På besøk hos Moto Guzzi 850 Le Mans

Noen modeller fra Moto Guzzi skiller seg ut og er kjent og beundret langt utenfor den vanlige fanskaren. Her er kanskje den mest berømte av dem alle. Møt Moto Guzzi 850 Le Mans, originalen.

Den opprinnelig og første Le Mans ble vist frem første gang i 1975 i Milano. Produksjonårene er 1976-77 og 1978. Den ble erstattet av Le Mans II, deretter III, så IV og til slutt versjon V. Serien ble produsert frem til 1993, da som 1000ccm.

Produsert som en sportsykkel, beregnet til å sloss med merker som Ducati 900SS, og Laverda 3C, ble den en øyeblikkelig suksess. Etter dagens standard har den dog relativt beskjedne data, 71 hk og en toppfart på ca 210 km/t.

Klassisk motorsykkel

Men etter alle standarder har den en ikonisk tiltrekningskraft og stiller alltid i første rekke når design og skjønnhet av motorsykler er et tema.

Vi kjenner alle Le Mans som rød sportsmotorsykkel, men den ble også levert i fargene isblå og hvit. Rød farge, svart ramme og svarte potter, se det er Le Mans.

Tidligere kilder, bla. Mick Walker «Moto Guzzi Buyers guide»1992, klager dog over dårlig finish på lakkeringsarbeidet, på dårlig sete og på dårlig batterikapasitet på de første modellene. Ramme og spesielt potter rustet lett, og var en kilde til stadig bekymring. Batteriet var på 20 ampere, ufattelig svakt spør du meg. Gaffler som lekker lett og sidestøtte som er vanskelig å bruke er også gjengangere blant ankemålene.

Guzzi stilte med denne modellen for første gang opp med perforerte skivebremser, som gav den etter datidens krav svært gode bremser.

Ytelsene, gode bremser og ett aggresivt ytre, sammen med glimrende kjøreegenskaper, plasserte Le Mans blant de ypperste av de ypperste av alle motorsykler. Og siden har den vært der.

I dag omsettes Le Mans til fantasipriser på kontinentet. Senere modeller er faktisk ombygget for å ligne på originalen. Gode kjennetegn er rundfinner på sylindertoppene, men aller best er selvsagt å sjekke serienummer dersom dette er viktig.

Og har du en av de originale Le Mans er du heldig. Som lite sidesprang, jeg kjenner han som kjøpte Norges første Le Mans. Han solgte den etter noen år og har siden angret. Bittert.

Le Mans i Stavanger

En som ikke har solgt sin er Steinar Dahle fra Stavanger. Medlem av Moto Guzzi Jæren og Nordsjøarbeider.

Steinar Dahle
Steinar Dahle
Moto Guzzi Le Mans
Moto Guzzi Le Mans
Klassisk motorsykkel
Klassisk motorsykkel
Perforerte skiver, doble
Perforerte skiver, doble
Original lakk på tank
Original lakk på tank
Berømt og ettertraktet
Berømt og ettertraktet
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km ti.
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km til.
Førermiljø
Førermiljø
Tøff front
Tøff front
Fine linjer
Fine linjer
Flotte linjer
Også flott bakfra

 

Steinar forteller at han importerte sykkelen fra Tyskland i 1996. Han og en kamerat tok varebilen og kjørte ned og hentet sykkelen hjem.Til Stavanger.

Mens mannen var ute etter øl…

«Javel «,sier jeg,» Du har vel hatt interesse for Guzzi lenge da?»

Steinar forteller at han har hatt japanske sykler tidligere. Når han sier tidligere så mener han på åttitallet en gang.

«Men», sier han ettertenksomt «så var det dette treffet da. Du skjønner, vi var noen kamerater på treff. Så som ofte skjedde på treff  før i tiden, så slapp vi opp for drikkevarer. Noen måtte på butikken etter mere øl. Jeg var edru og kunne kjøre, men manglet bagasjebrett på sykkelen til en kasse øl. Det var da jeg fikk låne en Moto Guzzi og fikk kjøre en slik for første gang. Hvordan det gikk med ølkjøpet husker jeg ikke, men kjøreopplevelsen med en Guzzi glemmer jeg aldri». Steinar ler litt mens han mimrer tilbake.

Nesten ti år senere er han og kameraten i Tyskland og henter hjem Moto Guzzi 850 Le Mans. Han glemte aldri kjøreopplevelsen da han var på jakt etter øl.

Nesten femti tusen kroner kom det på før det var skilt på sykkelen. Men da var den tross alt TUV godkjent med Lafranconi potter, stemplet og godkjent i vognkortet.

