Min nye Moto Guzzi California II – Convert

«En slik en har jeg alltid ønsket meg». Uttalelsen kom fra en totalt ukjent, tre minutter etter at jeg hadde parkert min nyervervede California II på Esso-stasjonen i Bø. Han er nok ikke alene.

Jeg hadde akkurat overtatt sykkelen og kjørt min første, litt famlende tur på et par mil. Kjøringen var vel ikke famlende, derimot var giringen det. Eller skal vi heller si mangel på giring? Ganske uvant å kjøre automat som strengt tatt ikke er automat heller, men converter. Omtrent som å kjøre, dessverre må jeg si og med tungt hjerte, en scooter. Riktignok en tøff og mandig scooter, men likefullt en scooter. Eller…

Kjøpt og betalt

La oss spole litt tilbake. Etter at håndpenger var innbetalt, skrev vi kjøpekontrakt. Alt over nett. Deretter ble resterende beløp overført til selgers konto. Om Statens vegvesen kan man si mye, her skal jeg bare nevne at de har laget en enkel og god Salgsmelding på nett. Lett å bruke er den også.

Forsikring ble ordnet i Sparebank 1 og SVV opplyste at jeg nå kunne skrive ut et midlertidig vognkort. Javel.

Planlegge henting

Min nye California viste seg å være  lokalisert på Lystang Camping, sånn cirka midtveis mellom Notodden og Gvarv. Avstand fra Stavanger ifølge NAF Ruteplanlegger 415 km. Et alternativ var selvsagt å leie inn en passende tilhenger og å kjøre bort og hente sykkelen med bil. Kanskje det letteste og med minst risiko. Men fy så kjedelig.

Grytidlig på 1. pinsedag, 0615 for å være presis, forlot jeg hjemstedet med destinasjon Haugesund Bussterminal. Etter en praktfull kjøretur med bil og ditto ferjetur ankom jeg bussterminalen i god ting før avgang. Og avgangen vi snakker om her er Haukeliekspressen, jada, buss, og avgangen er til Oslo. 0930 kjørte vi avgårde, alle åtte i bussen.

Jeg hadde nemlig funnet ut at bussen stoppet bare et par hundre meter fra mitt bestemmelsessted. Så busstur ble det. Lenge siden sist forøvrig. Hjelm og kjøreutstyr får godt plass i en passende bag.

Kl 1600 var jeg fremme etter en fin og grei tur. Antall passasjer hadde vokst underveis, så da jeg gikk av var bussen nesten full. Jeg ble møtt av selgeren på holdeplassen.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Slik ble sykkelen presentert på bilde til meg.

Det første møtet

Slik stod den da jeg kom.

California II, henting 001
Selger Pabe Sipkema, litt trist og vemodig naturlig nok
California II, henting 004
Antall kjørte km er 133 156. Nøyaktig

California II, henting 005 California II, henting 008 California II, henting 011

Sykkelen var akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Noe sliten på overflaten i følge selgeren.Men altså bra mekanisk.

Motoren hadde en fin og god gange ved oppstart. Den høres teit og fin ut.

Den første turen.

Det var i grunnen ingenting å vente på. Ut og kjøre umiddelbart. Jeg fikk låne en hytte vederlagsfritt og fikk på meg kjøreutstyret.

Så var det ut på tur. Og endte med første stopp altså på Esso-stasjonen på Bø for bensinpåfylling og møte med en fremmed. Som altså ønsket seg sykkelen min.

Første tur opplevdes litt slik som beskrevet i innledningen. Litt nølende og avventende.

Turen videre fra Bø gikk til Notodden og tilbake igjen på østsiden av Heddalsvatnet. En tur som gav en pekepinn på hvordan hjemturen ville arte seg.

Kvelden ble avsluttet i hyggelig lag med vertskapet på Lystang Camping og deres ganske store, men snille hunder.

Turen hjem

Etter en overnatting i en av hyttene, en koselig hytte forresten, sto hjemturen for døra.

I løpet av natta hadde temperaturen sunket under frysepunktet og et tynt islag hadde lagt seg på setet. Men vegene var tørre og bare, det var bare å kle seg godt.

California II, henting 013
Klar til avreise

Turen startet denne gang også 0615. Å kjøre slik på morgenen, med stille veger, blikkstille vann, en sol som stiger opp, er en nytelse for sjela. Ikke helt for kroppen riktignok, fordi det var bitende kaldt, sommerhansker måtte vike for tyngre bekledning, men altså for sjela. Turen gikk via Bø, til Seljord med bensinpåfylling mens jeg smugtittet etter sjøormen, til Drangedal og med første pause på Evje.

