På besøk hos Moto Guzzi V7 Sport 1972, Gjøvik

Øverst i lia, med et spektakulært utsyn over Gjøvik og Mjøsa,  bor denne sykkelen i verkstedet til Rolf Halvorsen.

Moto Guzzi V7 Sport 1972
Moto Guzzi V7 Sport 1972

Importert fra Tyskland

Rolf forteller at han kjøpte sykkelen i 1996. Selger var et firma i Tyskland. De hadde selv importert sykkelen fra Italia. Der hadde den rullet sine ungdomsår i og rundt Milano. Og ikke så mange kilometere heller.

Detalj av motor
Detalj av motor
Venstre side
Venstre side
Beskyttelse rundt toppen
Beskyttelse rundt toppen

LaFranconi Competizione, garantert gromlyd

Bakpart med spesielle blinklys.
Bakpart med spesielle blinklys.
Lakkering i grønt
Lakkering i grønt
Dobbel trommelbrems, 4LS
Dobbel trommelbrems, 4LS
Bremsehendel, 4LS.
Bremsehendel, 4LS.
Original kilemeterstand
Original kilometerstand

Original kilometerstand
Speedometerert viser nå at sykkelen har rullet så vidt over 71 000 kilometer. 60 000 av de har den nåværende eieren selv kjørt.

Lekkert.
Lekkert.

Hente motor 11.10.2014 032

En gang Guzzi…

Det gikk med Rolf som så mange andre som tar sjansen på noe utenfor allfarvei, i klartekst betyr det å kjøpe seg en Guzzi, han var solgt fra da av. Så nå har han ikke bare en, men tre Guzzier i sin eie. Love from Guzzi virker alltid sånn. Sånn er det bare.

Parkert Biltemas skyvetralle for vinteren.
Parkert på Biltemas skyvetralle for vinteren.

Dyp, sort, forførende – eller nå blir ramma lakkert.

Nå er alle deler som skal lakkeres svart levert til lakkereren. Kun noe ventetid gjenstår før denne viktige milepælen er oppnådd og monteringsarbeidet kan starte.

Og hvem ble betrodd dette viktige oppdraget? Faktisk nærmere enn en skulle tro. På arbeidsplassen min, Risa AS, en større maskinentreprenør for å si det slik, finnes det også et verksted. I hovedsak selvsagt reparasjon og service av tyngre anleggskjøretøy. Men her finnes også et lakkeringsverksted, riktignok med yndlingsfarge rød, men som kan ta på seg mindre oppdrag i ledige stunder.

Verksmesteren, Roy Borlaug, er selv ivrig motorsyklist og så selvsagt betydningen av og hadde forståelsen for, viktigheten i dette oppdraget.

Så på mandag ble rammen og alle andre deler overlevert til verkstedet. Etter en gjennomgang med Roy og lakkereren, der alle var skjønt enige at dette kom til å bli knallbra, ble så ansvaret overlatt til verkstedet.

Fremgangsmåten blir slik. Alle deler blir maskert slik at ingen gjenger etc. blir ødelagt. Delene blir så sendt til en lokal sandblåser. Deretter vil alle delene bli grunnet og gjort klar til lakkering. Farge svart, dyp, blank svart.

Deler til lakkering
Deler til lakkering

Alle deler er selvsagt ytterligere demontert. Gaffelen er klar, lyktehuset er klart.

Demontering av lyktehuset.
Demontering av lyktehuset.
26.10.2014 Rammeklargjøring 266
Mange små deler.
Svingarmsgjenger
Noe tildekking må til.

Nå kan vi bare vente og se.

Julefreden har senket seg i garasjen, men det vil fortsatt bli arbeidet på spreng som det heter til neste år også.

Mye spennende skal skje på nyåret. Vil vi lykkes og vil resultat bli som forventet? Følg med i Extreme Makeover Guzzi- style også i 2015.

 

 

Craven bagasjesystem – tidsriktig løsning.

I grunnen så hadde jeg bestemt meg for å skrote hele løsningen med Craven bager som jeg har kjørt rundt med i alle år. En telefon endret alt.

