Flesberg stavkirke – nesten ikke stavkirke.

Året er 1732. Soknepresten i Flesberg er sur. Alle prester rundt han har fått fine nye kirker, i hvert fall de han vil måle seg med. Hans egen er liten, mørk og gammeldags. Gammeldags og utidsmessig. Soknepresten vil ha ny kirke, og han vil ha den nå.

Vi vet ikke om det gikk helt slik for seg, men i 1735 blir han bønnhørt og han får viljen sin.

Totalt ombygd

Sokneprest Johannes Berthelsen fikk nesten en helt ny kirke. Østveggen i kirken ble fjernet, det samme ble koret. Stavene eller stolpene ble fjernet, kun hull under gulvet sladrer om den eldgamle opprinnelsen.

Det ble bygd på tre armer til på kirken. Den gamle stavkirken utgjorde en arm og plutselig hadde presten fått en ekte korskirke.

Takrytteren ble sannsynlig gjenbrukt, men ble plassert på den opprinnelige gamle armen. Takspon som taktekking forsvant og ble erstattet av stein på 1840-tallet.

Kirken ligger i et flatt jordbruksområde i dalbunnen med store gårder i nærheten.

Slik tar kirken seg ut en augustdag i 2019.

Stavkirke i gammel tid

Opprinnelig var dette en stavkirke med stolper som det seg hør og bør. Ekstra stolper for å løfte midtrommet var satt ned, en stolpe i hvert hjørne.

Kirken er bygget cirka 1190 -1200. Liten, trang og uten noe særlig med lys. Kanskje bare noen glugger øverst oppe. Men det gjorde forsåvidt ingenting, ingen trengte leselys for de var jo analfabeter hele gjengen. Bare presten kunne lese i gammel tid.

I koret ble det funnet et gjenmurt gravkammer. Det er kjent at to prestekoner ble gravlagt der, under gulvet i kirken. Det var jo viktig å sørge for sine egne, prester er ikke noe unntak, snarere tvert i mot.

Såvidt med på stavkirkelisten

I dag kan kirken knapt kalles en stavkirke, mesteparten er laftet og kledd med reispanel. Men deler av kirken består av stavkirkedeler, så av en eller annen grunn så er kirken definert som stavkirke.

Ingen følelse av tidsepoken denne kirken har gjennomgått, kan fornemmes ved besøk. Alle trekk av gammel tid finnes nesten ikke lenger. Kun på utsiden finner man noen gamle steinkors som viser det lange tidsspennet det har blitt drevet religiøs virksomhet på her.

I over ni hundre år har kirken vært i bruk sammenhengende.

Steingjerde

Rundt kirken er det satt opp et gjerde av steinheller på tre sider. Noen av disse hellene er ikke av ubetydelig størrelse. I hver helle er det blitt boret minst et hull, noen ganger to hull der det er blitt tredd igjennom en jernbolt med øye eller bøyler på hver side. Høyst sannsynlig er dette blitt gjort i byggefasen for lettere å montere hellene.

Tjoresteiner

Egen hestehage med heller og bøyler står usymmetrisk litt utenfor inngangen. Dette blir kalt for et sted å tjore hestene på. Seks høye heller med sin egen ring. Det hele høres litt merkelig ut. Hele gjerdet rundt kirken er fullt av bøyler til å tjore hester i.

Vegen til Flesberg

Fra Konsgberg tar man Fv 40 gjennom Numedal. Fin og god mc-veg. På E134 er det en stadig kamp med trailere som skal over Haukeli, tar man vegen gjennom Numedal får man vegen i mye større grad for seg selv.

Hele turen fra Rygge via Oslofjordtunnelen, Drammen, Kongsberg og til Flesberg er på ca 160 km. Samme vegen tilbake. Totalt 327 km i relativt fint sensommervær, delvis skyet, men ikke noe nedbør.

Kaffe og en medbrakt matbit ble inntatt ved en av benkene som er utsatt i nærheten av kirkegården. Sus fra trekroner og bare noen landbruksredskaper bryter stillheten nå og da.

 

Lese mer?

Flesberg stavkirke – Wikipedia

Riksantikvaren – Flesberg stavkirke

 

/2/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s