Polering av aluminium

Nå begynner en del av restaureringsarbeidet som jeg har sett frem til og gledet meg til.

Alle deler er blitt vasket og rengjort og er nå klar for en videre bearbeiding. På den svenske siden Poleringsguide.se fant jeg mye nytting informasjon og en god og instruktiv beskrivelse på hvordan selve jobben skulle utføres. Får jeg bare halvparten så godt resultat som han kan vise til her, så blir jeg kjempefornøyd.

Han beskriver detaljert om de forskjellige stegene i prosessen angitt med bilder og tekst. Grunnprinsipper, poleringstips, våtsliping og verktøy, alt blir grundig beskrevet. Men det viktigeste av alt blir også underskrevet kraftig, nemlig tålmodighet. Det finnes ingen snarveg til målet, bare tålmodighet.
Siden jeg nå besitter en del tålmodighet bør alt ligge til rette for ett godt resultat. Men la oss se nærmere på hva svensken forteller oss.

Først av alt, alt utstyr er kjøpt på Biltema eller hos Clas Ohlson eller kanskje Jula. Ingen dyre spesialverktøy er nødvendig.
Enkel bormaskin, 3M lammelbørster, poleringskiver, nylonpoleringskiver. Smergelpapir i forskjellige finhetsgrader. 180, 240, 400, 600, 800, 1200, 1500 til 2000. Poleringsvoks, grovt og fint, glansvoks, og til slutt hardvoks.

Hele teorien eller grunnprinsippene som han kaller det, består av å starte med det groveste, eks. fil eller rondell om nødvendig, deretter gå små steg opp på finhetsgraden slik att alle ujevnheter blir pusset bort. Man kan velge å slutte etter 800 papiret eller bare fortsette videre opp mot 2000 papiret, avhengig i hvor mye arbeid man vil legge i det. Jo mer arbeid som legges ned, jo bedre resultat sier vår venn, svensken.

Men aller først må det avgjøres hva som er aluminium og hva som er stål. For de av oss som av og til bare funksjonerer i nedre normalområde er det en enkel og grei metode. Nemlig magnettesten.

Skjerm-rustfritt stål. Magneten sitter på.
Skjerm-rustfritt stål. Magneten sitter på.
Overføring av stål, resten er aluminium
Overføringstag av stål, resten er aluminium

Enkelt og greit. Det er ikke godt å se forskjell på stål eller aluminium, spesielt ikke når begge er godt korrodert etter mange år tjeneste. Men magneten avgjør dette med letthet. Og altså, magneten sitter ikke fast på aluminiumen.

Så etter at delene nå var sjekket på denne måten og aluminiumen var sortert for seg, var det bare å dra på shopping.

Samlet innkjøp
Samlet innkjøp
Gummibeskyttelse i skrustikka.
Gummibeskyttelse i skrustikka.
Utvalgte deler
Utvalgte deler
120-240-400  som første forsøk
120-240-400 som første forsøk
Avstandsstykke, motorfeste
Avstandsstykke, motorfeste

Da starter vi.

Undervegs
Undervegs
Fortsatt undervegs
Fortsatt undervegs
Sammenligning behandlet - ubehandlet
Sammenligning behandlet – ubehandlet

Våtslipepapir ble innkjøpt på Biltema og på Jula. Det viser seg at papir med finhetsgrad på 1200 og oppover ikke er helt enkelt å få tak. Biltema hevder at de har dette, men i rotet på Biltemas avdeling i Stavanger er dette umulig å finne. Lure hoder hevder at båtforretninger fører riktig type slipepapir. Jeg får sjekke dette litt nærmere. ( I ettertid har jeg funnet ut at Bilxtra fører som det heter, både 1500 og 2000 papir)

Nærstudium etter 3 timers arbeid
Nærstudium etter 3 timers arbeid

Dette her tok meg nesten tre timer. På ingen måte effektive timer, timer med å gå ut å sjekke været, kommer det ikke snart noen på besøk i garasjen funderinger, hviletimer etc.
Jeg syntes ikke jeg fikk dette helt til. Begynne med grovt og jobbe seg oppover javel, men ingen sa hvor dørgende kjedelig dette er uten avbrytelser eller uten å få en fremgang som kunne varme en stakkar. Og hvor ble det av tålmodigheten forresten?

