Hva skjer’ a?

Det er i grunnen et betimelig spørsmål. Tja, Doffen har daua selvsagt, men det er i grunnen ganske lenge siden.

Vi pusler oss fremover med ledningsysstemet vårt. Litt nå og litt da. Blinklysene er nå ferdig montert. Og det er selvsagt et aldri så lite paradoks. Fordi de skal jo av igjen. Etterhvert.

Selve monteringen gikk i hovedsak fint. Også ledningene passet ganske flott inn, bryterne ble også koblet på. Så stod de der da og blinket så fint. Alle tre. Fordi det fjerde ville slettes ikke blinke overhodet.

YHA305, blinklys fra Japan.
YHA305, blinklys fra Japan.

Hele blinklyset ble demontert i småbiter. Mye rust og smådritt har samlet seg der i løpet av alle disse årene. Da er det selvsagt bare en ting som duger. Sitronsyre. Litt vann i en plastikkopp, doser en passende mengde sitronsyrepulver oppi og vips, topp blinklysrengjører. Alle delene fikk seg et bad i denne oppløsningen et par dagers tid. Tro meg eller ikke, litt pussing med stålull på utsatte deler fjerner all smuss og mye rust.

Alt sammen ble montert i riktig rekkefølge, avkappede ledninger ble loddet påny. Strøm påsatt igjen, fremdeles bare tre blinklys som blinket. OK, pæra har gått da, skulle en tru. Ny pære på plass. Virker fremdeles ikke. Hm. Rare greier.

Ny måling av ledninger og strøm. Etter mye prøving og feiling finner vi så lurefeilen. Dårlig jording mellom festebrakett og gaffelben. Eller sagt på en annen måte. God lakkeringsjobb hindret god jordingsforbindelse. Løsningen er å skrape av litt lakk, og legge på litt ekstra tinn i gjengene ved festebolten slik at det blir god kontakt. Et godt råd jeg fikk er å legge på kobberfett. Da får en god kontakt og i tillegg unngår man rustdannelser. Det skal jeg gjøre neste gang.

Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.
Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.

I tillegg har vi lagt opp en ny kobling fra blinklysreleet frem til det som blir et lite ekstra dashbord. En blinklysvarsler, LED-lys, vil bli montert. En ren sikkerhetsforanstaltning. På denne gamle sykkelen er det ingen signal eller noe som angir at blinklyset er på. Dette forandrer jeg nå med et nytt grønt lys som blinker i takt med blinklysene.

En annen pussighet som dukket opp er av det mer spesielle slaget. Jeg har tidligere inngående beskrevet arbeidet med å pusse og rengjøre blinklysene mine. Sjekk ut Blinklys – hva nå? for en oppdatering.

Konklusjonen dengang var at alle blinklysene skulle skiftes ut. Siden har jeg prøvet å finne både nye og brukte blinklys, men uten hell. Ingen av de som kunne vært aktuelle hadde de riktige festene. Så tiden gikk og jeg bestemte at de gamle blinklysene skulle bli montert på igjen. Og som altså ikke virket. Og som derfor også ble demontert.

Det var under denne aktiviteten at jeg la merke til stemplingen inne i blinklyshodet. YHA305, YAMAHA, JAPAN stod det.

Vel hjemme igjen gjorde jeg et søk på dette nummeret. Og hildrande du. Nummeret passet på japanske motorsykler fra tidlig syttitall. Nærmere bestemt Yamaha 125 AT 1972 modell og andre sykler fra den perioden.

Hvordan i all verden har disse blinkersene havnet på min sykkel? Jeg kjøpte sykkelen i 1977 og da stod de allerede på. Er dette ett ytterligere Guzzi-mysterium eller har det en mer lokal, norsk forklaring? Slike store ubesvarte spørsmål skal vi la ligge nå, men som kanskje kan tas opp ved en senere anledning.

Blinklys ferdig koblet.
Blinklys ferdig koblet. Alle ledninger er loddet sammen og satt på krympestrømpe.

