Releets mysterier – del 2

Så da koblet jeg bare dette på, etter instruksjoner fra Arvid naturligvis. Det gikk jo helt fint. En stund. Jording ble koblet til jordingsplata i front av lykta. Jording ble også laget, ganske fint syns jeg selv, fra nr 85 til jordingsskruen. Nr 87 og nr 87 nr 2 på releet ble koblet på og fikk hver sin hunnplugg i front.

Forklaring
Forklaring hentet fra forrige blogginnlegg.

Da oppstod brått et lite problem. Ledningen fra sikringsboksen, altså hovedstrømmen har en egen flatstift reservert. Men da er det ingen flere ledige stifter. Og jeg har tross alt to ekstra ledninger og altså uten noen plass å plugge de inn. Noget er feil. Nå vil både blend og fullt-lys virke samtidig. I teorien.

Hm, javel, mål og tenk. Er det noen som har hørt om dobbelt rele? Javisst, det finns og det burde jeg hatt.

Nå er jo det soleklart. Men underveis, var dette rimelig dunkelt, kan man si. Kan man bruke to enkle releer? Ja, men da må man ha to inntak for hovedstrøm og to jordingskabler. Er det noe jeg ikke skjønner her? (Ganske mye, egentlig, viser det seg.) Tiden gikk, jeg funderte og funderte uten at det hjalp nevneverdig.

Ledninger til overs, også kalt superamatør.
Ledninger til overs, også kalt superamatør.

«Relax,» sa Arvid litt senere på kvelden. «Tenker vi bruker de to releene vi allerede har. Vi bare seriekobler en smule.»

To releer koblet på hovedlyset.
To releer koblet på hovedlyset.

Så da gjorde vi det på denne måten.

Hovedstrømmen går nå til det ene releet først, lilla kabel, fortsetter så til det neste releet. Jording er koblet på samme måten

Den ene ledningen fra bryteren på styret går til styrestrøm 86 på releet, derfra ut på 87 og til lyspæra via plata i front. Den andre ledningen går likedan til det andre releet og koblet på samme måte.

Liker jeg ikke hva som er fullt-lys og blend på bryteren nå, bytter vi bare om senere.

Sikringsboksen.
Sikringsboksen.

Da må vi koble den lilla ledningen inn på riktig sikring.

Så da virker dette slik. Strøm kommer fra batteri via en egen litt tjukk kabel, rød, går frem til tenningsnøkkel og kommer tilbake i sikringsboksen som rød ledning. Denne er montert på undersiden av sikringsholderen. Derfra går strømmen via sikringen, til den lilla kabelen og deretter frem til releet.( eller strengt tatt begge to).

Styrestrømmen går fra sikringsboksen, via kabelnettet opp til lysbryteren, deretter  til releene i lykta. Når de blir aktivert, slår en plate over, klikk sier det, og hovedstrømmen får strømme fritt frem til lyspæra. Og da blir det lys. Se bare her:

..og det ble lys, tross alt.
..og det ble lys, tross alt.

Ikke helt bra lys riktignok. Gammel pære og gammel reflektor, men uansett lys.

Jeg har både ny pære og ny reflektor liggende. I tillegg blir det ekstralys.

Flere detaljer.

Ferdig koblet
Ferdig koblet
Koblingsplate som før.
Koblingsplate som før.
Sikringsboks
Sikringsboks

Nå virker alt som det skal, unntatt den forbaskede bakbremselysbryteren som plutselig fant ut at den ville spise sikringer igjen. Den får bare vente til en senere anledning.

 

Forøvrig er det en menneskerett å gi få gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens indre. Uansett hva det gjelder.

Releets mysterier – del 1

Opprinnelig var det  ingen releer på sykkelen. Det vil si, et rele var det, nemlig blinklysreleet.

Men nå med tanke på å bygge om hele det elektriske systemet, må releer inn i planleggingen og monteres på riktig plass.

Da må vi begynne med det enkleste av alt, hva gjør egentlig et rele? Kort fortalt er et rele en strømbryter. En liten styrestrøm er koblet på releet slik at det slår inn ved hjelp av en ekstern bryter. Når releet slår inn er det koblet slik at hovedstrømmen slår inn, gjennom releet og ut til strømforbruker. Dette gjør at hovedstrømmen får mindre vei å gå. På den måten sparer en spenningsfallet, og en slipper å få hovedstrømmen til å gå gjennom bryterne, eksempelvis lysbrytere. Mindre fare for overledning og gnister er også fint å få som et biprodukt.

Rele 009
To hull i skinna.

Ok. I vårt tilfelle vil det si å montere to releer inne i hovedlykta. På skinnen som tidligere huset sikringsholderen fant jeg ut ville bli en glimrende plass for noen releer. To hull ble boret i skinna. Jeg funderte lenge på å lage en ekstra skinne, u-formet, til å montere releene på, men gikk bort fra denne ideen etterhvert. Når jeg sier jeg, mener jeg selvsagt Arvid og i mindre grad meg selv.