Noen justeringer må til.
Første justering, snakke litt med Arvid. Hva kan garasjen by på mon tro? Jo, en batteridrevet Dewalt med lammeller i grovhetgrad 100 og 180.

Et nytt forsøk gjøres, nå med broren til avstandstykket. Samme prosedyre, samme fremgangsmåte.

Samme resultat ble nå oppnådd på bare en times tid. Riktig verktøy er avgjørende for et godt resultat.

Men, jeg er enda ikke fornøyd. Det er viktig å få absolutt alle merker og hakk i aluminiumen radert bort allerede med det groveste papiret. Dvs lammeller og Dewalt utstyr. Det viser seg at nesten usynlige hakk og riper er vanskelig å fjerne, selv med mye pussing med finere grovhetsgrad.
Mine forsøks-stykker har tross alt blitt utsatt for over 40 år med steinsprang og andre uhumskheter. Dette gir en del ekstraarbeid, men denne jobben må bare gjøres.

Begge avstands-stykkene sammen.
Begge avstands-stykkene sammen.
Shopping hos Biltema.
Mer shopping hos Biltema.
Lammellbørste, grovhet 100 på drill.
Lammellbørste, grovhet 100 på drill.
Sluttet ved 800 papir.
Sluttet ved 800 papir.

Så det var bare å begynne fra start igjen. Nå tok jeg det helt pø om pø. Først lammeller på Dewalt. Grovhet 100. Så grovhet 180, fremdeles på Devalt . Etter hver omgang, en nøye undersøkelse under godt lys og med briller på. Alle merker og fordypninger må fjernes helt og holdent med det grove papiret.

Så over til våtslipepapir. Arbeidstykket fastklemt i skrustikke med gummibeskyttelse. Etter hver omgang med våtslipepair, en grundig sjekk med briller og godt lys.

Nå føltes det hele mer riktig ut. Etter hvert papirskift så ble materialet litt glattere og litt finere. Og troen på et godt resultat økte.

Arvid hadde tatt turen til en båtforretning og faktisk fått fatt i et 1200 papir som hverken Jula eller Biltema greide å fremskaffe i sine butikker. Via andre kanaler kom jeg også i kontakt med en profesjonell lakkerer (og Jaguar restaurerer på fritiden). Han holdt på å dåne da jeg viste han hvilket utstyr jeg hadde. Ikke bra, ikke bra i hans verden. Men kanskje bra nok i min. Uansett, så forsynte han meg med en boks Autosol Cream Polish med undertittel Kromglans samt ett 2000 papir i proff utgave.

2000 papir, proff utgave.
2000 papir, proff utgave.

Så var det bare å fortsette. Ved bruk av 1200 papiret kom en nedtur. Hele aluminiumstykket ble grått og matt. Fra litt blankt og fint til en gråhet som ligner uværskyene som av og til, faktisk ganske ofte, henger over Stavanger, og demper humør og livsglede.(Og forøvrig gir endeløse mengder med regn.)

Normalt, sa min nye venn, lakkereren, og tenkte på poleringen. Fortsett og fortsett. 2000 papiret ble tatt i bruk. Vann og papir, dvs. papir var vel strengt tatt ikke 2000 grovheten laget av, mer skummgummi av noe slag. Uansett, puss og puss. Og husk vannet.

Til slutt anså jeg pussingen som fullbrakt. Nye vurderinger og undersøkelser under godt lys gav hele tiden det samme resultatet. Arbeidstykket så fint og jevnt ut, ingen hakk eller skraper av noe slag var lenger å se.

Tiden var kommet. Vår venn svensken skrev at polering med voks der glansen åpenbarte seg på en småmagisk måte, var verdt hele prosessen.

