Rustfrie skjermer?

Tidligere har vi studert nøye hvordan aluminium skal poleres opp. Min sykkel er utstyrt med blanke og fine fram- og bakskjermer. Ikke kromet som en kanskje skulle tro, men ekte rustfrie stålskjermer.

Du lurer kanskje på hvordan jeg vet dette? Jeg ser ikke forskjell på krombehandlet stål eller rustfritt stål. I hvert fall ikke i utgangspunktet. Men litt etter litt så kan man se forskjell på noe som er krombelagt og rustfritt stål. Krombelagt overflate ruster i sprekkene, i rusfritt stål er det, bare sprekker  eller mer korrekt, riper. Dessuten har noen fortalt meg at skjermene er rustfrie.

Krombelagte overflater kan jeg pusse så de skinner som bare det, men er kromen borte på enkelte områder så må det bare kromes opp på ny. På et dertil egnet verksted.

Med rustfritt stål er det annerledes. Her gjelder mer pussing og polermetoden.

La oss se litt nærmere på skjermene og hvilket utgangpunkt jeg har.

Framskjerm
Framskjerm
Bakskjerm, under salen.
Bakskjerm, under salen.
Bakskjerm, under baklys og skiltplate.
Bakskjerm, under baklys og skiltplate.

Det er noe forurensing i skjermene. Det er merker etter årelang slitasje. Prikker og flekker etter maling, både spraylakk og god gammeldags bengal-lakk. I tillegg er det riper og merker etter steinsprut, samt ripemerker etter vask og polering.

Men når alt dette er sagt så er faktisk skjermene i god stand. Guzzi lekte aldri at de laget motorsykkel, her er det overdimensjonert og kvalitet hele vegen.

Først ble skjermene demontert helt. Så vasket med White Spirit en gang til. Deretter avfettet med Lynol.

Den ene siden av skjermen fikk være forsøkskanin. Autosol ble smurt ut over deler av skjermen med en våt klut. Deretter i gang med batteridrill og polerskive.

Med jevne bevegelser ble så skjermet polert først en gang. Så engang til. Til slutt ble polerskiven skiftet ut med en ny og friskere utgave.

Resultatet kan du se her.

En gang behandlig av skjerm.
Første gangs behandling av skjerm.

Resultatet ble brukbart, men ikke optimalt. Fremdeles er det noen malingsprikker hist og her, enkelte riper vises også godt. Men sammenlignet med den ubehandlede skjermen så er vi på god veg.

Men, men, her kom plutselig tvilen inn. Representert ved dette.

Tvil. Ser dette ut som rustfritt stål?
Tvil. Ser dette ut som rustfritt stål?

Hm. Rustfritt stål med annen legering under? Jeg vet kanskje ikke så mye om rustfritt stål, men jeg vet at det ikke er en ekstra legering under overflaten.

Her må det ytterligere undersøkelser til. Som min gamle rektor engang sa.» Når alt annet svikter, så bruk sunn fornuft» eller kanskje denne » Det er ikke feigt å lese bruksanvisningen».

Så var det å finne frem i denne: CATALOGO PARTI 01 RICAMBIO LUGLIO 1972 – 1A EDIZIONE. Også kjent som reservedelskatalogen for 850 GT.

Her finner jeg følgende opplysninger: Parafango anteriore cromate og parafango posteriore cromate med pekere til henholdsvis framskjermen og bakskjermen.

Man trenger ikke akkurat å være lingvistiker for å forstå at dette har med krom å gjøre. Og når Google Translate oversetter fra italiensk til norsk parafango anteriore cromate  til framskjerm krom, er enhver tvil fjernet.

Ok, vi har nå fastslått at skjermene er kromet. Hva så? Forandrer dette noe på pussemetoden? Ja, i stor grad er svaret her. Forandrer det noe på den fremgangsmåten jeg har valgt og utført, og må jeg si med rimelig grad av tilfredshet? Svaret er her nei. Just keep up the good work.

Jeg vil anta etter å ha studert noen timer på Youtube at rustfritt stål blir behandlet slik man pusser aluminium. Begynne med relativt grovt papir og pusse seg oppover med stadig finere papir.