Glassfiber-bager og bagasjebrett har stått på sykkelen i alle år. Jeg har vært mer eller mindre fornøyd med løsningen i alle disse årene uten å tenke så mye over det. De har på en måte bare vært der.

Enkle å ta av og på, alltid vanntett og i grunnen så noenlunde greie. Men de har hatt en lei tendens til av og til å miste lokket i fart. Et av lokkene mistet jeg i fart og fant aldri igjen, et annet lokk mistet jeg også i fart, bare for å bli overkjørt av en buss like bak meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slik ser det ut opprinnelig.

Gaffatape og ekstrastropp holdt så lokket på plass senere. Ikke så pent, men effektivt. I tillegg så har avstiveren til bagasjebrettet fått seg en liten knekk en eller annen gang i løpet av disse årene, slik at bagen fikk en litt pussig vinkel sett bakfra.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sett bakfra.

 

I en samtale med Arve Rye, du vet han fra Tolga, nevnte jeg i forbifarten at jeg vurderte å kjøpe nytt bagasjesystem til Guzzien. Han opplyste da at han hadde brukt mye tid for å få tak i et Craven system med toppboks til. Jeg sa som sant var at jeg har tre bager, men bare et lokk. Videre at det var mye fint på nettet som jeg hadde sett meg ut og kunne tenke å montere på sykkelen.

Rye kunne fortelle at det var et marked for brukt utstyr av denne typen, ikke stort, men det var der. Folk ville faktisk betale penger for å få tilgang til det som jeg på en måte vurderte som nesten skrotbart.

Men det han sa videre traff meg mitt i hjerterøttene. Craven Equipment, selv om det var Made in England, var tidsriktig utstyr. Og det har han helt rett i. Jeg er på ingen måte noen original-freak, men Craven har vært lenger på denne sykkelen enn jeg har. De har på en måte vokst sammen.

Jeg må videre erkjenne også at jeg på en måte har utviklet meg sammen med restaureringen av dette prosjektet. Ting som jeg tidligere så på som mer eller mindre kasserbart og verdiløst, kan faktisk bli som nytt med puss og stell.

Etter å ha ruslet rundt på nettet ser jeg jo at Craven lever i beste velgående via sine entusiaster. Selv nye sykler blir noen ganger utstyrt med Craven fra 70-årene. I tillegg så viser det seg at noen har kjøpt navnet for å videreføre produksjonen, om enn i mindre skala. Sjekk ut http://www.cravens.org.uk/.

Så da blir det slik. Craven blir påmontert igjen, men det slipper selvsagt ikke unna en oppussing.

Craven, slik ser det ut i dag.
Craven, slik ser det ut i dag. Jada, vi har vært på tur.
Craven Bagasje 004
Made in England.

Craven Bagasje 005

Fester
Fester
Detalj av feste.
Detalj av feste.
Innvendig.
Innvendig.
Tja, også en løsning.
Tja, også en løsning.
Vakkert??
Vakkert??
Basjebrett.
Bagasjebrettet.
Låsemekanisme.
Låsemekanisme.
Merke.
Merke.

Så hele bagasjesystemet ble tatt ned fra boden igjen og kjørt tilbake til garasjen. Her ble så bagasjebrettet strippet helt ned og lagt fint ved siden av rammen.

Begge to klare for lakkering.

Bager og detaljer får vi ta oss av senere. Men jeg skulle gjerne ha fatt i et lokk til ganske snart.

Framgaffel

Å demontere en motorsykkel er ganske lett. Å demontere en motorsykkel slik at ingenting blir skadet, er straks vanskeligere. Noen deler krever ekstra omtanke og spesialkunnskap. Demontering av framgaffel er en slik del.

Heldigvis hadde jeg såpass vett at jeg forstod ganske tidlig at jeg behøvde hjelp til arbeidet med gaffelen.

Jeg søkte etter mulige firmaer som kunne hjelpe meg på Guzzi-forumet. Flere forslag ble nevnt, men ved nærmere undersøkelser kunne ingen påta seg jobben med å demontere og overhale min gaffel.

Til slutt fikk jeg god kontakt med Torbjørn Eggebø, medlem av Moto Guzzi Jæren og innehaver av to Guzzier. Han ville hjelpe meg.

