Rengjøring av ymse slag

Tilbake nå til hovedoppgaven med å restaurere en gammel sykkel fra syttitallet. Noen ganger må man gå en omveg for å komme frem til målet.
I mitt forrige innlegg ble garasjebilen min introdusert. Jeg har brukt en del tid på den, nå venter jeg bare på en wire så regner jeg med at den er klar for Eu -kontroll.

I tillegg til jobben, ja, jeg har faktisk også en jobb, som for øvrig har vært svært krevende i det siste, har denne bloggen tatt mer tid enn først antatt. Å skrive og dokumentere er en ting, å ta gode bilder en annen. Opprinnelig benyttet jeg et Olympus Stylus 300 kamera med 3.2 megapixler. Knall, lite og godt kamera som jeg var godt fornøyd med. I begynnelsen. Etter hvert fotograferte jeg nærbilder av bolter og mutterer i alle fasonger og størrelser, men mange av bildene ble uklare og skuffende dårlig gjengitt. Kameraet taklet rett og slett ikke mitt bruksområde.

Jeg har ikkeno peiling på hverken fotografering eller kameraer. Men med ett søk på nettet, med en nærmere definering av mine ønsker, kom jeg frem til at et helt vanlig speilreflekskamera fint ville dekke mine behov. Å kjøpe nytt var uaktuelt, jeg skulle bruke det i garasjen jo. Etter litt søk og vurdering falt valget på et Pentax K200D, litt fordi det var et robust kamera, mest fordi det var til salgs i nabolaget. Ett tusen kroner fattigere, et kamera rikere, samt et besøk hos Clas Ohlson for innkjøp av minnekort som kan inneholde tusen bilder, minst, så var jeg klar for nye fotooppgaver. Mange innstillinger og knapper javel, men autofokus gjør underverker, det andre får vi ta litt etter litt.

Så har du en god PC- skjerm, så bare klikk på bildene og forstørr de slik du ønsker. Noen av bildene er jeg faktisk godt fornøyd med selv.

På motoguzziforum.no http://www.motoguzziforum.no/viewtopic.php?t=1692 forespurte jeg tidligere om råd angående rengjøring av små og store deler. Ett av tipsene jeg fikk var å gå til anskaffelse av en delevasker.
Dette hørtes umiddelbart ut som en god ide. Et av poengene med denne bloggen er jo å være åpen for nye ting og ikke minst tørre å prøve ut nye ting.
Så en flunkende nye delevasker, eller Partscleaner som det heter på svensk, ble innkjøpt på Biltema for den nette sum av kroner 799,-. Med pumpe, slange og pensel og det hele, så den ganske kuul ut.

I pakken var det også bruksanvisning og advarsler på alle kjente språk. Jeg leste bruksanvisningen og ble mer og mer forvirret. Karet som kunne ta opptil 20 liter, måtte ikke fylles med væsker med brennpunkt under 140 grader stod det. Det måtte også kun benyttes av vannløslige tvættmiddel. Jeg kjente ikke til noe stoff med så høyt brennpunkt eller flammepunkt unntatt vann, og Zalo er vel vannløselig. Hæ? Skal jeg bruke vann og Zalo. Er det noe jeg ikke skjønner her? Er de kognitive evnene blitt helt borte? Hm..

Ok, nye ting skal prøves, ikke sant? Vel, vann og Zalo ble helt opp i delevaskeren. Så begynte det videre rengjøringsarbeidet.

