Dekaler – ikke bare bare.

Dekaler er på en måte sluttpunktet ved en restaurering. Ikke så stort, men veldig synlig. Dekalene blir ikke lagt merke til før de mangler. Jeg har kjørt rundt i alle år uten noe merke på tankens høgre side. Det går selvsagt, men som sagt, noe mangler. Smått og lite, men viktig nok.

Det viser seg også ved nærmere undersøkelser at resten av merkingen også har vært mangelfull, for ikke å si direkte feil.

Foranledningen er jo selvsagt at tank og deksler er inne til lakkering. I den forbindelse kunne det jo kanskje vært lurt å ha dekalene for hånd og kanskje også montert de på, før klarlakkering.

Mine dekaler er i grunnen ganske enkle: Klistremerker, hvit utgave der det står henholdsvis Moto Guzzi, 850 GT samt en ørn og noen striper.

Dette er det jeg ønsket meg.

Fra Stein-Dinse
Fra Stein-Dinse
Fra Stein-Dinse
Fra Stein-Dinse

Men, et raskt søk hos Stein-Dinse viste at de bare kunne levere deler og ikke et komplett sett.

Jeg sendte da en forespørsel til mine italienske venner i Cilindri Italiani – Moto Guzzi V7 Club Italia med forespørsel om hva som er smart å gjøre.

Svaret lot ikke vente på seg. For det første, Guzzi 850 GT hadde opprinnelig ingen ørn på de bakre dekslene. Kun California-utgaven kunne skilte med denne ekstra luksusen og det bare i -74 utgaven med skivebremser. Derimot har det vist seg at både forhandlere og kunder klistret på den ettertraktede ørnen i ettertid.

Original merking
Original merking

 

For det andre, jeg burde kjøpe dekalene hos et italiensk firma. Siden både Tyskland og Italia er medlem av EU, og Norge fremdeles har avtale med EU via EØS-avtalen, anså jeg ikke dette som noe stort problem. Det er fremdeles fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft over landegrensene. Riktignok går den frie flyten av arbeidskraft stort sett en veg, og den frie flyten av varer er begrenset oppad til kr 350,- inkl. frakt, men pyttsann, dette ordner seg.

Valget falt da på den italienske firmaet Olimpiaparts. Til den nette sum av 35.59 euro skulle jeg få et komplett sett av dekaler til min 850 GT.

Uten nevneverdige problemer at noe slag bestilte jeg det jeg trengte og betalte via PayPal. Frakten kom på 9.4 euro i tillegg.

Seksten dager senere lå pakken på min lokale ICA-butikk.

Hurra. Pakke fra Italia.
Hurra. Pakke fra Italia.
Øverst striper, Moto Guzzi tank-dekaler, nederst 850 GT.
Øverst striper, Moto Guzzi tank-dekaler, nederst 850 GT.
Detaljer batteriedeksler.
Detaljer batteriedeksler.

 

Bakre sidedeksel.
Min gamle ørn blir ikke med videre. Ikke i første omgang hvertfall…

Så riktig merking er altså uten den flotte ørna. Forbasket også.

Ok, da er det bare å vente på at lakkereren skal gi lyd fra seg.

Blinklys – hva nå?

Blinklysene har ikke blitt viet særlig oppmerksomhet. En lørdagsettermiddag ble derfor dedikert til operasjon blinklys.

Det var i grunnen tanken å kjøpe helt nye blinklys til sykkelen. Men jeg har jo sett at under rust og andre uhumskheter kan selv overgitte ting skinne med litt puss og stell.

Så en lørdags ettermiddag tok jeg for meg blinklysene.

En del hadde noen stygge merker i seg, glassene var matt og stygge. Ja, i noen av glassene var det faktisk hull.

Blinklys.
Blinklys, bak.

To blinklys-glass var lette å skru opp. Disse ble først såpevasket med Zalo og tannbørste, deretter pusset med Autosol på drillen. Effekten på glassene var umiddelbar. Bare med kort arbeidsinnsats skinte glassene opp.

