Test- og prøveturer – del 2

Javel, elektrisk anlegg fikset. Ny oljetrykksbryter på plass. Bensinkranen er endelig potte tett. Hva kan gå galt?

Fjerde prøvetur

Lørdagen var fin. Sol, men kanskje litt kald vind. Prøvetur nummer fire står nå for døren. Litt lett kjøreutstyr, hjelm, skinnjakke og olabukse. Omtrent slik vi kjørte i store deler av syttitallet, i hvert fall på kortere turer.

Sykkel fungerer bra. Bremser er OK, motoren virker fin. Turen ut til Sola gikk bra. Stopp på Statoil, eller hva det nå heter i dag. ( Husker du når du sist var stolt av Statoil forresten? Lenge siden det nå.) Ingen oljelekkasje å spore, bare nysgjerrige blikk.

Dagen er fortsatt ung. Jeg tar turen videre sørover. Nedover Jæren går turen, hu og hei hvor det går. Gamle følelser som man trodde var glemt kommer til overflaten. Finns det noe bedre enn å cruise med sin gamle kjærlighet som har våknet til liv, nedover himmel og havopplevelser som bare Jæren’s strender kan oppdrive.

Jeg stoppet ikke før jeg var i Sirevåg. Unnskyldningen for å kjøre dit var å besøke konditoriet med sine gode bakervarer. Det var stengt, det visste jeg forøvrig veldig godt, men man kan jo ikke være helt sikker. Derfor må man jo kjøre dit å sjekke det.

Fra Brusand
Fra Brusand

Turen tilbake gikk på kryss og tvers på høg-Jæren. Sykkelen fungerte godt selv om den ikke ble belastet til noen ytterpunkter.

Det eneste aberet fra turen må være at jeg ble litt kald på bein og lår. Olabukser er nok ikke det optimale kjøreutstyr likevel, også en lærdom fra syttitallet. Men, 260 km og sykkelen fungerer bra.

Femte prøvetur

Nå begynner det å bli skikkelig seriøst. Langtur står for døra. Tur retur Lysefjorden, utsiktpunkt for fotografering.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Skikkelig kjøreutstyr på nå. Mat og drikke, samt fotoapparat. Tunge belastninger i kjøretid, på bremser og på motor planlegges. Og også på meg. Det er alltid slitsomt å kjøre når du ikke vet helt om du kan stole på redskapen.

Avreise kl 1000. Fint og godt vær denne søndagen. Første stopp etter 1, 5 timer på Sinnes i Sirdal. Vafler og Norges billigste kaffe kr 5,- på bensinstasjonen der. Hyggelig med folk som vil prate og se på Guzzien.

Videre derfra til utsiktspunktet, Ørneredet, på toppen av Lysefjorden. Svinger, bremsing, giring.

Nedover fra Lyseheia mot Ørneredet merket jeg det, vibrasjoner ved hard bremsing i framgaffelen. Det virket som wobbling, bortsett fra at styret\gafflene ikke gikk fra side til side, men heller fram og tilbake. Ved vanlig bremsing merket jeg ingenting, ved hard bremsing kom dette frem. Rett og slett noe ubehagelig. Bremsenes virkningsgrad er det derimot ingenting å utsette på. Kanskje ytterligere stramming av bakbremsen?

Noe forsiktigere enn jeg ønsket kjørte jeg så ned til utsiktsplassen. Bilder av sykkelen med ønsket bakgrunn ble tatt. 850 GT - Lysebotn juni 2016 003 850 GT - Lysebotn juni 2016 005 850 GT - Lysebotn juni 2016 008 850 GT - Lysebotn juni 2016 010 850 GT - Lysebotn juni 2016 013 850 GT - Lysebotn juni 2016 016

Da la jeg merke til en ting til. Oljelekkasje fra kardangklokka. Det dryppet noen dråper mens jeg stod og så på. Sakte ned på dekket og videre ned på asfalten. Et lite grøss gikk langs ryggraden.

Min gamle Guzzi og jeg
Min gamle Guzzi og jeg

Jeg kjente at jeg brått ble litt sliten nå. To, nesten tre timers kjøring før jeg ville være hjemme. Varmt bak skinnbuksa var det også.

Tilbake til Sinnes i Sirdal, bensinpåfylling. Der traff jeg en bekjent fra Moto Guzzi Jæren, Ole-Johan Lauvås. Han var på tur med dattera og sin flunkende nye Moto Guzzi Griso.