Så en smule andaktstemt skred jeg så til verket. Utstyrt med poleringskive fra Biltema, montert på den etter hvert så kjære Dewalt, og med den hvite poleringsvoksen som poleringskiven ble solgt sammen med, startet jeg så på denne høytidstunden.

Og landet med ett brak. Trådene i poleringsskiven fløy til alle kanter og stod som en sky rundt meg, poleringsvoksen hadde ingen som helst virkning så vidt jeg kunne se. Faen og. Det hele så rimelig mislykket ut. Rolig nå. Pust sakte inn og ut. Tenk bare litt.

Ok. Frem med Autosol-boksen. Legg ett tynt lag på aluminiumen. Skift batteriet på Dewalt. Prøv igjen.

 

Autosol Cream Polish gjør susen.
Autosol Cream Polish gjør susen.

Og nå, ett lite under. Plutselig begynte arbeidstykket å skinne. Glansen kom frem sakte og uskyldsren. I takt med pulsen min vokste det frem den vakreste metallbiten du kan tenke deg. Med nesten overjordisk glans bergtok dette meg fullstendig. Med stor iver gjorde jeg ferdig det ene stykket og tok det andre i samme slengen. Tenk at man kan oppleve lykken sammen med en metallbit. Nå skulle eksen hørt meg.

Ja, en liten høytidstund ble det. Jeg må derfor også sende en vennlig tanke til og takke min nye venn, lakkereren.

Og se, her er resultatet.

Vakkert.
Vakkert.
Disse småstykkene ser hva som er i vente.
Disse småstykkene ser hva som er i vente. ..og de gleder seg.

Dette tåles å se flere ganger. Før og etter bilder er alltid populære.

Avstandsstykke, motorfeste
Avstandsstykke, motorfeste
Vakkert.
Vakkert.

Hele denne prosessen tok ganske lang tid. Få tak i utstyr, faktisk skjønne hvordan ting skal utføres og fysisk utføre tok mye lenger tid enn jeg opprinnelig hadde trodd. Men når jeg nå ser resultatet så er det helt klart verdt det.

Mange smådeler på Guzzien skal poleres opp. Noen deler som jeg opprinnelig hadde til hensikt å polere, kommer ikke til å bli det. Ganske enkelt fordi resultatet kommer til å bli for godt, for blankt, for fake om du skjønner. Eller med ett annet ord, riktig restaureringsnivå.

Når det er sagt, dette kommer til å bli knall. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Ryktet sier at motor og girkasse allerede er tatt under full overhaling. Den gamle damen kommer til å bli feiende flott når hun en gang gjenoppstår.

 

Moto Guzzi V7 850 California 1972, Haugesund

En vakker maidag bestemte Guzzi-klubben på Nord-Jæren seg for å ta en tur og besøke Haugalandet veteran mc for felles nytte og hygge og det hele. Haugalandet ventet på oss ved ferjekaien i Arsvågen, Bokn.

Der stod også denne spesielle damen.

Moto Guzzi V7 850 California 1972
Moto Guzzi V7 850 California 1972

Dette er en Moto Guzzi V7 850 California 1972 modell. Sykkelen eies av Lars-Erik Sandved fra Haugesund. Han forteller at dette er en original norsk sykkel, en av tre 850 California 1972-modeller som ble solgt av Morten Maager.

Han forteller videre at han kjøpte sykkelen i 1981. Kjøpsprisen den gang var 12 500 kroner. Lars-Erik kan trøste seg med at det er sannsynligvis det beste kjøpet han noensinne har gjort, i hvert fall med tanke på kjøretøyer. Sykkelen er i dag verdt det mangedobbelte.

Den har hatt en omskiftelig tilværelse før den kom i gode hender hos Lars-Erik. Sykkelen ble opprinnelig solgt til Hvittingfoss og tilbrakte barneårene der. Hvor den havnet etterpå vet ikke Lars-Erik. Men han vet at en far og sønn kjøpte sykkelen i Bergen noen år senere. Da stod den mosegrodd og fæl oppetter en vegg i regnfulle Bergen. Vi snakker her før 1981. Far og sønn prøvde etter beste evne å tilbakeføre denne flotte sykkelen til fordums prakt, men lykkes ikke og gav opp hele prosjektet.