Jeg stilte spørsmålet om noen visste noe om disse blinklystypene til Facebook-gruppen Classic Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki I Norge!. Og det visste man. Raskt kom svaret tilbake. På Yambits selger de alt jeg kan ønske meg av blinklys fra syttitallet produsert av Yamaha.

Så nå skal jeg gjøre noe aldeles uhørt. Siden jeg faktisk liker mine gamle blinklys, skal jeg erstatte de med helt nye av samme typen. Så kan arkeologer en gang i fremtiden undre seg over hvordan dette egentlig gikk til.

Alt det ekstra bryderiet ledet bare til at blinklysene som endelig virket, avslørte sin hemmelighet og blir derfor byttet ut. Med helt nye av samme sort. Toppers.

Nå står hovedlyset for tur.

Slik ser det ut i dag.
Slik ser det ut i dag.

Vårtreffet i Røldal – 2015

Moto Guzzi Jæren hadde i år den udelte gleden å arrangere årets vårtreff i Røldal. Planleggingen startet allerede i oktober året før. Arrangementskomite ble nedsatt. Erling Vølstad og Bjørn Arne Sande tok hovedansvaret for planlegging av treffet.

Årets filosofi var såre enkelt. Treffet skulle skulle koste minst mulig å delta på, samt medføre minst mulig arbeid for arrangørene. Som de fleste Guzzi-kjørere begynner noen av oss å trekke på årene. Det snakkes høyt om pensjonstid og hva man skal gjøre når man går av. Og det er ikke engang tull.

Treffplass – Røldal.

Årets treffplass ble valgt. Røldal. Spektakulært og flott sted. Lett å komme til fra både øst og vest, syd og nord. Avtale ble inngått med Skysstasjonen Røldal, sentralt i Røldal. Dato ble bestemt.

Invitasjon ble sendt ut. Premier ble samlet inn til utlodning. Premier ble også laget for påskjønnelser for treffdeltagere.

Våren kommer.  Kanskje….

Så var det bare å vente. På våren. På en sen vår. Og i mellomtiden snødde det enda mer. Røldal reklamerer med det mest snøsikre stedet i Norge. Telefoner til vertskapet: Alt i orden med hyttene. Snø…æh, det har bare en gang tidligere blitt arrangert skirenn 17. mai. Det tiner sikkert – nesten helt sikkert, kanskje.

På veg.

Treffdagen 22. mai opprant. Det samme gjorde regnet. Guzzien brummet og koste seg fra Stavanger, båttur over fjorden, Bokn, Tysvær, Ølen, Etne. Det finnes ikke dårlig vær, bare noe med klærne sies det. Godt med varmeholker forresten. Seljestad. Hva i huleste, heiteste? Snøflakene daler ned i skjul og legger seg på vindskjermen. Tettere og tettere. Mørket senker seg.Tettere og tettere snør det. For noe dritt. Jeg har telt med også. Telte jeg? Gamle mannen i snøvær? Jeg syns jeg hører det. Hvilken krise har nå du kommet i, egentlig?

Snøen begynte å legge seg i kjørebanen også. Kun i hjulsporene er det noenlunde bart. Farten ned. Åpen halvhjelm er vel ikke noe sjakktrekk heller, akkurat.

Nå kunne jeg sittet hjemme framfor  TV med en liten Jægermeister, god og varm, mens jeg klappet katta.

40 km i timen. Kaldt og vått. Snø og sludd. Sitte på en motorsykkel og ønske seg et helt annet sted. Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Noen spørsmål forblir best ubesvart.

Fremme blant likesinnede.

Endelig blinker lysene varmt i mot. Fremme på Skysstasjonen. Ikke våt i grunnen. En skikkelig god vegarbeiderregnfrakk sørger for det. Forsvarets underbenklær, grønn, type regn gjør at resten er tørt det også.

Jeg stiger av sykkelen og blir ønsket hjertelig velkommen av tidligere ankomne deltagere. Ved siden av meg ankommer en annen deltager. Kjørt over vidda må vite.