Noen trøstende ord falt. Han mente oljen fra kardangklokka rett og slett var overskuddsolje. Jeg hadde tross alt kjørt hardt og lenge. Jeg tørket av oljen og la i veg videre hjemover. Eller nesten. Idet jeg skulle kjøre la jeg også merke til at mutterene som var skrudd fast på de gjennomgående boltene som holder bensintanken på plass, var borte. Den ene bolten hang halvveis ut av hullet sitt. Hmfr.  Selvlåsende muttere burde selvsagt blitt brukt her. Lett å si i ettertid. Så med bensintanken satt litt løselig på plass, bar det hjemover.

Noen betraktninger på veien hjem.

Kjørestilling

Jeg er i den heldige posisjon at jeg kan sammenligne kjøreegenskaper på store Guzzier fra forskjellige tiår. Jeg eier tross alt tre, og alle kan jeg kjøre med. Styret på GT er ganske lite sammenlignet med de andre. I alle år har jeg ønsket meg et litt bredere styre, men originalstyret ble nå likevel satt på. Men det gir liksom en litt for smal og trang kjørestilling. Noe tid for tilvenning er nok påkrevet.

Bremser

GT har trommelbremser og kan ikke sammenlignes med noen av de andre. Men, bremsene er blitt betydelig bedre nå enn før. Ny type bremsebelegg har gjort underverker. To fingrer fungerer fint ved vanlig nedbremsing og justering av farten. Ved hardere nedbremsing inntraff tilstanden som jeg har beskrevet tidligere og som må gjøres noe med.Første tur 034

Sal

I alle år har jeg innbilt meg at salen var veldig god. Det var den nok også i 1973. Nå kjenner jeg ubehageligheter i baken etter ca 1, 5 timers kjøring. Ikke verst, men kan ikke måle seg med California II sin svære sal, derimot slår den Californias EV sin originalsal  ned i støvlene. Men i en særklasse angående sal, er Corbin, helt klart.

Lys

Nytt lys med ny reflektor og påkobling av ekstralys. Godt lys, svært godt lys. Jeg får kommentarer på grunn av lyset. Også i køkjøring ser jeg at bilister legger mer merke til meg nå på grunn av lyset. Innertier. Godt fornøyd.Første tur 004

Gir

Ny girsjalter er satt inn. Dette gir en tettere og mer presis giring. Clutch virker passe stram og god. Ingen antydning til rykking eller napping.

Er også gøy med tungt og solid svinghjul. Sykkelen banker seg frem selv på lav fart på fjerde og femte gir.

En kuriositet blir dette. Tre Guzzier og ingen skal gires likt. I GT 1. gir  ned  ved bruk av bakre hælsjalter, EV 1. ned ved bruk av tåa, California II ingen giring overhodet.

Oppmerksomhetsfaktor.

Ganske enkelt stor.Første tur 023

Kjøreopplevelse.

Litt tidlig for å nyte fullt ut kjøreturen. Litt for mye energi og oppmerksomhet går til å sjekke etter unormale ting, løse skruer, morsomme  og mindre morsomme lyder.

Ting å gjøre.

Sjekke framgafflene. Har jeg gjort rett her? Olje, mengde og type. Er fjærene riktig satt inn?

Forgasserjustering

Sykkelen gikk fint hele turen. Ingen forsinka tenning i potter eller andre steder for den del.

Men, noe er ikke optimalt. Den ene svanehalsen er blitt misfarget, den andre virker urørt. Tomgang og justering av blandingsforhold må forskes nærmere på.

Misfarging av svanehals
Misfarging av svanehals

Sjelden sliten

Da jeg kom hjem var jeg rett og slett sliten. Tøff tur. Må parkere og få litt overskudd igjen. Syv timer på tur. Sykkelen ble pent satt til sides og brettet over med støvbeskyttelse. Riktignok ett laken, men likevel.

Før jeg gikk hjem kastet jeg et blikk på kardangklokka. Ikke en oljedråpe var å se. Flott. Noe gikk liksom bra da.

En liten pause, så ses vi snart igjen.

Forfatter: mingamleguzziogjeg

Noen og femti år eller heller vel seksti. Mange interesser-denne handler mest om motorsykler.

3 kommentarer om “Test- og prøveturer – del 2”

  1. That’s a beautiful machine! I’m having the same issue (on my V7Sport) with a blue right hand side exhaust header and the other not marked. My experience has always been that they both go blue! The right hand one is usually the worst. I think this is because the distance to the bend in the pipe is shorter on that side.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s