Det var altså da Lars-Erik Sandved kom inn og sikret seg denne sjeldne sykkelen.

Vakkert.
Vakkert.
Kraftig sidestøtte.
Kraftig sidestøtte.

Han forteller at lite mekanisk er skiftet på sykkelen. Unntatt er kardangklokken. Dvs pinjong og drev inne i huset. «Da jeg kjøpte sykkelen hylte og skreik det allerede stygt der inne. Men jeg ble fortalt at det bare var sånn på gamle Guzzier og gjorde derfor ingen ting med dette», sier han lett oppgitt. Dette var selvsagt rammlende feil. Lyden ble bare verre og verre. Men det holdt til 2003, men det gjorde ikke Lars-Erik. Han fikk nok av ulyden og sendte hele kardangklokken inn til overhaling. Der fikk han beskjeden om at alt innhold i kardangklokken i grunnen var helt og totalt utslitt. Hvordan sykkelen i det hele tatt gikk, overgikk langt verkstedets fatteevne. «Jeg mistenker at det rett og slett tidligere ikke hadde vært olje på kardanghuset», sier Lars-Erik videre.

Lars-Erik Sandved monterte sidevogn på sykkelen da barna var små. I fra 1983 til 1995 var sykkelen utstyrt med sidevogn. Turen med sidevogn gikk rundt omkring i Sør-Norge. Oslo, Sørlandet og Østlandet fikk alle besøk av ekvipasjen. Hvilket syn det har måttet vært? Moto Guzzi 850 V7 850 California med sidevogn, far kjører, mor sitter bakpå, to barn i sidevogna. Hui og hei.

KN California? Separat KN-filter på hvert innsug.
KN California? Separat KN-filter på hvert innsug.

Siden, da barna ble større og ikke ville sitte i sidevogna lenger, utrolig nok, bygde Lars-Erik sykkelen om slik at hans kone kunne bruke den. Den fikk dagens fargedrakt, godkjent for damer, og ble generelt pusset opp. Oppussingen skjedde i perioden 1995 til 1997.

Det gamle luftfilteret og inntaket ble fjernet og hvert inntak fikk sitt eget KN-filter, derav betegnelsen på siden. Større batteri er også satt inn. Sikrings-boksen ble plassert i en av verktøyboksene, tennings-låsen ved siden.

Tenningslås og sikringsboks.
Tenningslås og sikringsboks.
Nye potter.
Nye potter.

Senere, i 2011, ble nytt eksosanlegg montert, innkjøpt fra Tyskland. Tverr-røret mellom pottene ble fjernet og Lars-Erik mener at sykkelen nå går bedre. Stifttenningen har han beholdt.

Bremsene foran var opprinnelig noe triste greier. Selv med LS4, altså doble tromler foran var bremsene ett sorgens kapittel. Lars-Erik forteller at han fikk lagt nytt belegg på bremsene og at de nå ikke er å kjenne igjen. Han er rett og slett fornøyd med bremsene.

LS4. Doble bremser framme.
LS4. Doble bremser framme.

Gamle blinklys ble fjernet, nye montert i hver sin styre-ende. Noen ombygging av topper til blyfri bensin er aldri blitt foretatt. «Om det trengs eller ikke, den får en skvett bly-erstatning i ny og ne», sier Lars-Erik.

Blinklys og blinklys-bryter.
Blinklys og blinklys-bryter.

Sykkelen kommer opprinnelig med blanke fram- og bakskjermer utført i rustfritt stål i kjent USA-må-like-meg stil. Skjermene har nå derimot fått samme fargen som tank og deksler.

Frem til 2006 kjørte kona sykkelen, Lars-Erik kjørte selv Moto Guzzi LeMans I.
Men, på grunn av sykdom måtte kona oppgi mc-kjøringen. Så Lars-Erik beslutte å selge sin gamle sykkel og selv overta Californian. Et valg han nok i dag slettes ikke angrer.

