Test- og prøveturer – del 2

Javel, elektrisk anlegg fikset. Ny oljetrykksbryter på plass. Bensinkranen er endelig potte tett. Hva kan gå galt?

Fjerde prøvetur

Lørdagen var fin. Sol, men kanskje litt kald vind. Prøvetur nummer fire står nå for døren. Litt lett kjøreutstyr, hjelm, skinnjakke og olabukse. Omtrent slik vi kjørte i store deler av syttitallet, i hvert fall på kortere turer.

Sykkel fungerer bra. Bremser er OK, motoren virker fin. Turen ut til Sola gikk bra. Stopp på Statoil, eller hva det nå heter i dag. ( Husker du når du sist var stolt av Statoil forresten? Lenge siden det nå.) Ingen oljelekkasje å spore, bare nysgjerrige blikk.

Dagen er fortsatt ung. Jeg tar turen videre sørover. Nedover Jæren går turen, hu og hei hvor det går. Gamle følelser som man trodde var glemt kommer til overflaten. Finns det noe bedre enn å cruise med sin gamle kjærlighet som har våknet til liv, nedover himmel og havopplevelser som bare Jæren’s strender kan oppdrive.

Jeg stoppet ikke før jeg var i Sirevåg. Unnskyldningen for å kjøre dit var å besøke konditoriet med sine gode bakervarer. Det var stengt, det visste jeg forøvrig veldig godt, men man kan jo ikke være helt sikker. Derfor må man jo kjøre dit å sjekke det.

Fra Brusand
Fra Brusand

Turen tilbake gikk på kryss og tvers på høg-Jæren. Sykkelen fungerte godt selv om den ikke ble belastet til noen ytterpunkter.

Det eneste aberet fra turen må være at jeg ble litt kald på bein og lår. Olabukser er nok ikke det optimale kjøreutstyr likevel, også en lærdom fra syttitallet. Men, 260 km og sykkelen fungerer bra.

Femte prøvetur

Nå begynner det å bli skikkelig seriøst. Langtur står for døra. Tur retur Lysefjorden, utsiktpunkt for fotografering.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Skikkelig kjøreutstyr på nå. Mat og drikke, samt fotoapparat. Tunge belastninger i kjøretid, på bremser og på motor planlegges. Og også på meg. Det er alltid slitsomt å kjøre når du ikke vet helt om du kan stole på redskapen.

Avreise kl 1000. Fint og godt vær denne søndagen. Første stopp etter 1, 5 timer på Sinnes i Sirdal. Vafler og Norges billigste kaffe kr 5,- på bensinstasjonen der. Hyggelig med folk som vil prate og se på Guzzien.

Videre derfra til utsiktspunktet, Ørneredet, på toppen av Lysefjorden. Svinger, bremsing, giring.

Nedover fra Lyseheia mot Ørneredet merket jeg det, vibrasjoner ved hard bremsing i framgaffelen. Det virket som wobbling, bortsett fra at styret\gafflene ikke gikk fra side til side, men heller fram og tilbake. Ved vanlig bremsing merket jeg ingenting, ved hard bremsing kom dette frem. Rett og slett noe ubehagelig. Bremsenes virkningsgrad er det derimot ingenting å utsette på. Kanskje ytterligere stramming av bakbremsen?

Noe forsiktigere enn jeg ønsket kjørte jeg så ned til utsiktsplassen. Bilder av sykkelen med ønsket bakgrunn ble tatt. 850 GT - Lysebotn juni 2016 003 850 GT - Lysebotn juni 2016 005 850 GT - Lysebotn juni 2016 008 850 GT - Lysebotn juni 2016 010 850 GT - Lysebotn juni 2016 013 850 GT - Lysebotn juni 2016 016

Da la jeg merke til en ting til. Oljelekkasje fra kardangklokka. Det dryppet noen dråper mens jeg stod og så på. Sakte ned på dekket og videre ned på asfalten. Et lite grøss gikk langs ryggraden.

Min gamle Guzzi og jeg
Min gamle Guzzi og jeg

Jeg kjente at jeg brått ble litt sliten nå. To, nesten tre timers kjøring før jeg ville være hjemme. Varmt bak skinnbuksa var det også.

