Høst-treffet 2014 Moto Guzzi, Vindfjelltunet

Moto Guzzi-folket har avviklet sitt årlige høsttreff på vanlig måte. Med ganske få oppmøtte, litt over femti i tallet, og med en stadig stigende snittalder på deltagerne. Og på vanlig måte, hyggelig, noen vil beint frem si koselig.

Noe gråskjegget og gråhåret, men med samme lidenskap for det italienske motorsykkelmerket som før, samlet deltagerne seg på Vindfjelltunet Gjestegaard 28. august 2014 til det årlige Italienske høsttreffet. Noen unntak finnes riktignok, noen staute kvinnelige deltagere ødela heldigvis førsteinntrykket. Og joda, det var visst folk under de tredve også. Men han kjørte japansk.
Utenpå virker de fleste sånn noenlunde normale, pizza på fredagskvelden forandret ikke noe særlig på det inntrykket. Etter en god natts søvn og kanskje en enda bedre frokost som betjeningen på gjestegården trakterte gjestene sine med, var alt klart for en strålende og begivenhetsrik dag. Da begynte det å regne. Mer og mer, en hel del regn etter hvert.

Enkel overnatting.
Enkel overnatting. Ungdommen nå til dags.

 

På tur
«Nå drar vi på tur dere, kom igjen alle sammen nå», foreslo ett lyst hode. Og jommen begynte ikke folket å finne frem regnutstyr, støvler og gamasjer med et stort smil. En gryende forståelse for at noe spesielt var i gjære. En tur på Moto Guzzi må man delta på, nesten for enhver pris.
Er det noe i det noen mumler av og til, at Guzzi-folk er vel, æh..litt smårare?

På tur.
På tur.

 

Moto Guzzi er sært
«Moto Guzzi er sært. Noe av det særeste jeg vet om, lite merke og sært», erklærte Honda-kjøreren der han lå fremoverlent på sitt nyanskaffede vidunder med nesten 200 hestekrefter. Og kanskje han har litt rett. På en vanlig tirsdag i begynnelsen av september ligger det 904 eksemplarer av Honda til salgs på Finn, 703 av Yamaha, 712 av Suzuki, 748 av Harley-Davidson. Rett under Vespa med 32 scootere til salg og Piaggio med 25 stykker til salg, ligger Moto Guzzi med sine 21 sykler til salgs. Av disse er 5 nye fra fabrikken.
Av dette kan vi da slutte to ting, at det er bare få Moto Guzzier i Norge, eller så vil ingen selge Guzzien sin.
Begge deler er nok riktig. Noen storselger har Guzzi aldri vært og de som har fått øynene opp for Guzzi vil nødig selge noen. Kanskje heller kjøpe en til.

Regnet gjorde det det kunne best, det virkelig startet å regne. Den flotte rundturen som arrangøren onkel Nils og all hans nevøer hadde lagt opp til, forsvant inn i tåkeheimen.
Ett lite opphold ble det ved Sjøloftet pizza i Brevik, idet alle sjåførene og passasjerene oppholdt seg innendørs for en stakket halvtimes tid. Ute pøste det ned. Alle Guzziene stod der ute i regnet, helt alene, men ikke forlatt på noen måte, heldigvis.

På rekke og rad i regnet.
På rekke og rad i regnet.

Hva gjør Guzzi så spesielt da? Italiensk, javel, uten at det fremkommer de helt store assosiasjoner med kvalitet. Kardang? Ikke noe å skrive hjem om. Luftkjølte V2 motor med sylindre stikkende ut på hver side av tanken. Hm, nå snakker vi. Dreiemoment, lave turtall, kjøreglede, design. Herlig vibrerende følelse. Nå forstår folket kanskje noe. Alt dette satt sammen i en kombinasjon, pøs på med historier om sykler med sjel, om sykler som går mange hundretusen kilometer med riktig stell, så blir kanskje du en av menigheten også. Viss du ikke kjører Harley-Davidsson da. De følger sitt eget lys som kjent.
Og kan jeg love deg, blir du først bitt av Guzzi-basillen så blir du aldri mer frisk. Ikke at du vil ha noe ønske om det heller, naturligvis.

 

Elin Vandevjen, leder i norsk Moto Guzzi-klubb
Ingenting er døgnflue- aktig når det gjelder Guzzi. Guzzikjørere setter pris på forutsigbarhet og kvalitet når det gjelder sykkelen sin. Det samme krav gjelder for lederen av klubben. Ikke mindre enn 27 år har Elin Vandevjen nå sittet som leder for den norske klubben. Ingenting tyder på at gnisten til å lede har blitt borte, ingenting kan tyde på at gnisten til gamle Guzzier er blitt borte heller for å si det sånn.