Og under over aller undere, mannen smiler mens han parkerer sykkelen. Snø og slaps skvetter til alle kanter da han rister løs. Og han fortsetter å smile.

Jeg kaster et blikk i vinduet før jeg går inn. I ett vantro øyeblikk  får jeg i retur mitt eget speilbilde. Speilbildet smiler også. Ufattelig, ubeskrivelig. Men sant. Guzzi gjør folk glad.

Røldal er vakkert.

Dagen etter opprant med strålende solskinn. Knall blå himmel og snø på alle fjellsider. Et postkort uten like. Røldal er vakkert.

Snøen hadde ikke tinet på treffplassen. Men de fleste var trykt forvart i hytter, også jeg. Noen tøffinger hadde funnet seg gode teltplasser innimellom snøfonnene.

Noen benyttet dagen til en liten fellestur til Odda, noen bare kjørte litt rundt.

Ettermiddagen gikk med til prat og kos.

Årsmøtet og fellesmiddag.

I kveldingen ble det holdt årsmøte på vanlig måte. Alt gikk vel og Elin Vandevjen ble naturligvis valgt som leder i ett år til.

Moto Guzzi Jæren holdt utlodning med mange fine premier, det syns i hvert fall vi selv. Middagen ble servert og fortært. All ære av maten til Skysstasjonen.

Og ikke å forglemme, et lokalpatriotisk innlegg fra lederen av skysstasjonen som fortalte og viste film om røldøler i gamle dager. Engasjert type. Takk skal du ha.

I fine og rolige selskapsformer ble etterfesten holdt. En etter en forsvant på hyttene. De er jo motorsyklister. Her skal det kjøres og ikke drikkes.

Søndag og hjem igjen.

Etter et god og fin frokost reiste så alle sammen hjem igjen. I regnvær. Men ved godt mot.

Arrangørene var godt fornøyde. Et hyggelig treff uten noen særlig overraskelser av noe slag. Alltid hyggelige mennesker. Fin og koselig treffplass. Litt mye snø.

Økonomisk sånn noenlunde i balanse. Treffdeltagere sytti – åtti stykker.

Noen høydepunkter.

Gratis utlån av V7 II 750 Stone. Sol på lørdag. Premie til vedkommende som lå ute i telt. Han var tøff for oss alle. Filmsnutt på nettet etterpå der diagnosen på sykkelstillstand var skjegg i forgasseren. Morosamt når en ser eierens praktfulle skjegg.

Noen bilder fra årets treff

 

Vårtreff Røldal 002 Vårtreff Røldal 017 Vårtreff Røldal 054 Vårtreff Røldal 089

Elin Vandevjen, leder i norsk Moto Guzzi Klubb.
Elin Vandevjen, leder i norsk Moto Guzzi Klubb.

———————-

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bicilindrica nr. 3/2015, Norsk Moto Guzzi Klubb sitt medlemsblad.

———————

Flere bilder fra treffet

Vårtreff Røldal 028
Fra premiebordet. Utlodding.
Vårtreff Røldal 056
Glade gutter på treff.
Vårtreff Røldal 096
Velfortjent hvil i solveggen.
Vårtreff Røldal 114
Tøffe gutter i snøfonnene.

Vårtreff Røldal 006

Laverda
Laverda
Moto Morini 500 på besøk.
Moto Morini 500 på besøk.
Vårtreff Røldal 063
850 GT.

Gamle sykler vies en spesiell oppmerksomhet. Les mer om sykkelen her. På besøk hos Moto Guzzi 850 GT, 1973.

Vårtreff Røldal 025 Vårtreff Røldal 048 Vårtreff Røldal 015 Vårtreff Røldal 022 Vårtreff Røldal 038 Vårtreff Røldal 044 Vårtreff Røldal 079

Noen flere bilder fra planleggingsfasen

Arrangementskomiteen:

MGJ- Arr.komite vårtreff 2015 019
Fra venstre: Jørgen Utengen, Bjørn Arne Sande, Erling Vølstad, Eivind Håmsø, Hans Arne Økland
MGJæren -Røldalbesøk 006
På befaring før treffet.