Tilbake til Sinnes i Sirdal, bensinpåfylling. Der traff jeg en bekjent fra Moto Guzzi Jæren, Ole-Johan Lauvås. Han var på tur med dattera og sin flunkende nye Moto Guzzi Griso.

Noen trøstende ord falt. Han mente oljen fra kardangklokka rett og slett var overskuddsolje. Jeg hadde tross alt kjørt hardt og lenge. Jeg tørket av oljen og la i veg videre hjemover. Eller nesten. Idet jeg skulle kjøre la jeg også merke til at mutterene som var skrudd fast på de gjennomgående boltene som holder bensintanken på plass, var borte. Den ene bolten hang halvveis ut av hullet sitt. Hmfr.  Selvlåsende muttere burde selvsagt blitt brukt her. Lett å si i ettertid. Så med bensintanken satt litt løselig på plass, bar det hjemover.

Noen betraktninger på veien hjem.

Kjørestilling

Jeg er i den heldige posisjon at jeg kan sammenligne kjøreegenskaper på store Guzzier fra forskjellige tiår. Jeg eier tross alt tre, og alle kan jeg kjøre med. Styret på GT er ganske lite sammenlignet med de andre. I alle år har jeg ønsket meg et litt bredere styre, men originalstyret ble nå likevel satt på. Men det gir liksom en litt for smal og trang kjørestilling. Noe tid for tilvenning er nok påkrevet.

Bremser

GT har trommelbremser og kan ikke sammenlignes med noen av de andre. Men, bremsene er blitt betydelig bedre nå enn før. Ny type bremsebelegg har gjort underverker. To fingrer fungerer fint ved vanlig nedbremsing og justering av farten. Ved hardere nedbremsing inntraff tilstanden som jeg har beskrevet tidligere og som må gjøres noe med.Første tur 034

Sal

I alle år har jeg innbilt meg at salen var veldig god. Det var den nok også i 1973. Nå kjenner jeg ubehageligheter i baken etter ca 1, 5 timers kjøring. Ikke verst, men kan ikke måle seg med California II sin svære sal, derimot slår den Californias EV sin originalsal  ned i støvlene. Men i en særklasse angående sal, er Corbin, helt klart.

Lys

Nytt lys med ny reflektor og påkobling av ekstralys. Godt lys, svært godt lys. Jeg får kommentarer på grunn av lyset. Også i køkjøring ser jeg at bilister legger mer merke til meg nå på grunn av lyset. Innertier. Godt fornøyd.Første tur 004

Gir

Ny girsjalter er satt inn. Dette gir en tettere og mer presis giring. Clutch virker passe stram og god. Ingen antydning til rykking eller napping.

Er også gøy med tungt og solid svinghjul. Sykkelen banker seg frem selv på lav fart på fjerde og femte gir.

En kuriositet blir dette. Tre Guzzier og ingen skal gires likt. I GT 1. gir  ned  ved bruk av bakre hælsjalter, EV 1. ned ved bruk av tåa, California II ingen giring overhodet.

Oppmerksomhetsfaktor.

Ganske enkelt stor.Første tur 023

Kjøreopplevelse.

Litt tidlig for å nyte fullt ut kjøreturen. Litt for mye energi og oppmerksomhet går til å sjekke etter unormale ting, løse skruer, morsomme  og mindre morsomme lyder.

Ting å gjøre.

Sjekke framgafflene. Har jeg gjort rett her? Olje, mengde og type. Er fjærene riktig satt inn?

Forgasserjustering

Sykkelen gikk fint hele turen. Ingen forsinka tenning i potter eller andre steder for den del.

Men, noe er ikke optimalt. Den ene svanehalsen er blitt misfarget, den andre virker urørt. Tomgang og justering av blandingsforhold må forskes nærmere på.

Misfarging av svanehals
Misfarging av svanehals

Sjelden sliten

Da jeg kom hjem var jeg rett og slett sliten. Tøff tur. Må parkere og få litt overskudd igjen. Syv timer på tur. Sykkelen ble pent satt til sides og brettet over med støvbeskyttelse. Riktignok ett laken, men likevel.