Potent motor
Potent motor

SD LeMans 008

Dell Orto
Dell Orto
Detaljstudie
Detaljstudie
Lafranconi gir vellyd
Lafranconi gir vellyd
Eksospotte kan se så mangt ut
Eksospotte kan se så mangt ut
Overhaling av forgassere står for tur
Overhaling av forgassere står for tur
Motor går upåklagelig
Motor går upåklagelig
Ikke helt originale
Ikke helt originale eksosringer
Mmm..
Mmm..

Noe trang start

Starten på bekjentskapet var vel det som kan karakteriseres som noe slitsomt. Sykkelen var helt original da Steinar kjøpte den i 1996. Den første sommerens kjøring førte til at rådelagrene gikk sund og måtte skiftes sammen med noen andre ting. Første års eierskap medførte reparasjonskostnader på over tretten tusen kroner hos MC-Piratene i Sandnes.

Men det skulle bli verre. Mye verre. På en tur sørover året etter, sånn cirka ved Bjerkreim, femti kilometer fra Stavanger, sa det bump, bump ifølge Steinar og motoren stadstod. Bom stille. Ikke noe rart kanskje, fordi veiva var knekt. Tvert av. Grøss og gru. Går det an egentlig? Den påfølgende reparasjon kom på over nittentusen kroner.

Steinar forteller at han tok ut motoren og kjørte den ned til Motorsyklisten i Mandal.

Reparatør var da Sigvald Auestad. Han må ha gjort en god jobb for siden har motoren gått jevnt og trutt.

Å reparere koster penger, også i -98.
Å reparere koster penger, også i -98.

Ved selvhøring kan jeg høre motoren koser seg ved oppstart. Bare gode motorlyder kommer fra motoren, fra pottene kommer det bare vellyd.

Steinar forteller at sykkelen stort sett blir brukt til småturer i nabolaget. En sportsykkel er ikke helt forenlig med en aldrene kropp er vi enige om. I hvert fall ikke på lange turer. Sittestillingen er ikke helt optimal. Han anslår at han har kjørt rundt femtentusen kilometer med sykkelen.

Girdoktor Rolf Halvorsen

Girkassen byttet han inn i fjor med en nyoverhalt girkasse fra Rolf Halvorsen på Gjøvik. Clutch ble skiftet i samme operasjon. Nytt, lettere svinghjul ble da også montert. Steinar forteller at sykkelen ble lettere å gire, samt at den responderer raskere.

Slik hvilte tanken for seg selv
Slik hvilte tanken for seg selv ved girbytte
Lettet svinghjul
Demontert motor
Le Mans på tur
Le Mans på tur etter girbytte

Planer i garasjen

Han ønsker å bygge opp et lite verksted til Guzzien i garasjen. Planene er å forbedre og bygge opp sykkelen litt hver vinter. Overhale framgaffel, rette opp bremsekive, overhale forgassere, kardang. Steinar ramser opp ting som skal tas litt pø om pø. Han kommer på at jo, eksosanlegget er jo helt nytt. Eller nesten. Satt på i 2014.

Kanskje en sykkel til

Steinar lurer på å kanskje supplere Le Mansen med en sykkel til. En helt ny en. Om det blir en Guzzi er noe uvisst. Steinar vil prøve forskjellige sykler først før han bestemmer seg. Sittestilling og lettkjørthet er viktig.

Helt til slutt.

«Skal du selge Le Mansen din?», spør jeg. Steinar ler litt mens han sier at han av og til får det spørsmålet. Svarer er alltid nei.

Steinar med sin Le Mans
Steinar med sin Le Mans

Fakta.

Et søk hos Staten vegvesen viser at denne sykkelen er bruktimportert til Norge og registrert på eier 18.03.1996. Farge er rød.

Lykkelig er den som er glad – påskebilder fra garasjen.

Med tanken på plass fikk jeg for første gang et skimt av min fremtidige sykkel. Farger og samspill, helhetsinntrykk. Men noe manglet.

Kort var derfor vegen til å sette på salen. Lett og rask montering.

Ingenting er gjort med selve salen nå. Den ble trekt opp av en salmaker/møbelsnekker i Moss i begynnelsen av nitti-tallet og har siden vært uforandret.

Jeg oppdaget tidligere at ikke alt var som det skulle med salen. Ingen synlige skavanker, men det føles som om det har oppstått noen rustskader inne i salen. Skjult for det blotte øyet, men høyst følbar. Det betyr at ny sal blir oppført på innkjøpslista.

Men inntil videre får den duge.

Sal montert
Sal montert

Salen ser ikke verst ut tross alt.

Sidedeksler ligger foreløpig i hylla. De blir nok satt på helt til slutt.

 

Noen inntrykk

Her er noen bilder som viser dagen status. Skal jeg være helt ærlig syns jeg at den blir skikkelig flott. Og skal jeg være enda ærligere, så må jeg innrømme at da jeg la ut noen av disse bildende på Facebook, med håp om noe anerkjennelse og kanskje noen positive tilbakemeldinger, da hundrevis av Likes strømmet på, og tilbakemeldinger fra andre var i den øvre eufori-klassen, da, ja da var himmelen svært nær.

