Moto Guzzi California II Convert – en historie for seg.

En kveld tikket det inn denne meldingen i meldingsboksen min: ciao io ho VT 30002. 

De av oss som har litt sære interesser og er opptatt av italienske motorsykler fra Mandello del Lario, for oss ringer det en bjelle momentant når et slikt nummer dukker opp. Intet mindre enn et rammenummer fra en eldre Guzzi.

Jeg har selvt et slikt nummer på en av syklene mine, VT 30005. Moto Guzzi California II, 1986, med converter/automatgirkasse.

Tidligere har jeg sjekket flere sider som listet opp rammenummer til gamle Moto Guzzier. Alltid med samme resultat. Rammenummer VT 30005 finnes ikke på noen California II modell av noe slag.

Jeg sendte tidligere  en offisiell forspørsel til Guzzi-fabrikken, men jeg hørte aldri noe derifra heller.

Sykkelen finnes kanskje ikke, se selv:

VT 11111
VT 20479
California II 944 cc (1981 – 1987)
VT 24596 VT … Mille GT(fortsættelse)
VT 32542 VT … California III (fortsættelse)

Verken fra denne listen:

http://www.strunge.net/guzzi/teknik/frame-no/index.php

eller fra den nederlandske Moto Guzzi klubben sin liste.

https://www.mgcn.nl/database/mg-framenummers

Da er det slettes ikke så enkelt.

Før altså ciao io ho VT 30002 som betyr hei jeg har VT 30002 dumpet ned i mailboksen min.

Avsender har altså også et rammenummer som heller ikke eksisterer på de offisielle listene.

Dette var interessante saker. Bare to produksjonnummer skilte syklene våre. Gøy og artig på en gang.

Nye opplysninger om California II Convert

Avsender var Alberto Einsteing. Han hadde en hel del interessante opplysninger å komme med.

Guzzifabrikken produserte i alt tjueto motorsykler av typen California II med converter. Tyve stykker ble sendt til den italienske presidenten slik at han hadde standsmessig eskorte når han var ute og kjørte.

Disse syklene ble kjørt av en eliteavdelig innenfor Carabinieri,  italiensk militær styrke, militærpoliti, de såkalte Corazzieri som tjenestegjør som sikkerhetsvakter/eskorte for den italienske presidenten. Ikke noe knussel der i gården.

Krav for å bli en cuirassier er en høyde på minst 190 cm og velproposjonert. Da er vi inne på tidligere  gammel militærhistorie hvor store menn i dyre rustninger plassert på store hester var noe å slå i bordet med. Og å imponere fienden med. Se her for ytterlige fakta om cuirassier.

Dagens  cuirassier i Italia nøyer seg med å kjøre  motorsykkel og å ta seg flott ut både på motorsykkel og til hest. Se bare her fra Basel Tattoo.

I følge vår italienske venn hadde disse syklene serienummer fra VT 30001  til VT30022. Hans sykkel har altså nummer VT 30002. Min har som nevnt nummer VT 30005.

Bilder av Carabinieri Corazzieri sykler.

Og her har vi en i levende live:

Så dette er da forløperen til storsatsingen på automatkasser eller converter som det egentlig er. Lavgir opp til 130 kmt, høygir opp til 170kmt. Høygir blir nok brukt for all normal kjøring. Lavgir helst ved krypkjøring.

Resultatet ble senere til modellen Moto Guzzi V1000 Convert/Idroconvert.

Les her hva man mente om denne sykkelen.

Roadtest Moto Guzzi V1000 Convert.

Og alt som vi vet endte i en praktfiasko.

Men det er en ting til. Selv om vi nå vet at Moto Guzzi-fabrikken eksprimenterte med automatkasse på California II var ikke det heller den første sykkelen. For se bare her.

850 GT var først

De aller første testene med en automatkasse ble gjort på en lett ombygd 850 GT. En -72 modell fikk montert skivebremse og en flunkende ny automatkasse fra Sachs.

