den opprinnelige pris. Men det skal de ha, pizza’en var god den.

Etter en god natt søvn, bare forstyrret av en hund som absolutt ville ligge under dyna, startet vi tilbaketuren til Stavanger tidlig neste dag. Sent på ettermiddagen nådde vi målet. Garasjen som skal bli Guzzien’s hjem den neste tiden.

Sykkelen ble losset uten problemer og hengeren returnert til Shell på en god og verdig måte.

Endelig fremme. Ett overblikk over sitt nye hjem.
Endelig fremme. Ett overblikk over sitt nye hjem.
Staselig dame.
Staselig dame.

Sykkelen er original i hovedtrekk. Tank og deksler ble lakkert rundt 1980, sal ble trukket om ca -95. Dette er den andre vindskjerm jeg har på, ekte vare, den andre ble pensjonert. Bagasjebrett og bagger er fra Craven. Resten er slik jeg overtok sykkelen i 1977, unntatt at rammen er malt svart, den var tidligere hvit.

Slettes ikke verst for en førtien år gammel sykkel.

Men nå begynner oppussingsarbeidet.

Moto Guzzi V7 850 GT 1973 Extreme Makeover Guzzistyle.

På besøk hos en ekte skjønnhet, V7 Sport 1972

I løpet av mine undersøkelser for å finne ut hvordan en restaurering best skulle utføres, fikk jeg følgende tips: Reis og besøk Jack-Ivan Bråten og ta en titt på sykkelen hans.

Så, en regnfull søndag i februar, midt i mellom de heteste sendingene fra Sotsji-OL, tok jeg kontakt med Jack-Ivan og lurte på om jeg kunne komme og se på sykkelen hans.

» Du får bare komme med en gang,» sa Jack-Ivan. Noen minutter senere fikk jeg se dette:

Denne skjønnheten stod og ventet. Moto Guzzi V7 Sport 1972.
Denne skjønnheten stod og ventet. Moto Guzzi V7 Sport 1972.

Et praktfullt eksemplar av en V7 Sport 1972 modell.

En entusiastisk og hyggelig eier hadde trillet frem denne sykkelen fra vinteropplaget. Han forteller om girspak og fotbremser som alle jo vet er plassert omvendt på denne sykkelen, eventuelt på den riktige måten, litt avhengig av hvem man spør. Alt ser ut til å være i perfekt stand. Akkurat denne modellen ble levert uten blinklys. Men med og uten blinklys, girspaker på feil side, dette er rett og slett en fantastisk vakker motorsykkel.

Eieren fortalte at han hadde fått tilbud om å kjøpe denne sykkelen i fjor av den forrige eieren. Den forrige eieren ville visst heller ha en Jaguar så da ble denne sykkelen overflødig og ble kjøpt av Jack-Ivan på flekken. Og han har ikke angret et sekund for å si det slik.

Jack-Ivan forteller at han har nå to sykler, eller egentlig tre,  i tillegg til den røde V7 Sporten har han en Griso, for tiden på vinterferie i Haugesund. I tillegg har han bestilt en V7 Sport til, grønn denne gangen. Denne nye, grønne V7 Sporten er øyeblikkelig klar til levering.

Men tilbake til den røde V7 Sporten foran garasjedøra. Sykkelen er praktfullt restaurert av Rolf Halvorsen ned til minste detalj. Eieren forteller at dette er en original sykkel, kjøpt ny i Norge. Produksjonsnummer 304.

To ting slår en med engang. Denne sykkelen er utstyrt med doble skivebremser foran.

Doble skivebremser.
Doble skivebremser.

Det andre er…påsetting av choke, direkte på forgasserene, vri om tenning og kabooohmm..motoren slår i gang og direkte vellyd stiger opp fra Lafranconi Competizione pottene som denne sykkelen er utstyrt med. Ingen tikking fra sylindertopper, bare en jevn bromming som bare Guzzi kan. En jevn og kontrollert skjelving går ildfullt gjennom sykkelkroppen, det er ingen tvil, en vaskeekte italiensk sportsykkel fra syttitallet har våknet og ber forventningsfullt og med lengsel om å bli tatt med ut på tur.

Forberedelse til start. Choke sitter på hver forgasser.
Forberedelse til start. Choke sitter på hver forgasser.
For en lyd disse gir.
For en lyd disse gir.

Og på tur blir det. Jack-Ivan forteller at som femtiårspresang til sin bror, drar de begge, med både den røde og den grønne V7 Sporten, plassert bak i en Caravelle til Italia nå i juni, for å delta i det historiske Moto Giro d’Italia-løpet. Les mer om denne eventen her. http://www.motogiroitalia.it/english/indexenglish.html.

Et av formålene ved dette besøket var å prøve og danne meg et bilde av en glassblåst motor. Jeg var spesielt opptatt av hvordan resultat av glassblåsing av motoren ville fremstå i en helhet. Jeg vurderer nemlig enten en glassblåst motor eller en motor som er malt svart. Besluttningen er enda ikke tatt, men det går rykter i miljøet at enkelte fryser på ryggen med tanke på en malt motor.

Slik ser denne sykkelen ut med glassblåst motor.

Glassblåst girkasse og motor.
Glassblåst girkasse og motor.
Edel ingeniørkunst.
Edel ingeniørkunst.
Nærbilde av toppdeksel.
Nærbilde av toppdeksel.

Eieren forteller at han ikke har kjørt så mye V7 Sporten hittil. Hvorfor han i det hele tatt valgte en V7 Sport er litt utydelig idet han ikke har noen tidligere føringer eller noe langt forhold til Moto Guzzi. Men som han sier, er man først bitt av basillen så er man bitt og man har heller ikke noe ønske om å bli helbredet. ( Dette høres ut som noe Bram Stoker har skrevet om.)