Etter lett oppussing.
Etter lett oppussing.

Et tredje glass hadde jeg ikke så stor suksess med. Jeg måtte bore opp skruen i glasset idet den hadde rustet fast i godset under. Det var også hull i selve glasset,

Rustangrepet i reflektoren under var utålelig. Det så ikke ut som at det var mulig å pusse den opp over hodet.

Rustangrep.
Rustangrep.
Reflektoren er nesten ødelagt.
Reflektoren er nesten ødelagt.

Også utvendig ble pussingen så som så. Overflaten var rett og slett for ødelagt til å bli pusset.

Det fjerde blinklys-glasset var lett å beskrive. Det løsnet overhodet ikke og jeg fikk det rett og slett ikke opp. I kampens hete gled også skrujernet av glasset og borret seg inn i myk-vevet mellom tommelfinger og pekefinger. Jeg hadde gode, blå operasjonshansker på under dette uhellet. Dette medførte at det ikke viste så mye blodtap før hansken ble tatt av.

Men når så hansken først ble tatt av så det hele ganske imponerende ut. Hele hånden var blod-dekket på både fram- og baksiden. Akkurat på dette tidspunktet hadde jeg også besøk i garasjen av Arvid altmuligmanns kone Inger og samboeren min. De ble ganske bleke om nebbet da de så dette og måtte sette seg nedpå. Jeg lot som ingenting, men var igrunnen ganske fornøyd med det.

Så kom Arvid altmuligmann, nevnte jeg at han er ambulansesjåfør, og spylte hånden med hageslangen. Deretter ble det satt på et plaster med rutinert og stø hånd.

Arbeidet ble avsluttet for dagen med medynk i blikkene fra damene.

Konklusjonen er ganske grei i etterkant. Ikke alt kan pusses opp.

Jeg trenger fire nye blinklys.

Hånden ble forøvrig helt fin etter noen dager.

 

Tank og sidedeksler til lakkering

Sykkelen min har siden lakkering i 1982 eller deromkring alltid vært olivenrød. Armaranth rød er navnet på den opprinnelige fargen. Men det hjelper ikke det spor, olivenrød skal den fortsette å være.

Tank, venstre side.
Tank, venstre side.
Lakken er fremdeles fin.
Lakken er fremdeles fin.
Bakre sidedeksel.
Bakre sidedeksel.

Olivenrød er navnet

Tanken er å få lakkert alt nærmest mulig olivenrød farge. Tank og sidedeksler har hatt det lenge, batterideksler kun noe som med stor velvilje kan sies å ligne kanskje litt. Alt skal nå lakkeres i lik farge og til samme tid.

Tank og sidedeksler ble lakkert i samme operasjon i 1982. Ved en inkurie som det heter, ble ikke batteridekslene levert samtidig. Før jeg fikk rettet opp denne feilen, du vet vi regner år når det gjelder Guzzi, brant hele lakkeringsverkstedet ned. Uansett hvor mye jeg tryglet og ba, fargekoden var og ble borte.

En lakkerer prøvde ved en senere anledning å etterligne fargen, uten særlig hell. Batteridekslene fikk en mye mørkere sjattering og var ikke i nærheten av den gode, fine dyprøde fargen. Og slik har det vært siden.

Bensinkraner og filter.
Bensinkraner og filter.

Demontering

Bensinkraner på begge sider er bare å skru ut. Legg merke til bensinfilteret eller skal vi heller si bensinsilen. Laget av plast og skal bare skrues inn i bensinkranen. Silen på den ene siden har løsnet og befinner seg derfor inni tanken. Hvordan jeg skal få den ut derifra er en gåte. Risting, rysting, holde opp ned, banne og sverte, støvsuge, alt motstod silen. Den ville rett og slett ikke ut. Motstredende måtte jeg bare innrømme at jeg ikke får den ut. Vi får sette lit til at lakkereren har noen gode forslag.

Tanklokket er bare presset på og sitter uten noen fester. Det skal pusses og poleres ved en senere anledning.