Dette er nesten revulosjonerende nyheter som her kommer frem i lyset.

https://sites.google.com/site/motoguzzicaliforniaiiconvert/google86b5d7a3001485b4html/foto/le-origini-il-prototipo

Det står her at testen både foregikk i Mandello Del Lario og USA. Importøren arbeidet hardt for at LAPD i Los Angeles skulle velge Guzzi. Kanskje det er to prototyper som ble testet? Hvor er disse i dag?

Her er flere detaljer om Carabinieri Corazzieri -syklene:

https://sites.google.com/site/motoguzzicaliforniaiiconvert/

Sivile sykler

Da gjenstår det to sykler. To sivile sykler ble produsert og tyve politi/militærsykler. Man kan skille sivile sykler fra de militære ved å sjekke fremre veltebøyle. Er det hull i veltebøylen er det laget plass til sirenen, er veltebøylen hel er det en sivil sykkel.

Hollendersporet

Min sykkel California II, svart, 1986 med nummer VT 30005 ble kjøpt i mai 2016. Selger var Pabe Sipkema, ekte frislender,  innvandret til Norge og returnert senere til Nederland. Sykkelen ble importert av han i mai 2010 til Norge fra Nederland. Oppgitt km ved import var 116 815 km.

Pabe Sipkema kjøpte sykkelen i 1991. Fra vår italienske venn får jeg opplyst at den nederlandske importøren ville ha en automatgiret sykkel for en av sine kunder. Sykkelen ble utstyrt med handicaputstyr og satt på en sidevogn.

Her er ett bilde som jeg fikk med ved kjøpet som viser akkurat dette på min sykkel. Hvem som importerte og hvem som eide sykkelen fra 1986 vet jeg ikke, men jeg har sendt ut noen forespørsler som jeg håper å få svar på.

Med sidevogn og handicaputstyrt.

USA-sporet.

Tidligere har jeg fått opplyst at det ble solgt to California II med converter i Nederland. En svart og en hvit. Ting kan tyde på at dette ikke stemmer.

Det viser seg at det eksisterer en  California II med automat i USA. Nærmere bestemt i Illinois. Der bor i hvertfall eieren Bill Roseman.

Han kan opplyse at sykkelen er hvit og at den står på lager. Foreldrene hans var Moto Guzzi forhandlere og at de solgte flere Californa II en gang i tiden.

Faren valgte å beholde denne sykkelen og hadde den som privatsykkel til han døde. Sønnen sier at det var simpelthen fordi det var yndlingsykkelen hans.

Jeg håper etterhvert å bringe mer informasjon om denne sykkelen. Kanskje til og med noen bilder.

En del av utviklingen

Uansett er disse ekstraordinære syklene en del av mc-historien. I dag er automat vanlig på scootere, men en gang var dette teknologi helt i ypperste klasse og uprøvd mark.Honda prøvde seg også med en CB 750 Hondamatic og en 400 også uten nevneverdig hell.

Det var bare tiden som var feil.

Staselig sykkel synes jeg.

 

Tidligere innlegg

Her er det som jeg har skrevet om sykkelen tidligere:

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/05/13/hvor-mange/

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/05/29/min-nye-california-ii-converter/

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/10/15/aret-i-ar-2016-ny-sykkel-pa-plass/

 

 

Sesongen som forsvant

Fantastisk. Ikke opplevd maken. Utrolig å oppleve dette i Norge. Over 30 grader jo. Kjempetur. Bla, bla..

Ovasjonene kommer tett og er samstemte for motorsykkelsesongen 2018. Ingen har opplevd maken til tørr og varm sommer. De største problemene ser ut til å være at det er en overhengende fare for at det går tomt for is i kiosken.

Turer i inn og utland blir begeistret delt i sosiale media. Det er i grunnen ikke måte på. Og fint er jo det, for de fleste. For de aller, aller fleste, men ikke for alle, ikke for meg.

Året begynte som det forrige sluttet. Sykemeldt og med oppmøteplikt på sykehuset. Med fem sykehusinnleggelser i løpet av høsten 2017 var det i grunnen ingen sensasjon at året ble avsluttet med en hjerteopereasjon på Haukeland sykehus med påfølgende opptrening og rekrasjon. Ny hjerteklaff av titan ble satt inn, mitralklaff, navngitt av Leonardo da Vinci, hvem ellers, som syns at hjerteklaffen lignet litt på de lett latterlige hattene som paven bærer. Dette hevdet i hvertfall operasjonslegen så da velger jeg å tro på han.