Elin Vandevjen, leder i norsk Moto Guzzi Klubb.
Elin Vandevjen, leder i norsk Moto Guzzi Klubb.

«Klubben har i dag litt over 600 medlemmer», forteller Elin. Noen kommer og noen går. Det er jo slik at når noen selger en sykkel, så dukker den snart opp i medlemsregisteret igjen med en ny eier.
Medlemmene er helt vanlige folk, bare med en egen forkjærlighet for denne spesielle motorsykkelen.
Ting kan tyde på at Moto Guzzi ikke er så sært likevel, kanskje mer eksklusivt vil noen si, litt forsiktig.

Regnet har nå tatt helt overhånd. Til og med Guzzi-kjørere må av og til kaste inn deler av håndkledet. Ruta hjem, den korteste ble valgt, ved håndsopprekning, selvsagt helt uhørt og helt unormalt. På vegen fra Brevik til Larvik, ble vegen delvis oversvømt, faren for vannplaning var overhengende i bekkene som rant i vegbanen. Men Guzzi er stødige og solide sykler, regnet plaget nok sjåførene mest. På veg nordover fra Larvik mot Steinsholt fikk vi virkelig en forsmak på hva fremtiden vil bringe, ifølge meteorologene. Vått og vilt.

 

Historie
Fortiden har frembrakt noen virkelige klenodier fra fabrikken i Nord-Italia. Noen av de mest etterspurte motorsykler fra syttitallet ble da produsert. Moto Guzzi V7 Sport 1972 er i dag samlerobjekter av rang. Det samme gjelder for Le Mans I, heldig er du om du er innehaver av noen av disse syklene. Stil og eleganse er bakt inn i en av nostalgi som oser av disse syklene. Flotte eksemplarer omsettes i dag for over hundretusen koner. Bare et lite tips til investeringsobjekt, om du er lei frimerker eller vinsamlingen din.

LeMans på rekke og rad.
LeMans på rekke og rad.

 

Endelig fremme på Vindfjelltunet gjorde gården sin skam på navnet sitt og det sluttet og regne og stillheten ble overdøvende.
Helt stilt og uten regn. En liten stund. En bitteliten stund. Natta ble tilbrakt i teltet, i øse-pøse vær, med øreplugger av enkelte, for å overdøve hamringen av regn på telt. Trøste og bære.

 

Nye modeller
Guzzi har tatt konsekvensen av den litt alderdommelige tiltrekningen syklene har hatt på kjøperne. Nye modeller, av flere slag ser stadig dagen lys. Sortimentet blir utvidet kontinuerlig. En av de mer heldige kreasjoner er den nostalgiske V7 Racer. Kanskje noen av modellene er verdt å ta en nærmere titt viss du ønsker å skille deg litt ut fra mengden? Og ok, dersom du vil være bare bitte grann sær.
Også i Norge håper man at ungdommen snart er lei av dataspill og chatting på nett og kommer seg ut og opplever det virkelige livet, gjerne på en Guzzi.

En fin tur hjem med bare litt duskregn på søndagen. Joda, Guzzi er sært, vi er litt sære, det er vi vel alle. Det er vel det som gjør oss til unike mennesker, alle sammen.
På mandag skinte solen igjen.

—————————————————————-

Denne reportasjen ble opprinnelig skrevet september 2014.

————————————————————–

Flere bilder fra treffet.

Alternativ overnatting.
Alternativ overnatting.

Guzzi høstreff 2014 001 Guzzi høstreff 2014 002 Guzzi høstreff 2014 038 Guzzi høstreff 2014 059 Guzzi høstreff 2014 041 Guzzi høstreff 2014 050

Guzzi høstreff 2014 065Motu Guzzi Breva 750 Guzzi høstreff 2014 085 Guzzi høstreff 2014 070 Guzzi høstreff 2014 047 Guzzi høstreff 2014 010

Guzzi høstreff 2014 091 Guzzi høstreff 2014 093 Guzzi høstreff 2014 023 Guzzi høstreff 2014 036 Le Mans

Forfatter: mingamleguzziogjeg

Noen og femti år eller heller vel seksti. Mange interesser-denne handler mest om motorsykler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s