Første kjøretur med sidevogn

Kjøpet er gjennomført. Detaljer rundt overtagelsen er diskutert og avklart. Alt er klart. Nå gjenstår bare hjemturen. Lite visste jeg om hva som ventet meg.

-Dette går fint, sier selgeren. Han har mange tiårs erfaring med sidevognskjøring. Dette er lett.

Kjell Fagerland

-Men kanskje du kan ta en liten tur nedover sidevegen før du drar avgårde, undrer selgeren. Sånn for sikkerhets skyld. Kjell Fagerland er snill og omtenksom.

Med lånt utstyr, takk til Ole-Johan Lauvås, og med årets varmeste i dag innen rekkevidde starter jeg opp. Motoren starter og går fint, alle lys virker, bremser er gode, sidevogna sitter på, alt ligger godt til rette for en fin tur.

Staselig. Moto Guzzi California II, 1986

Turen nedover sidevegen i 30 kilometers fart forløper fint. Dette er jo piece of cake. Nema problema, alt vel. Karmøy i 25 graders varme og strålende sol er en flott opplevelse. Jeg vinker kjekt farvel. En tur på en par timer inklusive ferje ligger foran meg. 90 kilometer er ikke så mye, er det vel? Optimistisk legger jeg avgårde.

Innkjøringen til hovedvegen går fint. Jeg gir gass og … Hjelp, HJELP sykkelen går ikke dit jeg vil. Inn med bremsen, og med et hjerte som hoppet over et slag. Hva fa.. er det som skjer? Kan jeg ikke dette?

Forsiktig gir jeg gass en gang til. Jeg greier såvidt å holde sykkelen innenfor min egen banehalvdel. Farten er nesten førti kilometer i timen. Hva skal jeg gjøre? Forsiktig kjører jeg videre. Krefter som jeg ikke har opplevd før virker på sykkelen. Skal jeg legge meg litt i svingen? Kanskje på motsatt side. Og hvor er sidevognshjulet egentlig?

Svetten siler, farten er lav, køen bak øker. Hæ, kø? Inn til siden som en annen bobil men med vett, bussholdeplasser er egentlig lykke når man trenger de. Sidevognshjulet spretter opp. Kantsteinen er nærmere enn jeg tror. Hmf..

Jeg parkerer i busslomma og lar køen bak passere. Begynner å få bange anelser. Dette var ikke så lett som jeg trodde. Førti år på solosykkel, totalt verdiløst. Dette er en skremmende opplevelse.

Forsiktig videre. Forbi rundkjøringer og inn på bensinstasjon. Full tank, pust ut. Bare 86 kilometer igjen.

Ut på veien. Samme fart, en annen kø. Plutselig kommer selgeren kjørende på sin MZ fra sekstitallet.  Han ligger en stund bak, men blir nok fort lei og kjører forbi. Han vinker oppmuntrende med armen, få opp farten, gi gass, før han forsvinner. Men jeg kjører inn på neste bussholdeplass og slipper køen forbi. Pust, pes. Ikke moro, ikke det fnugg. Hva har jeg gjort? Kan jeg egentlig angre på et kjøp fordi jeg ikke aner hva jeg driver med?

Farten i tunnelen nærmer seg faretruende seksti kilometer i nedoverbakken. Traileren bak ligger oppå vogna, sånn føles det i hvertfall. Grøss. Brems, hold hodet kaldt i varmen og fortsett.

Sakte beveger jeg meg sørover mot ferja og Stavanger. Jeg leder køen nesten hele tiden. Utålmodige bilister får en utilsiktet saktefartbakmeg-opplevelse.  Jeg prøver å oppføre meg slik jeg ønsker at bobilturister skal oppføre seg og kjører inn på hver eneste bussholdeplass.  Over broene går det sakte. Løfter hjulet seg i høgresvinger? Kanskje, kjør sakte, best å være sikker.

Tøft, sier nittenåringen i billettbua med åpenlys beundring. Sommervikar og det hele. Motorsykkel med sidevogn virker slik på mennesker ser det ut som. Jeg nikker avmålt og på en cool måte tror jeg.

Kjører inn på ferja og slår av motoren. Jeg er gjennomvåt av svette. Det er ikke bare fordi det er varmt ute, men fordi jeg har sittet anspent på sykkelen hele tiden. Armer og nakken merker kjøret eller heller mangelen på kjøring. T-skjorten kan vris dersom jeg tar den av. Men så husker jeg på alle damene og lar det være.

Pausen på ferja gjør meg godt. Anspent i nakken, sjelden sliten etter en mc-tur. Svetten renner av panna. Hva er det jeg gjør feil? Jeg føler at kontrollen over sykkelen og sidevogna er liten. Hvordan skal jeg sitte? Når? Hvilke krefter virker på sykkelen? Og hvorfor skjønner jeg det ikke?

Resten av turen går fint. Eller, etter forholdene fint. Alle biler og busser lar jeg passere ut fra ferjekaien og legger meg bakerst i min egen fart.