Sal på 008 Sal på 009 Sal på 010 Sal på 011 Sal på 012 Sal på 014 Sal på 015 Sal på 016 Sal på 017 Sal på 018

Hmmm…

Man skal høre på selvskryt for det kommer fra hjertet. Men altså, det ser bra ut. Det føles bra ut. Fornøyd, ja, ja og ja.

Men jeg er ikke ferdig enda. Sykkelen er ikke startet så jeg vet jo ikke om den går.

Det lekker også noen dråper olje fra høyre gaffelben som må sees nærmere på.

Hva annet?

  • Vindskjerm må monteres
  • Blinklys skal skiftes
  • Craven sidekofferter må kjøpes inn
  • Sal
  • Montere dashbord for lysbryter og annet.
  • GPS
  • Diverse småting, gummi, muttere etc som jeg ikke er helt fornøyd med.

Vindskjermen har jeg liggende, så den blir montert nå. Dashbordet går jeg løs på så snart skjermen er på plass. De andre punktene får jeg ta etterhvert.

 

 

Tanken på plass

Nå er ledningsnettet ferdig, stort sett i hvert fall. Snart kommer den store oppstartdagen. Vil motoren starte? Kommer den gamle skjønnheten til liv igjen? Eller har alt vært fånyttes. Men først må noen småting på plass.

Tilpassing og justering er stikkord nå. Alle ledninger er på plass, alt virker som det skal. Ledninger plasseres og må dras i eller kanskje slakkes en smule. Styret må beveges i alle retninger for å avsløre om noen ledninger er i spenn eller avsløre noe annet som hindres å bevege seg.

Arvid har kjøpt inn noen kraftige strips til å feste kablene langs ramma. Noen gummiplater som ligger rundt omkring, blir omgjort til strips underlag. De blir enkelt og greit klippet til og tilpasset.

Kabler stripset på.
Kabler stripset på.
Stripsen klippet av.
Stripsen klippet av.
Nærbilde. Underlag av gummi.
Nærbilde. Underlag av gummi.

Jeg er usikker om gummiunderlaget har noe for seg egentlig, men det ser jo ganske flott ut da.

Bensinslanger

Tidligere har jeg alltid kjørt rundt med gjennomsiktige bensinslanger. Veldig greit å vite om det kommer bensin frem til forgasserene eller ikke. Jeg prøvde å få det til nå også, men fikk ikke tak i bensinslanger med 8mm  innvendig åpning. Valget falt derfor på Biltemas stålomspunnede bensinslanger. For den nette sum av kr 59,- fikk jeg med meg hjem en meter med slange. Helt greit spør du med.

Bensinslanger fra Biltema
Bensinslanger fra Biltema
Ser fint ut.
Ser fint ut.

Noe tilpasninger og justeringer av lengder må til for å få slangene til å sitte sånn noenlunde. På gamle Guzzier er det nemlig et kryss som bensinslangene fra tanken må innom, før de fordeles til hver sin forgasser.

Kryss-bensinfordeler
Kryss-bensinfordeler

Tanken på plass.

Når nå de fleste detaljer er på plass, er turen kommet til tanken. Nylakkert, det var den i fjor i hvert fall, ble montert. Ikke helt uten en smule tilpassninger den også. Den nye lakken er nok noe tykkere enn den foregående. Dette gjorde at gummiforingene, de som som sitter på den gjennomgående bolten, ble noe trange og måtte lirkes og lures med både tang og WD40. Men til slutt gikk det.

Tanken på plass.
Tanken på plass.
Flott, ikke sant.
Flott, ikke sant.
Ledninger på styret er også stripset.
Ledninger på styret er også stripset.

Klar til å starte opp.

Nå er sykkelen klar til og startes opp. Ledninger er testet og sjekket, opptil mange ganger. Nytt fint batteri, toppladet, er montert. Det er gnist i alle sylindrene. Bensinslanger er montert. Men hey, det mangler jo en ting, nemlig bensinen.

Nå ble det jo slik at påsken inntraff ganske kraftig. Alle skulle på påskeferie på en gang.

Oppstart utsatt.

Jeg har ikke lyst til å la sykkelen stå uten tilsyn, med bensin som kan lekke og annet uhumskheter som kan inntreffe.  Oppstarten er derfor utsatt til etter påske.

Klar til oppstart.
Klar til oppstart.

Nå venter vi bare på at påsken skal ta slutt.

 

 

 

Også mindre ting må gjøres.

Nå begynner jeg å se slutten på hele restaureringsarbeidet. Kun mindre ting gjenstår før jeg kan starte opp.

Olje på framgaffel.