MGJæren -Røldalbesøk 011

MGJæren -Røldalbesøk 030
Erling Vølstad.
En sjekk en uke før treffet. Det snødde den dagen også.
En sjekk en uke før treffet. Det snødde den dagen også.

Men uansett, Røldal er vakkert.

Vakkert på mange måter.
Vakkert på mange måter. Bilde fra nett.

Vi kommer gjerne tilbake. Men kanskje med litt mindre snø.

Nettet tar form

Sakte, men sikkert tar ledningsnettet form. Det er på ingen måte en enkel oppgave å lage et helt nytt ledningsnett på en motorsykkel, selv ikke en gammel en.

Det ligger mye tankearbeid bak prosessen så lagt. For hva har vi ikke oppdaget? Det er stor forskjell på grunnfargen på ledningsnettet. England holder seg med sitt eget fargekodesystem, det samme gjør Tyskland. Frankrike vil ikke være noe dårligere de heller. Og selvsagt har Italia sitt eget system. Bare å finne ut dette tar tid. Når det i tillegg viser seg at Guzzien fraviker sitt eget lands fargesystem, ja Guzzien fraviker tilogmed sin egen instruksjonsbok, da vet vi at dette er utfordrende saker.

Løsningen var forsåvidt enkel. Ta tiden til hjelp og start opp på nytt. Ledning for ledning, i ett logisk og gjennomtenkt system.

Gammel lærdom må friskes opp. Hva betyr de enkelte kodene? Og hvordan er sammenhengen egentlig mellom de forskjellige komponentene?

Oppfrisking av lærdom.
Oppfrisking av lærdom.

En pappkartong er god å ha til å tegne skjema på. Skjematisk er stikkord her.

Skjema og pappkartong.
Skjema og pappkartong.

Arvid begynte å få dårlig tid. Samtidig begynte den velkjente Guzzi-sitringen å innfinne seg. Man blir så engasjert i prosjektet at tid og sted lett kan glemmes. Det ble spøkt med fra hans bedre halvdel at det kun gjenstod å få slept ut ei seng i garasjen, så slapp de å se han overhodet. Spøk til side, det er ingen tvil om at det ble lange og tildels svært sene timer i garasjen.

Men det gav også resultater. Fargestrekene på pappkartongen ble mer og mer fargerike, samtidig som de ble flere og flere. Hvert ledningspunkt er gjennomgått og vurdert, forbedret og til slutt montert.

Aldri har det elektriske systemet vært bedre. Aldri tryggere og forhåpentligvis aldri mer funksjonsikkert.

Små seiere i hverdagen. Etter fire års stillstand lyser det endelig i frilampa på dashbordet. Litt tjuvkoblet, men likevel. Lys er lys.

Hurra. Frilampa lyser.
Hurra. Frilampa lyser.

Noen detaljer fra monteringsarbeidet.

Detalj fra under dashbordet.
Detalj fra under dashbordet.
Sikringsboksen.
Sikringsboksen.
Laderegulator og startrele.
Laderegulator og startrele.

Hver ledning måles og testes.

Testing av systemet.
Testing av ledningene.
Startknappen er koblet på.
Startknappen er koblet på.

Vi greide selvsagt ikke å holde oss helt. Startknappen er bare delvis montert på, men ledningene virker for det. Med batteriet klart og ledninger også montert på starteren måtte vi bare prøve.

Nøkkelen i on-posisjon, frilampa lyser, startknappen trykkes inn. Under over alle under. En skjelving gjennom sykkelen samtidig som starteren slår inn. Joda, det er liv. Potent liv. Bare en gang til. Ingen bensin eller gnist på pluggene, men likevel. Starteren går rundt.

Vi nærmer oss.

Smerten over – arbeidet med ledningsnettet fortsetter

Det første hullet var mest smertefullt. Etter det er det mer plankekjøring. Og enda større hull.