Partscleaner fra Biltema
Partscleaner fra Biltema
Ingen over, ingen ved siden, Zalo takes it all
Ingen over, ingen ved siden, Zalo takes it all
Slange med pensel
Slange med pensel
Ser jo bra ut
Ser jo bra ut
Resultatet med Zalo og iskaldt vann
Resultatet med Zalo og iskaldt vann

En time senere. Vannet som ble tappet i karet kom fra hagespringen. Iskaldt. Zalo er Zalo. Iherdig rengjøring gav et resultat. Ikke et godt resultat riktignok. Fingrene ble kaldere og kaldere. Til slutt føltes de helt følelsesløse ut inni i latexhanskene. Fingrene ble blå. Det samme ble humøret. Gram i hu og motløs la jeg hele Partcleaner ideen til siden og lengst bak i garasjen. Hadde jeg truffet skogskatten på vegen hjem den kvelden, så hadde den fått et tupp i ræ…

Noen ideer dukket opp. Hva med å montere en varmekolbe i karet? Flere ideer kom opp og like mange ble forkastet.

Jeg snakket med flere presumptivt erfarne hobbymekanikere. Delevasker er bare noe tull, sa de. Det eneste som duger er White Spirit i et kar. Vask og skyll etterpå var rådet.

Var det så enkelt? La meg introdusere denne …

Kraftigere lut må til, dvs. ikke lut, men White Spirit
Kraftigere lut må til, dvs. ikke lut, men White Spirit

Eller skal vi heller si dette?

Store mengder white spirit
Store mengder white spirit

Jeg gikk til innkjøp av fem dunker med White Spirit med fire liter i hver. Her skal det bli andre boller, og ikkeno slinger i valsen osv., osv. Europris hadde av alle ting kampanjepris på White Spirit akkurat den uken jeg ønsket meg masser av væsken. 79,- kr pr fireliter dunk er jo rene røverkjøpet.

Før
Før
..og etter.
..og etter.
Pensel fra Europris, tannbørste fra Kiwi.
Pensel fra Europris, tannbørste fra Kiwi.

Dette var jo helt klart det eneste riktige å gjøre. Plutselig fungerte Partscleaneren helt optimalt. Noen ganger var det lurt å bruke den medfølgende penselen med innebygget overrisling av White Spirit, andre ganger lurt å bare vaske med pensel og på mer vriene steder, tannbørsten.

Jeg undersøkte litt på nettet hva White Spirit egentlig var, uten å bli særlig klokere. Brannfarlig og ikke drikk det, stod det. Men det visste jeg for så vidt fra før. Ett annet tips var at White Spirit kan gjenvinnes mange ganger, dvs, så lenge væsken er klar, så er løsemidlende fremdeles intakte. Så bare filtrer den klare væsken så mange ganger du egentlig ønsker over i nye kar. Det ser ut for at jeg har fått meg White Spirit for resten av livet.

Men alt var ikke fryd og gammen. En gnagende følelse av at alt ikke ble så rent og pent som ønskelig. Noe manglet fremdeles.

På nettet kommer jeg fra tid til annen over forskjellige ideer og forslag til rengjøring og pussing. Cola skal være bra, sølvpapir tar visstnok rust, ultralydvasker skal være god på små deler, forgassere er for øvrig aktuelt å prøve dette på senere for min del. Et annet stoff som stadig blir lovprist er sitronsyre. Sitronsyre. Det høres mer ut som noe min mor bruker i nordlandskaker, men la gå.

Sitronsyre fra Santa Maria
Sitronsyre fra Santa Maria
Klar til innsats
Klar til innsats

Et dertil egnet lite plastkar ble fylt med helt alminneligt vann. En pose med sitronsyre inneholder 30 gram. Karet mitt rommer sånn cirka 4 dl. Halvparten av posen tømte jeg i karet uten annen forklaring enn at jeg synest det er passe.

Delene ble deretter lagt opp i karet. De ble liggende der i 24 timer.