Høyre side
Høyre side

Lakken har holdt seg godt i alle disse årene. Hadde det ikke vært for at verkstedet har brent ned for lengst, skulle jeg anbefalt det på det varmeste.( ..uffda). Heia Torpo.

Ingen rust er å spore innvendig. Noen behandling innvendig av tanken anses derfor ikke nødvendig.

Dekaler

Dekaler er en historie for seg. Jeg hadde opprinnelig to fine Moto Guzzi dekaler til tanken. Men da de skulle settes på var en forsvunnet på en mystisk måte.  I årevis har jeg lett. Jeg er sikker på at den ligger på loftet hos ho mor fremdeles, men akkurat hvor er usikkert. Så derfor har jeg kjørt rundt med kun ett Moto Guzzi- merke, på venstre side av tanken. Klistret utenpå klarlakk og alt. Høyre siden har vært Moto Guzzi-løs.

Jeg har planer nå om å reversere denne feilen. Komplett dekalsett er derfor bestilt. Mer om det ved en senere anledning.

Klar til til lakkering
Klar til til lakkering.

Risa verksted får også denne lakkeringsjobben. I tillegg så får Risa jobben med å lakkere dashbord og instrumenter.

 

Motor på plass

En av milepælene er nå unnagjort. Motoren er på plass i ramma. Det samme er girkasse og kardang. Det hele var en fin og god opplevelse som det nå heter på ski-språket.

Sammen med gode hjelpere, Naboen og Arvid altmuligmann samt sønnen i huset, ble motoren montert sent en mandagskveld. Kl 20.50 for å være presis.

Lakkbeskyttelse
Lakkbeskyttelse.

Vakkert pyntet med utgåtte laken. I forrige innlegg ble svingarmen og kardangklokka montert.Og jeg var ganske fornøyd. En stund. Ikke lenge etterpå ble det påpekt av flere at det er mye lettere å montere motoren først og så tilpasse kardanghylsa inn på driverket enn motsatt.

Så derfor demonterte vi svingarmsgaffelen. Ganske lett forøvrig da boltene bare var skrudd inn med håndmakt.

Nedpakket siden oktober.
Motor nedpakket siden oktober.
Oljeluftehus
Oljeluftehus.
Arvid altmuligmann og Naboen.
Arvid altmuligmann og Naboen.

Gode hjelpere. Guzzimotor med girkasse er ikke lett, uansett hva andre sier. Vi var fire stykker for å løfte og lirke motoren på plass. Riktignok er halvparten av oss snart moden for det ene og det andre, men likevel. Motoren er tung å bakse med.

På plass.
På plass.
Gaffel og motor.
Gaffel og motor.

Det gikk likevel ganske lett. Fire mann er tross alt ganske sterke. Motoren ble lirket forsiktig på plass og boltet fast. Ikkeno gummiforinger her. Herlige vibrasjoner skal sendes gjennom ramma.

Ett mindre skrapemerke ble det likevel på ramma. Forhåpentligvis greier lakkereren å utrette noen bittesmå mirakler senere.

Detalj av motorfeste.
Detalj av motorfeste.

Legg merke til avstandsholderen av aluminium. Det ble ganske bra. Det burde det bli. Jeg brukte nesten en hel måned på å pusse de små aluminiumsstykkene.

Startmotor.
Startmotor.
Sett bakfra.
Sett bakfra.
Tåler en gang til.
Tåler å se dette en gang til.
Detalj av fremre motorfeste.
Detalj av fremre motorfeste.
Hmmm..
Hmmm..
Frigir-giver.
Frigir-giver.
Girvelger montert.
Girvelger montert.
Svingarmsbolt.
Svingarmsbolt.
Bakre motorfeste.
Bakre motorfeste.

Helt klart et høydepunkt dette. Høydepunktet ble bare ubetydelig lavere da jeg oppdaget at fremre og bakre motorfestebolter er feilmontert og må bytte plass. Det er fort gjort, trenger bare litt ekstra med muskler til prosessen.