Men, det er nå engang sånn at også mindre ting må gjøres. Som for eksempel å huske og fylle på olje på framgafflene før dashbordet blir satt på. På Bikerstreet kjøpte jeg denne oljen. Ganske grov og rudimentær, forhåpentligvis passende. 0,160 l på hver gaffel. Da ble det sånn.

Gaffelolje fra Bikerstreet.
Gaffelolje fra Bikerstreet.

Dashbord

Dashbordet kunne så settes på. Det hviler på tre gummiforinger. En liten kuriositet. Muttrene er ikke kjøpt nye, men er de samme gamle, men pusset og polert opp. Nye hadde kanskje kostet tyve kroner, så jeg har strengt tatt råd til nye. Er jeg litt gærn da?

Dashbord på plass.
Dashbord på plass.

Strukturen på overflaten er tøff. Krympelakk. Jeg kommer tilbake senere med mer info om lakkeringsarbeidet. Ps. Den grønne ledningen kommer til å bli koblet til blinklysene og vil gi meg varsling om blinklysene er aktive.

Sikringsboks ferdig

Ny hovedledning inn i sikringsboksen. Merking av ledninger og sikringer. Arvid har en plan med innlagt skjema på innsiden av lokket. Laminert og fargelagt.

Sikringsboks med merking.
Sikringsboks med merking.

Nytt rele montert mellom batteri og sikringsboksen. Lokalisert rett på innsiden og derfor ikke synlig på bildet.

Varmehåndtak

I mange og lange år har jeg ønsket meg varmehåndtak. Våte kalde fingre og mange mil igjen å kjøre. Jeg har fått min andel.

Jammen, det er ikke originalt vil noen si. Og det kan de bare si. Forøvrig av samme type som på California EV. Fungerer helt utmerket.

Oxford varmehåndtak.
Oxford varmehåndtak.

Lys på.

Ekstralysene montert, men ikke justert riktig enda. Ny reflektor og ny lyspære i hovedlys. 65/55 watt. Utrolig mye bedre lys, i hvertfall i garasjen.

Ekstralys og ny reflektor.
Ekstralys og ny reflektor montert.
Oh, yes.
Oh, yes.

Nå kan ledninger festes og wirene plasseres riktig.

Flere småting gjenstår

Den observante leser vil legge merke til fjæra som ligger under sykkelen. Den hører sammen med dobbelstøtta. Jeg sliter litt med passformen. Kollisjon mellom potter, mellomrør og støtta. Kan det være feil type, mon tro?

Administrativt/forsikring

Jeg fikk et spørsmål om hva sykkelen er verdt nå. I grunnen et uinteressant spørsmål fordi sykkelen ikke er til salgs. Men det har en annen side også og det er forsikring av sykkelen slik den står. Pr. idag er sykkelen forsikret for 150 000 kr. Det beløpet kommer til å bli hevet.

Ferdigsjekk av ledningsnettet

Nå nærmer vi oss en ferdigstillelse av det elektriske anlegget. Alle ledninger er på plass, unntatt koblingen av ekstralys og noen andre småting.

Sist torsdag var tiden kommet for en siste sjekk på det elektriske anlegget før det stripses fast. Arvid og jeg begynte bak og sjekket ledningene på ny. Hylser og flatstifter ble grundig sjekket og testet. Kontaktpunkter og ledninger ble målt inn på nytt.

Ledninger ble sjekket. Startrele, regulator, føringer til coil og dynamo. Alle ledninger ble gjennomgått på nytt og målt og testet. Resultatet ble sjekket mot egentutviklet koblingsskjema, type Arvid spesial. Nye ledninger ble tegnet inn. Fargekoder notert og arkivert.

Oljetrykkmålinger ble sjekket mot lyspunkt på dashbordet. Både med og uten måler montert. Oljetrykklyset gikk fint av og på.

Ladelampe ble sjekket mot koblinger på dynamo. Ser også bra ut. De andre lysene er frigear og hovedlys på.

Inndeling av lys på dashbordet er slik: Nede til venstre oljetrykklampe, rød, oppe til venstre lys på, grønn lampe, oppe til høyre frigear, gul lampe, nede til høyre, ladelampe, rød.

Alle lys virker på dashbordet.
Alle lys virker på dashbordet.

Hovedlys, tute, blinklys og baklys. Alt virker fint. Unntatt det forbaskede bremselyset som ikke virker igjen.

Det er også litt fint å høre releet som slår seg inn når tenningen slås på. Høres litt proft ut, egentlig.

Feilsøking pågår.
Feilsøking pågår.

Vi sleit litt med å få gnist på pluggene. I grunnen litt rart da de har virket godt tidligere. Men med en ny omgang med sjekk av ledninger fra fordeler til tennplugghetter, ledning fra coilen til fordeleren, fikk vi belønning i form av fine lys i stroboskoplampen og gnisten tilbake i pluggene.