Før
Før
Etter
Etter
Nærbilde av bolten
Nærbilde av bolten
Jålemutterene over svingarmsbolten
Jålemutterene over svingarmsbolten
Prosessen i plastboks
Prosessen i plastboks
Kjemi happens. Aktivitet i karet
Kjemi happens. Aktivitet i karet
Mye kjemi her. Bobler overalt
Mye kjemi her. Bobler overalt
Jålebolter under prossessering
Jålebolter under prosessering
OK, flere ting sitronsyrevaskes. Verktøy og eksosrørholdere
OK, flere ting sitronsyrevaskes. Verktøy og eksosrørholdere
White spirit duger på mange ting fremdeles
White spirit duger på mange ting fremdeles
Løser opp på vanskelige steder
Løser opp på vanskelige steder

 

 

Vasket med white spirit og pusset lett med stålull
Vasket med white spirit og pusset lett med stålull
Også verktøy Originale
Også verktøy Originale

Som man kan se på bildene så skjer det saker og ting i plastkaret. Akkurat hva, vet jeg ikke, men det virker.
Skitt og flekker løser seg opp. Også maling. På noen av delene har jeg jukset litt. Delene har etter behandlingen i sitronsyrekaret, blitt vasket med White Spirit og også pusset lett. Poenget er at alt går lett av – Ganske facinerende i grunnen. Delene er nå klare for pussing og polering. Det blir artig, men ikke riktig enda. Alle deler må vaskes og rengjøres først.

Som en kuriositet kan det nevnes at sitronsyre er blitt fjernet fra dagligvarebutikker i Sverige. Ikke fordi det er ekstremt virksomt som rengjøringsmiddel, men fordi narkomane bruker stoffet til å løse opp heroin i.

Men sitronsyre er ett naturprodukt og helt ufarlig i alle henseender, unntatt heldigvis mot smuss.

Hvem skulle vel trodd….?

Hvem skulle vel trodd at utbedring av en gammel Ford Explorer 1993 skulle være nødvendig for å restaurere en enda eldre Guzzi? Men sånn er det. Dvs. helt nødvendig er det kanskje ikke, men behovet for en garasjebil meldte seg litt etter litt som prosjektet skred frem.

Jeg kjøpte denne Exploreren i 2008. Den var da ganske sliten etter rustangrep, men motor og drivverk var ganske bra. Kilometerstanden var ikke avskrekkende. Exploreren ble fikset og satt i stand med bla. nye kanaler.
Deretter tjente den meg trofast helt frem til 2012, de siste året som diverse, flyttebil etc for mine barn og båtoppussingskamerat.

Vinteren 2012 ble jeg syk og Exploreren begynte å lekke vann i mengder. Jeg var overhodet ikke stand å tenke på noe vedlikehold, langt mindre reparasjoner. Omsider fikk jeg noe hjelp til å sjekke bilen nærmere. Det viste seg å være en gåen vannslange og en vannpumpe som hadde tatt kvelden.

Exploreren ble fikset, men også stående stille. Den gled stille og rolig ut av tankene og var ikke med i noen som helst fremtidsplaner. Jeg syntes den var litt for god til å sendes på dynga, så jeg prøvde å selge den eller mer riktig å gi den bort i bytte med vrakpanten. Men ingen ville ha bilen. Så den ble fremdeles bare stående.

Men så, da Arvid altmuligmann og jeg reiste bort i februar for å hente gammel-Guzzien, les mer om dette i et tidligere innlegg, Et etterlengtet gjensyn, kom vi i snakk om Exploreren som bare stod parkert. Nå var vi jo faktisk to sjåfører og hadde en mulighet til å få kjørt bilen fra Rygge til Stavanger. Dette var ikke i mine planer, men ideen hørtes umiddelbart litt god ut. Jeg visste ikke engang om Exploreren var i kjørbar stand eller om den gikk overhodet. Kontakt ble opprettet med reparatøren, joda bilen var OK den, utenom batteriet og en heidundrende overledning. Batteriet kunne fikses, og lyset innvendig kunne kobles ut, så var bilen fullt kjørbar, mente han. Og Arvid hadde med seg verktøykasse og også slepetau; Så hva kunne gå galt?
Svaret var ingenting kunne gå galt. Exploreren gikk som en drøm fra Rygge til Stavanger, en strekning på ca 50 mil, etter å ha fått nye vindusviskere og vinduspylerveske.