Krom må ikke behandles slik, da ødelegger du bare kromen med riper og til slutt kan den bli helt borte. Krom må bare poleres.

Tilbake til mitt eget arbeid. Vi forsetter med Autosol for polering og benytter barberskarpt blad for å fjerne malingprikker og små urenheter i overflaten. Svært forsiktig så det ikke blir noen riper i kromen.

Varmluftpistol og skrape fjerner klistremerke.
Varmluftpistol og skrape fjerner klistremerke.

Engang på midten av sytti-tallet klistret MC-Senteret i Kristiansand sitt merke på bakskjermen. Det har siden sittet der. Og det har sittet godt. Jeg forsøkte først å fjerne det med litt grovt papir uten særlig hell. Så ble stålull prøvd også, heller ikke det var det noe særlig effekt i. Dvs. effekt var det nok, men jeg må pusse svært forsiktig for ikke å lage riper og ødelegge glansen i kromen.

Varmluftspistol og en barberskarp skrape ble løsningen. Klistremerket ble varmet opp og deretter forsiktig skrapet av. Fungerte utmerket. Hele jobben tok bare fem minutter.

Garasjeting er gøy.
Garasje-ting er gøy.

Som vi ser, enkle sjeler gleder seg over enkle ting.

Resultatet etter polering blir seende slik ut.

Fjernet klistremerke og polert.
Fjernet klistremerke og polert.

Hele framskjermen blir slik.

Sånn cirka slik.
Sånn cirka slik.

Etter denne behandlingen av både framskjerm og bakskjerm anser jeg at poleringen er utført til ca 90% tilfredshet. Det gjenstår enda noe bittesmå ting som må poleres og glansen må opp på noen partier. Helt til slutt planlegger jeg å legge på hardvoks av noe slag. Hvilken har jeg ikke funnet ut av enda.

Alt i alt, godt fornøyd.

Motor, girkasse og sånn. I dag girkasse.

Girkassen har også fått en full overhaling. Mange nye og gode år på veien skal denne girkassen oppleve, klemt mellom motor og bakhjul.

Girkassen er den originale 5-trinns kassen som ble introdusert på Guzzi på 850 modellene, GT, GT California og Eldorado i USA.Tidspunktet er 1971. I tillegg fikk V7 Sport også 5-trinnskasse.

Den opprinnelige 4-trinns kassen har jeg ingen erfaring med, den mer moderne 5-trinns kassen har jeg til dels svært mye erfaring med.
Kort fortalt krever den sin mann, eller kvinne nå til dags, i fullt monn når man er ute og kjører og ønsker å gire litt innimellom.

Det er et mellomrom mellom hvert girtrinn, så noe puslete fingiring kommer ikke på tale her. Da ender du bare i forlegenhet og i frigir.

En giring krever omtanke og besluttsomhet. Ta et solid grep rundt clutch-hendelen, dra den helt inn til handtaket. Gassen er tidligere blitt slakket på. Løft venstrefoten helt fra fothvileren, legg fremre fotblad på bakre gir-del, og tramp til. Forhåpentligvis skifter sykkelen nå gir, slipp clutchen og gi gass. Den herlige V2 motoren buldrer nå under deg og gir en fantastisk deilig vibrasjonsfølelse, men det er en helt annen historie.

For å gire ned utføres en identisk operasjon, men husk å trampe ned på den fremre del av girhendelen.

Ren og god. Fremdeles i god form.
Slik ser girhendelen ut.

Faktisk så er giring så krevende at når noen har prøvd Guzzien, svært få faktisk, egentlig bare to så vidt jeg vet, så sliter man før man får inn den nødvendige bestemtheten. Hvert år så krever den gamle damen at jeg venner meg til henne, med litt forsiktig kjøring og bestemt giring i begynnelsen på hver sesong.

Fordelen med denne girkassen er faktisk helt åpenbar. Man slipper faktisk å gire noe særlig overhodet. Med et dreiemoment av ukjent type og en svinghjul i mangekilos-klassen, banker og slamrer Guzzien seg fra 30-40-50 km og oppover på 5 gir uten problemer. Jeg sa ikke at det gikk fort, jeg sa at det gikk uten problemer.