På langtur er sykkelen en nytelse å kjøre. Enkel, stødig, forbausende lett. Men, forbikjøring må planlegges, ikke noe panikkgiring er mulig på denne maskinen. En relativt rolig og sedat måte å kjøre motorsykkel på. Motorstyrke er oppgitt til å være 61 HK i følge vognkortet. Disse hestene er helt klart av det rolige slaget.

Litt morsomt er det selvsagt også å legge gassen slik at turtallet står stille mens hastigheten øker. Ganske langsomt forøvrig.

Den store salen som er karakteristisk for California II  gir god støtte for setemuskelaturen. Jeg vet hva en dårlig sal kan gjøre med ræva på lengre turer også. Denne fungerer bra.

Turen fortsatte videre fra Evje til Tonstad og derfra over Gyadalen til Stavanger. Ikke et feilslag, ikke noe av noe slag. Sykkelen gikk ikke som en klokke som noen ynder å si, den gikk som en Guzzi i godlune hele vegen.

Før jeg var framme i Stavanger var jeg blitt svært fortrolig med sykkelen. Jeg hadde rett og slett fått meg en ny venn. Og aldri skal jeg nevne noe igjen om scooter og slike ting.

Fremme i Stavanger
Fremme i Stavanger
Svart utgave
Svart utgave med litt ukledelig blå tape. En ren forsiktighetsregel
Aluminumsfelger. Mye pussearbeid
Aluminiumsfelger. Mye pussearbeid
Javisst, typisk før bilde.
Javisst, typisk før bilde.
Converter
Converter.
Skilt i Norge 2010
Importert til Norge i 2010

 

Start og kjør
Start og kjør

Og apropos det Guzzi Parking only -skiltet på det første bildet.

Vel, det er nå mitt.

 

 

Hvor mange?

Et godt spørsmål. Hvor mange Guzzier går det egentlig an å ha?

En er greit. Alle som har Guzzi har minst en. Ganske normalt i grunnen. Men jeg vet om mange som kunne tenke seg en til. Du vet den helt nye. Eller kanskje det var den gamle som man har angret på ble solgt og kunne tenke seg å kjøpe tilbake. Eller kanskje kjøpe en som man har hatt lyst på i mange år, men aldri hatt råd/tid/samvittighet til å kjøpe.

Kanskje man bare har lyst til en til? Du vet formelen,  M=N+1, der M er antall sykler man bør ha, N er antall sykler man faktisk har nå.

Det er mange gode grunner dersom man tenker seg godt om. Sunn hobby er jo alltid bra. Sosialt samvær er også fint å ta med i betraktningen. Man kan jo lære seg litt om ting. Motor for eksempel er det alltid greit å vite noe om. Dekk og bremser kan også være underholdene for den litt sære. Elektriske anlegg, pærer, watt og sikringer er greit å ta med seg.

Hva skal du med flere?

Har du ikke nok med en? Avbrytelsen i tankerekken kan være brutal av og til. Du kan jo ikke kjøre flere enn en om gangen. Hva kan man svare uforstående på slike spørsmål? Det er best å forbigå det i stillhet. Øredøvende stillhet.

Man kan jo samle. Noen samler på fugleegg, andre på maur og frimerker, jeg kan vel samle på sykler. Dyrt, eh , ja.

Investering

Investering i veterankjøretøy kan være ganske lurt. Velger man riktig så kan man få god avkastning på pengene sine. Det er bare å se seg litt om og orientere seg om prisnivået rundt omkring i Europa og USA. Prisen på Guzzier i Norge er fremdeles ganske lav. I en tidligere artikkel i MC-Avisa tok jeg for meg mer klassiske sykler og prisnivået på disse. Ja, jeg var så fremfusende at jeg gav noen investeringsråd og pris-ide i samme åndedrag.

Nå viser det seg jo at alle rådene var gode og riktige. Prisene på syklene stiger jevnt og trutt. Men, det jeg tok for meg var tidligere sportsykler fra Guzzi, V7 Sport og Le Mans, og tidligere loopframe-sykler, V7 Spesial og GT.

Hva med de etterfølgende serier? SP, California II og III. For ikke å snakke om min yndling V1000 Hydroconvert, Guzzis suverent feilslåtte automatgirede supersykkel.

Sært er gøy

Guzzi er sært, sier noen. Ganske mange forresten. Tenk deg en motorsykkel med automatgir. Tenk noe så dumt. Toppen av særhet, hæ lissom. Honda prøvde seg også litt med automatkasse, Honda 750A og Honda 400A, Hondamatic på slutten av syttitallet, også de uten særlig suksess.

Men, noen av oss har en svakhet for det sære, det annerledes. I mange år har jeg syns at V1000 Hydroconvert har vært en flott og staselig sykkel. En gang skulle en slik bli min, en gang.

Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre
Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre

Nå falt det i mitt lodd å eie og kjøre en 850 GT i mange år. Jeg greide ikke helt å vedlikeholde sykkelen på grunn av helsemessige grunner, så ble den satt bort. En stund.

En Honda Shadow VT 1100C 1986 ble innkjøpt som erstatning. En helt grei cruiser, bygget for relaxed kjøring og amerikanske forhold. Men jeg holdt ikke ut så lenge. Hver gang jeg snakket med noen så det ble det til …men,egentlig kjører jeg Guzzi, … Var det fint vær som innbød til kjøring så var det alltid  …Guzzivær i dag.

Jeg holdt simpelthen ikke ut. Så da en pen, blå Guzzi California EV med få kilometer på telleren ble lagt ut for salg omtrent i nabolaget, slo jeg til. Og har ikke angret en dag siden.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Så da ble det to Guzzier. Broderen fikk overta den gamle Shadowen, god sykkel i grunnen.

Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.
Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.

Omstendighetene gjorde også et jeg fikk tilgang til velutstyrt garasje og mekkehjelp. Den gamle Guzzien fikk seg en velfortjent makeover og fremstår snart nesten som ny.

Da blir spørsmålet, hva gjør jeg nå? Etter at 850’en er ferdig restaurert, vil jeg da oppleve en tomhet og virkelig få merke sjelens ubotelige ensomhet, som det heter, oversatt fra svensk.

Javisst
Moto Guzzi 850 GT, 1093

California II til salgs

Ja, hva gjør jeg nå? Da dukket en annonse opp på Facebook.

California II, med AUTOMAT til salgs. For de fleste en raritet, for meg noe ganske sjeldent. Hvem har hørt om en California II med automat? Ingen skal det vise seg. Eller nesten ingen. Rammenummeret er ikke med i den offisielle oversikten over produserte Guzzier. Men noe vet jeg fra før, California II med automat ble produsert i et begrenset antall kun for det amerikanske markedet. I tillegg vet jeg det finnes noen politiutgaver med automatgir.

Jeg sov over natta med sykkelen i tankene. Neste formiddag ringte jeg til eieren.

-Er sykkelen solgt var spørsmålet mitt? Nei.

-Og prisen er 30 000 kr? Ja.

-Da tar jeg den, sa jeg.

Så nå er jeg lykkelig eier av en California II 1986 med automatkasse, en sykkel som jeg ikke har sett. Men den gikk fint og hadde fin lyd på den utlagte videosnutten. Dessuten ligner den litt på V1000 Hydroconvert.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Ny sykkel snart på plass

Håndpenger ble innbetalt og kjøpekontrakt signert. Nå gjenstår bare resten av papirarbeidet, endelig oppgjør og så kan jeg hente sykkelen.

Og grunnen til at jeg kjøpte, vel se alle argumentene ovenfor. Eller man trenger kanskje ingen argumenter.

Blir man gladere av å eie flere Guzzier? Svaret er helt klart ja. Svaret på spørsmålet om hvor mange Guzzier man egentlig kan ha, står nok fremdeles ubesvart. Heldigvis.

 

Men formelen M=N+1 gjelder fortsatt.

 

 

Ut i det fri – en liten landevegstur

Sommeren kom brått til Stavanger. Temperatur over tyve plussgrader er ikke hverdagskost. Guzzien måtte bare komme seg ut i sola en tur. Den første turen.Moto Guzzi 850 GT

Fristelsen ble for stor. Jeg bare måtte få sykkelen ut på en liten prøvetur. Bensin ble derfor innkjøpt og tømt på tanken. Tross alt, jeg har jo tette bensinkraner.

Hovedstøtta som trengs justering, kan jo justeres på flere måter. Jeg justerte den rett og slett av.

Da var alt klar. Batteriet er nyoppladet, bensin på. Hva mer kan man ønske seg i et slikt øyeblikk?

Motoren starter fint. Noe justering må til, optimal tomgang ca 1000 – 1100 omdreininger.

Inn med clutch, ned i gir. Går fint dette jo. Så kjører vi en liten tur. Ramme virker bra, bremser virker bra, lys virker bra. Prøver å legge i andre gir. Nei, NEI, NEI, det går ikke. Giret vil simpelthen ikke legge seg i andre gir.

Da kjører vi litt rundt på første gir. Alt annet virker jo. Jeg får ta en prat med girkasse-guru Rolf Halvorsen litt senere.

Uansett, en fotoseanse i solen må til.

Her er rett og slett statusbilder, fotografert i solskinnet i dag, 7.mai 2016.