Etter prøvemontasjen var det å demontere sikringsboksen igjen. Enda flere hull måtte til. Selveste hovedkabelen må jo også inn i skapet. Og den er stor. Hullet må være tjueto mm. minst. Og det er ganske stort. Vanlige bor duger ikke til dette. Konborr må til.

Nøye målinger og prøveoppsett. Og så, plasseringen er bestemt. Først et kakk med doren, deretter borring med fem mm, så åtte, elleve, tretten. Så tar konborret over for en jevn og finere boring. Skyvelæret brukes hele tiden slik at hullet blir riktig størrelse, og tilpasset gummigjennomføringen.

Og når hullet er endelig ferdig gjentar vi pinadø hele prosessen, nå for kabelen som kommer fra baklyset og blinklysene i de bakre  regioner. Snille, ikke mer nå.

Arvid er fornøyd nå. Ikke flere hull. Han lover.

Lurer du litt på hva konborr er? Det gjorde jeg.

Bilde fra VerktygOnline.se
Bilde fra VerktygOnline.se

Også kalt platebor. Fungerte uansett utmerket. Ikke engang Arvid sin rikholdig utstyrte garasje inneholdt dette boret, så han måtte kjøpe nytt.

Jeg forseglet boreflaten med litt god gammeldags Hammerite, type knall rød. Her skal vi ikke ha noe rusting, nei.

Nye hull med Hammerite
Nye hull med Hammerite som lakkforsegling.

Kabelgjennomføring på en god måte. Billig og god forsikring disse gummigjennomføringene.

God gjennomføring her.
God gjennomføring her.

Så var det å montere sikringsboksen på plass igjen. Alle gjennomføringer ble montert. Ledningene ble trukket gjennom kabelgjennomføringene samtidig som dekselet ble lirket på plass. Dekselet ble så montert med nye, fine bolter.

Renate 072
Arvid ser til ledningene.
På plassen sin.
På plassen sin.

Sikringsboksen er nå sidemontert, og ikke lenger i hovedlykta. Hovedkabel er trukket fra lykta til sikkringsboksen. Bakre kabler er trukket frem.

Nå gjenstår bare resten.

 

Et smertefullt øyeblikk

Nå er tiden kommet for å bedrive litt hærverk. Nylakkerte, solide sidedeksler skal ramponeres på det grusomste med nye hull.

Med ett tungt hjerte og en gul batteridrevet bormaskin skal udåden utføres. Hva er det som er så fælt nå? Jo, for å legge om ledningsanlegget kreves det nye tilkoblingsmuligheter og nye veier for ledningene. I sidedekslet skal det monteres en helt ny sikringsboks. Da kreves det nye hull. Uff. Men må man så må man. Hensikten helliger midlet etc. etc…

Alt klart.
Alt klart.
Første hull
Da kjører vi
Lyst utenpå, tungt inni.
Lyst utenpå, tungt inni.

Der er ikke så enkelt som det ser ut til å lage hull. Dvs. å lage hull er enkelt, men å lage riktige hull er ikke så enkelt. Mye tenkearbeid ligger bak. Er nå dette nødvendig? Trenger vi dette hullet? Må det være så stort? Kanskje vi bare skal alt være og legge ledningsnettet slik det opprinnelig var? Nei, nei. Vi får holde fast ved planen. Men moro er det ikke.

Det første hullet.
Det første hullet.

Et vakkert lite hull i dekslet. Fire mm bor er brukt her. Da er det allerede gjort. Den første ripa er alltid verst. Da borer vi alle hullene når vi først er i gang. Fem mm bor gjennom både sikringsboksen og dekselet.

Det gjelder å få harmoni inni i dekselet. Plass til ledninger både inn og ut. I tillegg skal det være oversiktlig og fint.

Sikringskap på plass.
Sikringsskap på plass.

Resultat ble jo riktig bra det. Seks sikringer er det plass til her.

Baksiden.
Baksiden.

Mutter påskrudd. Joda, jeg tror dette kommer til å bli riktig bra.