Ellers er stort sett girkassen av det mer bunnsolide slaget som det heter. En videreutvikling av girkassen sitter i dag også på de nye syklene fra Guzzi. Det skulle ikke forundere meg om at noen delene går om hverandre fremdeles.

Men bunnsolid eller ikke, det er alltid plass for forbedringer.

Forbedring av girkasse. Gammel del til høyre. Foto: Rolf Halvorsen
Forbedring av girkasse. Gammel del til høyre. Foto: Rolf Halvorsen

Her har det blitt satt inn en ny og forbedret utgave av skiftemekanismen. Med den nye som nå er satt inn håper jeg på en mer presis girkasse som ikke krever så mye tramping for å skifte gir. Friområdet mellom girene håper jeg også nå blir borte.

Også skiftefjøra med to vikklinger, den som holder girsjaltehendelen på plass, er byttet ut med en moderne utgave med hele tre vikklinger. Forhåpentlig holder den i de kommende 30 årene.

La oss se litt næremere på hva som er gjort med girkassa på detaljnivå.

Full demontering inklusive aller lager ut av hus og lokket.
Vasking av alle deler, hus og lokk.
Våtglassblåsing av hus og lokk.
Ny 10mm helicoil-gjenger i tappe- og nivåhull.
Brotsje opp Ø22mm hullet som clutchstanga går i.
Simmerringer skiftes.
Fjerne alle grader i clutch-bosset og speedometerdrevet.
Inspisere og skifte alle akslinger,lager, lagerbaner, skiftedeler og drev. Bytte ut slitte deler.
Bytte alle O-ringer.
Bytte til ny type skiftefjør.
Shimme opp skiftetrommel.
Sjekke lengde på utgangsaksling og hovedaksling. Oppshimminmg ved behov.
Bytte evt. kontrollerer lager ved inn og utgang til 14×2 kuler i stålholder.
Sette inn nytt kulelager i lokket.
Sjekke, evt. bytte rullelagrene.
Skifte skiftemekanismen til ny type.
Sjekke thrustelager.
Montere skiver for speedometer riktig.
Trekke til inngangsbosset og utgangsmuttere skikkelig.
Remontere nøytral-giveren.

Slik lød i hvert fall arbeidbeskrivelsen og prosedyren.

Andre og tredjegiret var sterkt slitt og ble skiftet. Resten er kontrollert og skiftet etter beskrivelsen .

Så blir hele herligheten satt sammen og testet i denne innretningen av doktor Halvorsen.

Girkasse -tester for gamle Guzzi-girkasser.
Girkasse -tester for gamle Guzzi-girkasser.
Doktoren tar en lytteprøve.
Doktoren tar en lytteprøve.

Etter en grundig test på dette hjemmelagede testutstyret (det eneste i sitt slag i Europa),  konstruert og utført av Rolf Halvorsen, blir så girkassen godkjent og utstyrt med 12 måneders driftsgaranti.

Det er ikke første gangen det blir restaurert girkasser i verkstedet hos Halvorsen. Trenger du en ny girkasse, eller vil bytte inn den gamle, så er dette mannen du bør kontakte.

Restaurerte girkasser på rekke og rad.
Restaurerte girkasser på rekke og rad.

 

Slik blir det endelige resultatet, ferdig montert. Bedre enn ny.

Girkassen min.
Girkassen min.

 

Småting

Blogglisten hits
Motor og ramme er viktige bestanddeler når man skal restaurere en motorsykkel. Men ikke alt er høydepunkter og fest. Mange små og litt større deler krever oppmerksomhet og ikke minst, arbeidsinnsats.

Som i hverdagslivet flest er det de mange små og trivielle tingene som det er mest av. Opp grytidlig hver morgen, spise frokost, kjøre på jobb, jobbe hele dagen, kjøre hjem igjen. Hva skal vi finne på til middag tro? Spise middag, slappe litt av, gjøre noen ting, legge seg, sove, stå opp igjen. Gjenta alt så mange ganger du orker.

Sånn er det også med småtingene med Guzzien som det skal gjøres noe med. Finn frem en del, vurder. Pusse opp, kjøpe ny? Pusse opp, vel puss opp. Gjenta prosessen ganske mange ganger.

La oss se litt nærmere på noen av disse småtingene.