En mørk novemberkveld lastet jeg så framgaffelen bak i garasjebilen og kjørte i ikke mindre enn to undersjøiske tunneler før jeg var fremme hos Torbjørn på Rennesøy.

I en luftig og fin garasje startet så demonteringen. Utgangspunktet så slik ut.

På Lit de Parade, støttet av norsk helsevesen.
På Lit de Parade, støttet av norsk helsevesen.

Øvre og nedre del skal lakkeres. Krom pusses. Godset som styrepinnen er festet i må også lakkeres.

 

Gammel moro her. Fettet må nesten skjæres av.
Gammel moro her. Fettet må nesten skjæres av.

Fettet i styrelageret er blitt veldig hardt. Selve lageret har fått begynnende rustangrep og skal byttes ut.

 

Gaffel og småting 001

Når man vet hvordan det skal gjøres, går dette fort.

Delvis demontert.
Delvis demontert.

 

Harskt styrelager.
Harskt styrelager.

 

..og stans.
..og stans.

På dette stadiet inntraff så bråstoppen. For å løsne innergaffelen må den fine blanke delen som er festet i nedre gaffelbein, løsnes. Det kan bare ordnes med rå makt og primitiv fremgangsmåte som sannsynligvis vil ødelegge gaffelen, eller med spesialverktøy. Som jeg ikke har, heller ikke vet hvordan ser ut.

Hmmm….. Vi pakket ned alle delene og jeg reiste hjem igjen.

Tre uker senere. Etter en del detektivarbeid og en del telefoner datt denne ned i posten.

Spesialverktøy til framgaffel.
Spesialverktøy til framgaffel.

Mange takk til Eldorado-entusiast Arve Rye på Tolga som skaffet meg denne. Om han kjøpte den i Italia eller i Tyskland er jeg litt usikker på, men den er uansett nå i Stavanger og der blir den. (Eldorado er den amerikanske versjonen av 850 GT for de få som ikke vet slikt).

Den smatt rett inn.
Den smatt rett inn hakket.

Resten gikk ganske lett. En del makt måtte til for å løsne delen. Men med en forlenger gikk det relativt fint for seg.

Etter at den fine blanke delen var skrudd av oppstod et nytt problem. Innergaffelen er festet i en innvendig låsering og ikke til å få ut.

Min nye venn fra Tolga, Arve Rye hadde naturligvis tenkt også på dette. For sikkerhets skyld hadde han skrevet et brev med instruksjoner og lagt ved forsendelsen fra Tolga. Der stod det at vi måtte finne et bittelite hull i det nedre gaffelbeinet, stikke inn en liten tynn dings og pirke opp låseringen fra innsiden. Så da gjorde Torbjørn det og hele gaffelen var demontert.

Demontering framgaffel 007
Demontert gaffel. Samme side er merket med samme fargebånd.

Hele gaffelen ser i grunnen svært bra ut. Ingen slitasjemerker noe sted av betydning. Også selve fjørene virker gode og solide etter alle disse årene. Simringer og ny O-ring må kjøpes til hvert bein for å forhindre lekkasjer i fremtiden.

Denne skal skiftes ut.
Denne skal skiftes ut.

Alle deler som skal lakkeres er nå klare til forsendelse til lakkeringsverkstedet.

Krom-deler på gaffelen pusser jeg opp selv. Begynner å bli ganske god i det etter hvert.

Styrelagere er standard SKF-lager blir jeg fortalt. Det betyr at jeg kan kjøpe de i enhver butikk som fører fystasjopphengsforkoblinger og kanskje også kammelåså.

Jeg er glad for at jeg søkte hjelp med gaffelen. Det er første gang jeg er med og demonterer en gaffel og alt er derfor nytt for meg. Når jeg tenker meg om så er i grunnen alt nytt for meg. Da er det godt med erfarne fag-folk.

Mange takk til deg, Torbjørn.

Torbjørn Eggebø
Torbjørn Eggebø.

Men jeg er ikke ferdig. Gaffelen skal monteres igjen etter lakkering og innkjøp av nye deler er foretatt. Da kommer jeg tilbake.

..og takk kona for god kake.