En stolt eier. Jack-Ivan Bråten.

Stolt eier, Jack-Ivan Bråten
Stolt eier, Jack-Ivan Bråten

Vi skiltes vel forlikte og med forsikringer om ivertfall delta i Vårsleppet, Stavanger og Jærens flotte markering av at nå er våren her, arrangert av Bryne MC-klubb 1.mai hvert år, med start på Bryne. Går via Stavanger til Egersund og med retur til Bryne. Ønsker andre å delta i dette løpet, det eneste stedet i Norge der mc-folket kjører i kortesje og blir vinket frem av norske flagg og en entusiastisk tilskuerskare, er det bare å henge seg på der man måtte ønske.( …eller finnes det flere plasser i Norge med slike tilskuere?)OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stilig.
Stilig.
Flott sykkel.
Flott sykkel.

Historikk: I følge Statens vegvesen, kjøretøyopplysningen ble dette kjøretøyet først registrert i Norge i mai 2011. Fargen var da grønn i følge samme register. Sykkelen er derfor en import. Nærmere undersøkelser viser at sykkelen er importert fra Danmark og tidligere igjen, fra Italia. Til Norge kom den ca. rundt tusenårsskiftet.
Angående doble skivebremser. Alle V7 Sport jeg har sett tidligere har hatt doble trommelbremser. I følge Mick Walker «Moto Guzzi buyer’s guide» så ble noen sene modeller, -74 levert med doble skiver og også 1 1/2 sal.

Men ingen regel er uten unntak, denne sykkelen ble levert med originalt doble skivebremser som racing-ekstrautstyr. Dette må være uhyre sjeldent og eksklusivt.
.

Snart klart

En annen Guzzi i vinterdvale
En annen Guzzi i vinterdvale
Velutstyrt, bil, båt, vaskemaskiner, alt finnes her.
Velutstyrt, bil, båt, vaskemaskiner, alt finnes her.
Kontor og avslappings avdeling
Kontor- og avslappingsavdeling
Arvid altmuligmann
Arvid altmuligmann

Det var noen som lurte på hvordan det egentlig så ut i garasjen. Her er noen bilder som gir en viss pekepinn. Arvid altmuligmann ser altså slik ut.

Det begynner å nærme seg nå. Garasjen er nesten klar. Ryddet og klargjort etter beste evne.

motoguzziforum.no har jeg kommet i kontakt med flinke folk som er villige til å stille seg selv til disposisjon dersom jeg skulle trenge noe hjelp. Og det vil jeg trenge definitivt. Også gode råd og oppmuntrende tilrop vanket det på dette forumet.

Det viser seg faktisk også at sannsynligheten for en vellykket restaurering øker dersom man er medlem av eller i det minste støtter norsk Classic Racing Club, uten dem – ingen classic racing i Norge. De best anvendte kr.250,- i 2014!
http://crc.no/kontakt_oss/

Alt dette i følge CRC selv. Hvem kunne vel ant dette? Så for å være på den sikre siden må det bli et støttemedlemskap her.

Transport

Det er ikke bare bare å transportere en motorsykkel har jeg funnet ut. Jeg har i alle år kjørt lykkelig og uvitende på mine egne to hjul, uten å ense en tanke til alle de som fra tid til annen får stopp og må transportere tohjulingen på henger eller i en kasse eller kanskje på en båt.

Kassebil med baklift ville kanskje vært ideelt transportmiddel, men ganske dyrt. Egen mc-henger kunne vært bra. Men den nærmeste er lokalisert i Ålesund.

Konklusjon: Arvid altmuligmann stiller med Audi A6 stasjonsvogn med hengerfeste og firehjuldrift. Lukket henger leies på nærmeste Statoil stasjon. Pris kr 570,- pr døgn. Tur retur Stavanger-Rygge beregnes å ta to dager. Med gratis overnatting hos eldste datter og litt dikkedikk med barnebarnet, inkludert Youtube med avspilling av Guzzi med LaFranconi Competizione til allmenn forlystelse http://www.youtube.com/watch?v=3tjum8xSKTs blir dette en bra løsning.

For øvrig synes alle det er tøft at bestefar kommer på besøk på motorsykkel. Ja, om sommeren da. De virkelig tøffe gutta, de med istapper både her og der, mc-vinterkjøregutta skal få ha vinteren i fred for meg.

Når det nå ble henger som ble valgt oppstår jo det andre problemer som må løses. Hvordan få for eksempel en motorsykkel trygt og godt inn og oppå en henger, og deretter frakte den 50 mil?

Løsningen ble sammenleggbar lasterampe fra Jula til kr 699,- samt en bestilling til Biltema på forhjulstøtte til MC for kr 349,-. Dette i tillegg til nødvendige lastestropper for å surre sykkelen fast med, tror jeg skal være nok for å transportere sykkelen trygt fram.

Nå gjenstår faktisk bare å avtale tidspunktet for henting så er vi i gang. Framdriftsplanen sier oppstart demontering 3. mars.

I mellomtiden kan man for eksempel studere hvordan usannsynlige gode resultater oppnås ved polering av aluminium. http://www.poleringsguide.se/poleringsguide/

Jeg kjenner jeg begynner å glede meg skikkelig nå. Dette blir gøy.

Eller som italieneren sa etter at jeg påpekte det flotte resultatet etter hans restaurering: «Nice, but very, very expensive.»

Her er hans flotte sykkel.

En slik en vil jeg også ha.
En slik en vil jeg også ha.

Et garasje bilde til

I overkant velutstyrt.
I overkant velutstyrt.