På veg til Stavanger
På veg til Stavanger
God og pen bil
God og pen bil, Mazda CX5

Ingenting galt med Maxda CX5. Men helt ny bil og med matchende hvite skinnseter, berre lækkert for øvrig, fikk samboeren angstanfall med tanke på hva som kunne komme av oljeflekker og lignende inn i bilen.

Vel fremme ble Exploreren sendt til PKK, også kalt EU kontroll for et nærmere bekjentskap med det norske regelverket. Som vi vet er dette ikke til å spøke med, ikke overhodet. Resultatet var nesten oppløftende, bortsett fra en ting; tverrammen foran var oppspist av rust. Å skifte denne kostet skjorta eller i hvert fall tre ganger mer enn hva bilen var verd. Skulle den ende på dynga likevel? Gode råd måtte være billigere. Arvid altmuligmann kjente noen som kanskje…Kontakt ble opprettet med Nevlands Bil og Karosseri i Stavanger. Jo, de hadde litt lite å gjøre på akkurat nå. Stavanger hadde jo vært snø-og isfattig i hele vinter, liten bulkefrekvens med andre ord. Jo, ja, kanskje de kunne lage et godt tilbud, men da måtte de få inn bilen akkurat nå, med en gang. Hele jobben skulle koste 12 000. Som sagt, så gjort.
Tverrammen ble skiftet på rekordtid.

I tillegg påpekte regelverket dårlige lys foran, samt dårlig bremse-effekt på håndbrekket.
To nye reflektorer ble bestilt fra Aarnes amerikanske bildeler, de leverer alltid, samt håndbrekk-wire og som vi oppdaget selv, sjakkelen til bakre fjørbladfeste som var gåen.

Totalt kommer dette på under 15 000 kroner. Alternativet hadde vært å kjøpt en billigbil av noe slag. Men nå blir det fremdeles automat og firehjulstrekk. Samt amerikansk komfort.

Utbedring pågår
Utbedring pågår

Explorer april 2014 og Shadow 041

Bakre venstre håndbrekkswire må skiftes
Bakre venstre håndbrekkswire må skiftes

RExplorer april 2014 og Shadow 043
Rammen stålbørstet, pusset delvis med smergel, i hverfall der Arvid sjekker, påført to lag rust-eter fra Biltema, samt tectylmasse, også fra Biltema. Det ser jo litt profft ut.

Ny reflektor
Ny reflektor
Begge reflektorer er nye. Grunnet og lakkert også
Begge reflektorer er nye. Grunnet og lakkert i fronten også
Noe rust i kanaler
Noe rust i kanaler

Samtidig som nødvendige reparasjoner utføres, pusser jeg rust. Kjedelig, kjedelig, kjedelig.

Ennå mange mil igjen
Ennå mange mil igjen
4x4, også lavserie. Kobles manuelt inn.
4×4, også lavserie. Kobles manuelt inn.
AC og greier
AC og greier
Myyke seter
Myyke seter
Ingen Explorer uten ekte Harry-terninger
Ingen Explorer uten ekte Harry-terninger

Explorer april 2014 og Shadow 058

Garasjebil så god som noen
Garasjebil så god som noen

Garasjebil, eller hagehentetingbil, flyttebil, dra i båt- og fiskebil. Mulighetene er mange.
Explorer var en dyr bil da den kom. Denne kostet over femhundretusen i 1993. Den er bare litt for tung, har litt for mange hester og litt for mye kubikk. Hestekrefter er for øvrig 156, ganske dovne hester.
Største ulempen med denne bilen er en ganske uøkonomisk V6 motor på 4l. Normalt forbruk, 1.5 l på mila, 1.1 på langkjøring. På den annen side er motoren nærmest uslitelig. Har du en Explorer så kan den gå langt, husk å skifte filter og olje i girkassen for hver 100 000 km.

Og altså nå snart, bistandsbil for Moto Guzzi. Heldige bilen.