Før jeg gikk hjem kastet jeg et blikk på kardangklokka. Ikke en oljedråpe var å se. Flott. Noe gikk liksom bra da.

En liten pause, så ses vi snart igjen.

Test- og prøveturer – del 1

Testturer kan være så forskjellig. Fra små turer i nabolaget til lengre utflukter på noen av Norges flotteste mc-veger. Testturer av ymse lengder.

La oss rekapitulere litt.

Første tur

Første tur gikk strengt tatt bare litt opp i vegen. Girsjalteren var ikke satt riktig på. Dette medførte at jeg bare kunne legge sykkelen i 1. gear og i fri. Turen ble derfor veldig kort.

Noen fine bilder ble det likevel. Ett av de havnet på framsiden av Bicilindrica 2/2016.Moto Guzzi 850 GT

Etter en trøstende samtale med Rolf Halvorsen, jeg visste jo ikke at det bare gjaldt girsjalteren, kanskje girkassa …. uff, justerte Arvid og jeg i fellesskap inn girsjalteren på nytt. Det viste seg at den bare stod feil i et spor, men summen av denne og de andre unøyaktighetene, gjorde at sjalteren ikke kunne bevege seg nok og naturligvis heller ikke skifte gir.

Andre tur

Etter girsjalterproblemet var løst og bensinlekkasjene fra tanken var tettet ( trodde jeg) var turen kommet for en litt lengre prøvetur. Så optimistisk var jeg at både kjøreutstyr og hjelm var på. Men litt smart var jeg nok likevel, jeg hadde avtalt telefonvakt med Arvid slik at han kunne rykke ut som en annen NAF- veihjelper dersom behovet skulle oppstå. Og i bakgrunnen stod også en tilhenger klar. Men ikke la oss tenke på dette nå. Først fylle på bensin nok til en tur, så ligger landeveien klar.

Turen til bensinstasjonen er rundt firehundre meter. Solen skinte, motoren hørtes god og fin ut.

Ti liter bensin er passende sånn i første omgang. Tanken tar tross alt 22, 5 liter for de som er opptatt av sånt.

Men så. Alt var dødt. Ikke lyste på dashbordet da jeg vred om tenningsnøkkelen, ikke lys, ikke noe innslag på starteren, bare helt dødt. Jeg prøvde en gang til. Dødt, dødt, dødt. Hva faen? Hæ. Jeg rullet vekk fra pumpene med fysisk makt og ikke med vellyd fra motoren.

Shell på Madla
Shell på Madla. Venter på Arvid

Var det noen løse ledninger? Løse batterisko? Ingenting så direkte feil ut.

Arvid kom med verkstedvogna si ti minutter senere. Veien var jo tross alt ikke så lang. Utstyrt med verktøy og måleutstyr og nesten alt som trengs.

Hm. Vi får sjekke tenningslåsen. Batteri, starter, alt var målt. For å sjekke tenningslåsen, vel da må dashbordet av. Men aller først vindskjermen. Alt ble demontert og lagt inn i verkstedvogna. Også sidedeksler og andre små deler. Kan absolutt anbefale å ha søskenbarn med egen verkstedvogn en gang i blant.

Arvid målte og sjekket. Men hva vi enn prøvde på, det var dødt, dødt dødt. Arvid mente at en grundigere undersøkelse nok måtte til. I garasjen. Så han pakket sammen og reiste hjem for å hente tilhengeren.

Så stod jeg der da. Relativt kald og rolig, men varm likevel for solen skinte så fint. Jeg er tross alt ganske realistisk. Dette var jo tross alt en testtur. Shit happens all the time.

Mens jeg stod og tenkte meg litt om og småfiklet med noe bak batteriet, skjedde det noe. Under igjen. Alle lys ble tent på dashbordet og lyste ertende til meg. Hva nå? Jeg prøvde starteren. Kabong, vri,humre, toff, toff,toff, fiskeskøyta startet og gikk flott. Umiddelbart gikk tankene til reketrålere fra sekstitallet og fordums, halvt glemte minner.