Første tur 008 Første tur 011 Første tur 012 Første tur 015 Første tur 017 Første tur 021 Første tur 022 Første tur 023 Første tur 004

Første tur 024 Første tur 025 Første tur 027 Første tur 030 Første tur 034

Så det ble bare en liten tur på kanskje 450 meter. Men resten ser bra ut. Ingen lekkasjer, ingen vibrering. I hvert fall ikke i hastigheter under ti kilometer i timen.

Sjekk om vinkelen til staget på girveksleren er riktig, sa Rolf Halvorsen på telefon noe senere. Det hender denne steller til litt problemer, dersom den er utenfor komfortsonen sin.

Så det får jeg sjekke ut senere. Tross alt, en veldig flott dag.

Småplukk både her og der

Jeg hadde tenkt å få sykkelen klar til Vårsleppet 1. mai som går rundt omkring på Jæren. En iskald vår med frost og is helt til siste uken i april fikk meg i grunnen på andre tanker.

Med andre ord, jeg stresset ikke med å bli ferdig med noe som helst. Prøvetur med snøflak vakkert flyvende på skråss gjennom lufta, vi er tross alt i Stavanger, fristet minimalt.

Så da får det bare ta sin tid. Ekstralysbryter og varsellys ble møysommelig montert. Plata ble lakkert svart og LED-lys montert. Alt virker som det skal. Men, jeg er ikke fornøyd. Ikke med layouten, ikke med måten jeg koblet på, ikke at det ikke er vanntett. Egentlig er det hele en smule amatørmessig.

Jeg har dog bestemt at det skal være slik, inntil videre. Eller før.

Ekstra panel
Ekstra panel

Tankkranen lekker 

Før jeg monterte på tanken, ble bensinkranene skrudd på.  Tanken er laget slik at kranene skal skrus inn i tanken. Kranene og gjengene er av aluminium, tanken av en annen stållegering. I klartekst betyr det at jeg må være veldig forsiktig ved montering, slik at gjengene ikke blir ødelagt. Det er også viktig å få til rett vinkel på bensinuttaket, slik at det passer inn med korset der alle bensinslanger møtes. Smart som jeg er, la jeg på en passende o-ring mellom bensinkran og tank.

Resultatet ble perfekt. Vinkelen ble helt riktig. Fire liter bensin ble helt på tanken og alt så bra ut. Tett og fin, ingen lekkasje overhodet.

Etter noen dager med mer tetthetsprøving, ble tanken montert. Alt vel og takk til deg.

Fjorten dager senere merket jeg bensinlukt. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den venstre kranen lakk. O-ringen var visst ikke optimal likevel. Bensin dryppet ned på forgasseren og videre ned på motorblokken.

Av med bensinledninger, skrekkelig trange greier, tapp bensin over på kanne med trakt og tut. Skru så av bensinkranen med fingrene. Så var det å fjerne o-ringen og legge på ny tynn og mjuk aluminiumsskive som nytt mellomlegg. På begge bensinkranene.

Så var det å skru på igjen. Forsiktig, forsiktig. Med pekefingrene. Ikke bruk kraft. Ting tar tid. Søren og, gjengene begynner å bli slitne nå. Må ikke bruke for mye makt. Omsider er kranene på plass igjen. Så var det å få montert på bensinslangene. Trangt, trangt.  Til slutt er alt på plass igjen. Bensinen ble tilbakefylt på tanken og jeg gikk hjem.

Neste dag.Fuktig igjen. Ikke tett. Hva fa…? Samme prosedyre på nytt. Problemet er få å riktig vinkel på krana, riktig type mellomlegg samtidig. Prøv igjen.

Fire ganger gjentok denne prosessen seg. Til slutt fant jeg riktig størrelse på bakelittpakninger som gav meg den riktige vinkelen. Eller mer korrekt, Arvid fant det en sen kveldstime.

Jeg tror nok kanskje at vanlig gjengestrie kunne være aktuell kandidat å bruke neste gang dette problemet oppstår.

Til slutt var tanken tett. Hurra, vanvittig irriterende liten sak i grunnen.

Bensinkran som ikke lekker
Bensinkran som ikke lekker

Baklysbryter. Igjen..

Baklysbryteren har vi sett på tidligere. Den er fremdeles ikke ok. En eller annen overledning et eller annet sted. Sikringen ryker hver gang bryteren blir aktivert. Så av med den for et siste forsøk på reparering. Jeg har funnet en erstatning av en nyere type på nettet dersom den må skiftes.

Midtstøtte

Midtstøtta passer ikke helt. Jeg vet ikke om det er at de nye eksospottene tar opp noe ekstra plass, om jeg har montert støtta feil, eller om den simpelthen ikke passer. Endelig vurdering og montering skal avdekke dette.

Prøvetur for tur.

Når dette er klart, skal sykkelen ut på prøvetur i nabolaget. At den starter lett vet vi fra før. Justeringer og innkjøringtester regner jeg med at må til.