Hm- Det går nå litt bedre syns jeg og putrer avgårde. Maks fart er 60 kilometer, men med kontroll. Hva som skjer i større hastigheter aner jeg og er ikke interessert i å prøve heller.

Endelig parkerer jeg hjemme. Sliten, svett og med hodepine. Men kanskje det aller verste. En tvil. En nagende tvil. Har jeg gjort en feil? En stor feil til og med. Hvordan skal dette gå?

Vil jeg gi opp? Er sidevogn noe for andre? Hva vil skje?

 

 

 

Forfatter: mingamleguzziogjeg

Noen og femti år eller heller vel seksti. Mange interesser-denne handler mest om motorsykler.

6 kommentarer om “Første kjøretur med sidevogn”

  1. Misunner deg ikke den kjøreturen…
    Noen tips hadde jo vært greit å få synes jeg 🙂 Det er stoor forskjell på solosykkel og sidevognsekvipasje.
    Litt børsting av fysikkunnskaper fra skolen for å forstå en sidevognssykkel og litt øving på et lukketområde (plankekjøring for å finne ut hvor sidevognshjulet er) kan være greit før første tur ut I den store verden.
    Jeg var heldig og hadde venner med sidevogn som fortalte, ga tips og lot meg prøvekjøre en doning før jeg kjøpte en selv 🙂
    Men du har trådt inn i en verden av muligheter. Lykke til med mange flotte opplevelser i årene som kommer 🙂

  2. Dette går fint. Jeg monterte sidevogn på min kawasaki W800 for tre sesonger siden. De første turene gikk i nærområdet i 10-40 km/t. Alt var anderledes. Gi gass – sykkelen går til høyre. Brems – sykkelen vil til venstre. Høyresvinger skumle – hjulet letter veldig fort, Venstresvinger går greit. Men jammen må armer jobbe. Ingenting kommer gratis. Jeg ser på det som en treningsøkt. :). Etterhvert ut på veien. Sykkelen wobbler som gal undrer 30 km/t (har montert styredemper i etterkant og problemet er løst). Maks hastighet 60. Finner ut at det er kjekt å bruke hjulsporene i svinger. Høyresving legger jeg sidevognen «ned» i høyre hjulspor. Da får sykkelen en bitteliten helning inn i svingen, og det føles mye bedre. I venstresving legger jeg sykkelen i venstre hjulspor. Etterhvert øker farten til 80. Da er jeg fornøyd – kan jo holde trafikken.
    Min vogn kan tas av og på enkelt i løpet av 10 minutter. Mesteparten er solokjøring, men med hund og barn i sidevogn er det kos å ta en tur. På langtur foretrekker jeg likevel min BMW R850RT…

  3. Gratulerer med fin doning! Sommeren 2013 fikk jeg en forespørsel jeg ikke kunne si nei til. Hvis jeg ville passe havaneseren Birger (kampvekt 8 kg) i 2 uker, så skulle sidevognsykkel følge med. Birger likte nemlig å være med på tur. Jeg hadde aldri kjørt sykkel med sidevogn før (unntatt noen runder på en treffplass), og var litt spent på dette. Sykkelen var en gammel BMW R100 med Ural sidevogn. Tilstanden ved overlevering var litt tvilsom; forhjulet var nesten uten luft, men til gjengjeld var det over 50 pund i sidevognshjulet. I snitt altså helt greit! Etter å ha pumpet opp hjula, måtte det prøves. Birger hoppa ivrig opp i vogna, og av gårde bar det. Huff så tungt å styre, og bussholdeplassene måtte jevnlig oppsøkes. Hadde vel aldri laget kø med MC før, dette var nesten pinlig. Godt at hjelmen skjulte identiteten min. En Ural sidevogn er laget av ekte russisk kvalitetsstål og har en betydelig vekt. Dette sammen med Birgers 8 kilo kampvekt gjorde at sidevognshjulet stort sett holdt seg trygt på bakken. Verre var det at det var en alvorlig feiljustering av sidevogn/sykkel som gjorde at sykkelen ville til høyre til og med når jeg kjørte rett fram, og dette førte til samme svetteproblem som du nevnte i ditt innlegg. I følge eksperter (på sidevogn) så skal sykkelen gå rett fram når jeg slipper styret. Disse problemene til tross; Birger og meg hadde 2 fine uker sammen. Turene ble ikke så lange, men jeg fant jo ut at det var veldig kjekt og sosialt med sidevognsykkel.
    Nå har et helseproblem gjort at jeg vurderer å gå til anskaffelse av sidevognsykkel, men da skal det være et godt bygg der jeg ikke sliter meg helt ut. Jeg har også fått høre at en skikkelig sidevognsgaffel må være på plass! Sikkert noe du også burde vurdere!

    1. Fantastisk.Godt å høre at jeg ikke er alene om kjøreopplevelsen min. Motorsykkel er sosialt, det vet vi fra før. Sidevogn får folk til å smile, det gjør noe med mennesker. Om jeg forandrer på sykkelen med egen gaffel det får fremtiden vise. Jeg er rimelig ny i dette gamet som du vet. Hils Birger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s