Her er for eksempel bakre bremsestag, festet på trommelbremsen bak.

Delen tas først ut av sin merkede plastpose der det står bakbrems. Den har tidligere blitt lagt i sitronsyre over natten og er blitt vasket med white sprite. Så i prinsippet er den nesten helt rengjort. Men ikke helt. Et nytt nattelig bad i plastbegeret, passelig oppfylt med kaldt vann og sitronsyre. En ny rengjøring i alle kriker og kroker venter den påfølgende dag.

Så frem med pusseutstyret igjen Vi husker det fra tidligere erfaringer, gjør vi ikke. Batteridrill med 100 rondell først, deretter går vi gradvis opp til 180, så 240. På dette stadiet må alle store riper og slag i godset være pusset bort og helt vekk. Alle rondeller fås kjøpt som før billig på Biltema.

Så over til hånd-pussen. 400 ark, vann og tålmodighet. Deretter 600 ark, så opp til 800. Ikke hopp over noe, ingen snarveier er tillatt. Puss og puss. Tralla, trallaa, tralala, tralalalalala…

Dette stadiet minner meg om TV- programmet jeg engang så. Fra husmorskolen i Sveits engang på tidlig 80-tall. Jenter på rad og rekke bak hvert sitt strykebrett, strøk så fint og brettet sammen lommetørklene mens de sang tralalalala, tralalalala. Ikke et øye var tørt.

Så 1200-finhet og nå begynner det å bli alvor. Metallet skummer litt her nå, gråheten blir på en måten pusset opp. Fortsett, fortsett ikke gi opp nå. Det eneste som kan gå galt er at du kan risikere å begynne nesten på nytt igjen. Oppatt og oppatt att.

2000-paden står nå for tur. Puss nøye, puss overalt, store ting skal snart skje.

Ta nå en liten kunstpause.Vent og gled deg, vent litt til. Så frem med Autosol, smør inn hele delen grundig og fint. Ta bare på akkurat passe. Drillen er klar nå med polerskiven ferdig montert. Ta på briller av noe slag. Start så å pusse av Autosolen.

Underet skjer hver gang. Først litt forsiktig pussing, så kraftigere etter hvert. Elektronene i metallet blir satt i bevegelse, glansen kommer langsomt til syne under poleringrondellen. Poler mer og mer glans kommer til syne. Arbeid på hele stykket, rytmisk og målbevist. Tro meg, det er like moro hver gang dette skjer. Til slutt står arbeidsstykket der skinnende i all sin prakt. Naken, ekte. Litt sånn som i Senterpartiet.

Så sammenligningen med hverdagslivet er ikke helt korrekt. Småting-arbeid med Guzzien gir faktisk flere høydepunkter enn det hverdagen gir. Man kommer i kontakt med det innerste seg, tenk så flott småtingen ble, bare den fikk litt puss og stell. Når tingen blir sett og arbeidet med gir den tifold tilbake i skjønnhet og tilfredstillelse. Tenk om vi behandlet mennesker på samme måten. Tenk om vi alle skinner egentlig, under overflaten? Kanskje vi er den samme, men likevel helt annerledes? Er vi bare litt grå på overflaten på grunn av alle hverdagene? Kan små Guzzi-deler få oss alle til å tenke over alt sammen på nytt?

La oss se hverandre, puss forsiktig av lag for lag. La selve mennesket skinne og forbløffe oss til slutt. Ja, se litt på deg selv også. Kanske du skal starte å pusse litt på deg selv? Finne ditt virkelige jeg og skinne. Sånn du opprinnelig er. Selv om du aldri blir statsminister slik du engang hadde tenkt deg.

Bakbrems- små-deler til ettertanke.
Bakbrems-stag. – små-deler til ettertanke.

Gaffel og småting 011

Gaffel og småting 016

 

Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.
Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.

Da fortsetter vi.

Fremre bremsestag
Fremre bremsestag

Fremre bremsestag etter en runde med batteridrill og 100 i finhet på rondellen. Mye arbeid og filosofi gjenstår.

 

——————————————————————————————————————–
Og ellers…

Framgaffelen venter på ett spesialverktøy for ytterligere demontering. Resten av rammen er klar for lakkering.