Ikke bare det. Dette er faktisk den andre gangen jeg har fått utført en åpen hjerteoperasjon. Første gang var i april 2012 da det ble utført en bypassoperasjon. Forøvrig en vellykket operasjon. Ja, når vi ser bort fra indre blødning som gjorde at man måtte hasteopere en gang til. Det gikk jo bra til slutt, når jeg ser bort fra en delvis lammet venstre brystmuskel og nedsatt  muskelstyrke i venstre hand. Når jeg nå teller opp blir det altså tre åpne hjerteoperasjoner. Tenker jeg sier at det holder.

Vinter og vår gikk så noenlunde i henhold til forventet fremgang. Det er viktig å holde seg i fysisk aktivitet, for min del med turgåing sammen med lånehunden Bob. Min datters egen høyt elskede Boston terrier. Passe stor til mitt bruk.20180505_112243

23843659_10156035069292975_8315624390158106670_n
Bob, Boston terrier

I april anså jeg meg så bra at jeg i samråd med fastlegen, valgte å begynne på jobb  igjen. Riktignok bare i 20 prosent stilling, men likevel. Firmaet mitt, Risa, la alt til rette for meg slik at jeg skulle få en grei inngang til arbeidet igjen. Alt så bra ut. I fjorten dager.

Tilbakegangen kom fort og brutalt. Kroppen sa bare stopp. Mix av mange medikamenter medførte så store bivirkninger at videre arbeidsdeltagelse ble umulig. Tungpusthet, hjerterytmeforstyrrelse, hoste, oppkast, søvnproblemer, you name it, I got it. Hele forsommeren gikk slik. Stadige legebesøk førte at noen av plagene ble kompensert med nye medisiner. En sirkel som det ikke er så lett å komme ut av. Nye undersøkelser ble gjort på Stavanger universitetssykehus, SUS, justering av medikamenter, fjerning av noen ble resultatet. Gradvis ut over sommeren og høsten ble jeg noe bedre, to skritt frem og ett tilbake. Men tross alt stadig fremover, litt om gangen.

Hva har dette med Guzzi å gjøre, tenker du nå etter å ha lest denne sykejournalen. Vel noe eller mye alt ettersom en ser det.

I vinter og vår ble litt av håpet om en bedre fremtid holdt oppe ved å pusle litt med syklene mine. Lade batterier, pusse, vaske og ordne litt i det små. Håpet var selvsagt att alt måtte være i orden til sesongen startet. Håpet er som vi vet det siste som dør.

En litt lang tur fikk jeg til på vårparten. Og noen småturer i løpet av sommeren på gode dager. Ellers ingenting. Ingenting. Jeg mistet lysten til å kjøre, jeg mistet lysten til å gjøre noen ting som helst. Det kostet for mye krefter. Noen puslerier var alt som ble gjort.

Slik gikk hele sommeren.

 

Men utpå høsten føltes kroppen bedre. Lysten og interessen kommer sakte sigende tilbake. Jeg har jo sett det, gode dager gjør at jeg vil ut å kjøre. Ut på vegen, ut å oppleve noe.IMGP6983

Siste uken har jeg vært ute og kjørt to gode turer. Nærmere 400 km på fine Østfoldveger. Motorsykkelkjøring er et barometer på helsetilstanden min. Og motorsykkelkjøring gjør  som alle motorsyklister vet, et under på den mentale helsen. Livet blir med et adskillig lysere.

Det skal ikke stikkes under en stol at en slik langvarig sykehistorie tærer kraftig på den mentale helsen også. Da er det Guzzi kommer inn og hjelper til på helbreden. Glede, mestringsfølelse, deltagelse i selve livet igjen. Bør egentlig Guzzi også kunne bli foreskrevet på blå resept? Ikke vet jeg, men tanken bør kanskje utredes videre. Meg hjelper det i alle fall i betydelig grad.

Og til neste år er jeg tilbake. Det må jeg bare.IMGP6838