Men realiteten var her og nå. På med hjelmen og så hjem med sykkelen. Hjem til garasjen, der Arvid var i full gang med å sette på hengeren. Lett måpende og uforstående at jeg kom kjørende hjem igjen.

Hemmeligheten var rett og slett dårlig kontakt mellom minusledning fra batteriet og til jord. God lakkering kan man også kalle det. Jeg hadde brukt kobberpasta ved montering av jordingen, men dette må ha ristet på en slik måte at det ble dårlig kontakt. Fikset på fem minutter. Alt vel.

Tredje tur

Lys og tenning virker godt. Motor starter og går lett. Lett kjøreutstyr på. Så en liten tur opp på haugen, bedre kjent som Ullandhaug, ned via Universitetet som de ynder å kalle brakkene langs vegen, ned forbi «Sverd i fjell» og Madlaleiren og så tilbake til garasjen.

En fin liten tur på fem – seks kilometer. Noe å rapportere. Nei, stort sett ingenting. Vent litt, olje. Vi har oljelekkasje. Fra oljebryteren ser det ut som. Faktisk ser det ut som oljen kommer gjennom selve oljebryteren.Oljetrykksmåler og lakk 003

En telefon til Rolf Halvorsen igjen. Kanskje det var en gammel oljetrykksbryter? Han skulle sende en ny umiddelbart.

To dager senere var bryteren ankommet. Riktignok med flatstift, men det fikser vi lett.

Alt vel bortsett fra en ting. Fastnøkkelåpning i kjeften på den gamle bryteren er 21 mm. Den nye krever 22 mm. Og hva skjer da? Det blir ikke plass til å montere den nye bryteren. Fysisk umulig.

Ny telefon til Rolf. Hva om jeg prøvde å få tak i en bryter lokalt? En rekke forretninger ble frekventert, ingen hadde, alle kunne bestille.

Ny telefon til Rolf. Slapp av, han kunne sende et par stykker med en gang. Tenk å ha venner som kan sende opptil flere oljetrykksbrytere til gamle Guzzier fra syttitallet, sånn helt uten videre.

Ny bryter ankom med posten. Denne gang helt identisk med originalen. Lett å montere. Livet så lyst ut.

Så reiste jeg bort en tur. Da begynte det å lekke i nattens mulm og mørke. Bensin, nådeløs, etsende bensin. Som i fred og ro stod og gjorde sin illgjerning. Lakkskade. Boblende lakkskade.Oljetrykksmåler og lakk 005

 

To be continued……

Lekker både her og der

Bensinkranen har lekket noen dråper hver dag. Det har ikke vært lett å få tett den ene bensinkrana. Tilsammen fem ganger har jeg tømt av all bensinen. Pakninger og kobberringer har vært satt av og på. Justert og montert  på bensinslangen igjen. Til slutt trodde jeg det var tett. Ingen fuktighet var å spore under bensinkranen.

Noen dager var jeg så borte fra garasjen, en annen Guzzi fikk oppmerksomheten en stund.

Da jeg kom tilbake så det slik ut.

Oljetrykksmåler og lakk 004

Bensinen hadde løsnet lakken i området over bensinkranen. Jeg kan hverken le eller gråte. Dette området må lakkeres om igjen.

Oljetrykksmåler og lakk 005
Uff og uff

Trist syn. Men midlertidige tilbakeskritt går over og blir til fremskritt har livet lært meg. Så det er bare å gjøre gode miner til slett spill eller noe sånt. Men forbaska irriterende like vel.

God gammeldags gjengestrie ble surret på til slutt. Da ble det helt tett. Burde selvsagt gjort det i den første omgangen.

Lekk oljetrykksbryter

Oljetrykksmåler og lakk 003
Lekker olje fra toppen av bryteren

Oljetrykkbryteren lekker også olje fra toppen. Ny bryter må erstatte den gamle. Rolf fra Gjøvik sendte meg riktig versjon.

Den ligger nå og venter på å bli montert.

Ny prøvetur til helgen håper jeg.