Sykkelen har i dag gått ca 75 000 km. I Guzzi kretser er dette knapt nok til å komme i konfirmasjonsalderen. Mange gode år igjen der.

California dashbord. Original kilometerstand.
California dashbord. Original kilometerstand.

Sykkelen fremstår i god brukstand. Med vindskjerm og ekstra-lys samt bager er dette en flott sykkel. Lyden fra pottene er Guzzi-aktig og mektig, passer godt til denne sykkelen. En god sal i velkjent California stil og et bredt styre gir en oppreist sittestilling som innbyr til mange og lange mil på vegen.

Lars-Erik Sandved
Lars-Erik Sandved

Historikk:
Ett søk hos Statens vegvesen viser at sykkelen ble registret i mars 1973. Som sagt er derfor dette en original norsksolgt sykkel. Ikke mange av de lengre.
Noen fargekode er ikke oppgitt.

 

PS. Vi hadde for øvrig en fantastisk flott dag sammen med Haugalandet veteran mc.

Oppsummering så langt

Status pr i dag er følgende: Hele sykkelen er demontert. Det vil si at fremdeles er det mindre ting som ikke er demontert. Trommelbremser for eksempel. Hjul, lager i svingarmsgaffelen, støtdemperere foran er heller ikke demontert. Men, jeg vil heller ikke demontere de nå. Ikke er det nødvendig enda heller. Jeg er litt redd for å miste deler, eller å la de legge og slenge uansett hvor godt jeg merker og katalogiserer de. Det er rett og slett ikke nødvendig å demontere mer foreløpig

Rammen er rein, alle deler som skal lakkeres svart er for så vidt klare til lakkering. Jeg vet hvilket lakkeringsverksted jeg skal forespørre og sjekke opp nærmere. En lakkering skal uansett ikke utføres før til høsten. Det samme gjelder for tanken og alle sidedekslene. De trenger ikke å bli lakkert før vinteren 2015.

Jeg begynner også å få en oversikt over hvilke nye deler jeg trenger. Lager og slikt kjøpes lokalt, alle andre deler vil jeg kjøpe hos en forhandler slik det ser ut nå; Potter, eksosrør, bager, ekstralys, wire, el-kabling, pakninger, etc etc.
Det eneste som jeg ikke har løst riktig enda er montering av en større dynamo. Jeg ønsker å gå opp fra 300 watt til 600-700 watt.

Motor og girkasse står nå klar til overhaling, sammen med kardangklokken. Rolf Halvorsen på Gjøvik har sagt seg villig til å overhale både motor og girkasse, komplett overhaling vil det si. Motor og girkasse vil være ferdig overhalt i løpet av høsten eller tidlig vinter. Motoren skal også lakkeres svart.

Rolf Halvorsen, Guzzi-guru
Rolf Halvorsen, Guzzi-guru
Motor, girkasse og kardang samt svingarmsgaffel
Motor, girkasse og kardang samt svingarmsgaffel
På plass for en biltur til Gjøvik
På plass for en biltur til Gjøvik

I påsken kom så Rolf Halvorsen og hentet motoren og alle de andre delene han skal se nærmere på. For å overhale hele drivlinjen tok han med seg svingarmsgaffelen også. Dette blir bra.

Jeg måtte også benytte anledningen til blant annet å vise han sprekkene i bakhjulet som hadde forskrekket meg slik tidligere.

Nå var det nok ingen tvil lenger. Rolf Halvorsen bekreftet mine verste antagelser. Dette var sprekker, alvorlige sprekker. Hjulet må kasseres og nytt hjul må kjøpes inn. En mager trøst er det at det er godt med tilbydere på nettet som har et bakhjul eller to for mye.

Det er sprekker
Det er sprekker

Men, alt i alt synest jeg det har gått riktig bra så langt. Sykkelen ble hentet i februar og demonteringen startet like etter. Både bil og kamera har følgt med på denne ferden og er blitt oppgradert. Og ingen ting er blitt ødelagt så langt i prosessen.

Nå starter den andre delen. Oppussing og oppbygging av en helt ny, gammel sykkel.

Jeg gleder meg…