Så oppgaven blir altså å fordele strøm til tuta, styrestrøm, jording fra bryteren, i tillegg må altså hovedstrøm fra tenningsnøkkel, via sikringsboks kobles inn på releet. Og tilslutt må også styrestrømmen for fullt-lys og blend kobles på.

Rele 008
Rele.

Releet ser slik ut under.

Mystiske tallkoder
Mystiske tallkoder

Arvid satte seg ned og tegnet opp alle koblinger og gav de samtidig en forklaring så folk flest kan skjønne hva som skjer. Resultatet ble slik på arket. Det forskjellige tallkoder betyr altså følgende:

Forklaring
Forklaring

Hvem som har gitt de forskjellige pinnene sine tallnummer og hvorfor forblir en dunkel gåte, skjult et sted mellom Michael Faraday oppdagelser ( fant opp dynamoen bla.) og DIN 72552. Men sånn er det i alle fall.

Rele 003
Releer montert.

Da er vi klar. Bevæpnet med flatstifter og rundstifter i ymse fasonger, størrelser og gilde farger. Loddebolt og tinn i tilfelle, samt en god avbitertang, avisoleringstang og diverse, er vi klar til å løse dette fascinerende sakskomplekset kalt strømledninger på en gammel motorsykkel.

Det ser jo faktisk ganske proft ut. Men så begynte moroa. Fra lysbryteren på styret kommer det altså fem ledninger. Det er bryter for lys av, parklys på, samt fullt lys på. I tillegg er det en egen bryter for fulltlys og blend, og tilslutt en bryter å trykke inn. Da tuter det ganske fint. Det har vi allerede prøvd.

Bryter med tilhørende ledningsett
Bryter med tilhørende ledningsett

———————————————————–

 

Følg med videre i Reelets mysterier – del 2.

Da finner vi ut hvem som gjorde hva og om det er noen skyldige av noe slag. Og vil det virke til slutt? Ikke minst, vil det være noen ledninger til overs?

 

 

 

 

 

 

Midtstøtte – på plass etter førti år.

Sykkelen har aldri hatt midtstøtte. I hvertfall ikke så lenge jeg har eid den. Ubekreftede rykter sier at sykkelen opprinnelig hadde midtstøtte, men at den ble tatt av fordi den subbet så lett.

Eller det har jeg trodd i alle år. Det ser ut som det aldri har vært midtstøtte på den ved nærmere undersøkelser av fester og undersiden av gamle potter.

At støtta subber lett ned i asfalten er derimot ganske trolig. Mange av støttene som blir frembudt på E-bay er nemlig kappet, formodentlig fordi de subber så lett.

Midstøtte klar til lakkering.
Midtstøtte klar til lakkering.

Jeg bestemte meg ganske tidlig i restaureringsarbeidet at jeg ville ha ny midtstøtte, eller en brukt en da. Tidlig i prosessen ble jeg gjort oppmerksom på en som var til salgs, men den ble solgt før jeg fikk somlet meg å gi inn noe bud. Så siden har jeg fra tid til annen søkt på nettet etter passende kandidater.

Men det var alltid noe feil med de som ble frembudt til salg. Enten var de for rustne, for skeive, manglet skruer og fjær eller alt sammen på en gang.

Men så plutselig, ut av det blå, ble altså denne lagt ut til salg. Blå midstøtte, komplett med alle bolter og fester, samt medhørende fjør. Støtta tilhørte en amerikansk politimodell og så nesten ikke brukt ut.

Komplett midtstøtte.
Komplett midtstøtte.

Jeg satt meg inn i E-bay og Paypals mysterier på nytt. Egentlig ikke så vanskelig, i grunnen. Minstepris var satt til 65 US dollar så jeg bød det uten særlige skrupler. Og i all hemmelighet satte jeg en maksgrense på 90 US dollar. Ingen andre var interessert i å by på denne støtta, utrolig nok, så dermed fikk jeg tilslaget. Hurra, hurra.

Penger ble satt inn på Paypal så dermed var det bare å vente. Approxemately delivery times eight to twentyfive days.

Etter at toll og transport var betalt kom beløpet på akkurat det dobbelte av hva jeg hadde bydd. Men, midtstøtta var verdt hver krone og dollar. Ved utpakning såg den nesten helt ubrukt ut, kun bittelite rust under selve støtta.

Som tidligere sagt, midtstøtta var lakkert i en fin og gild blå farge. Den passer ikke helt i i nylakkert svart ramme. Så etter innkjøp av blank, svart lakk ble hele stasen lakkert på nytt.

Svartlakkert både her og der.
Svartlakkert både her og der.

Resultatet ble bra det. Midtstøtta ble så montert på plass. Noen justeringer av eksosanlegget må til så er det hele fullendt.

De små ting – baklysbremsebryter

Norsk er et fantastisk språk, bare måk på med småord så blir det et langt fint ord med mening i.

For riktig lengde siden, sånn cirka noen måneder ble bryteren opprinnelig montert. Den var da blitt vasket og stellt med etter alle kunsten regler.  Testet og funnet i orden med måleinstrumentet.

Før demontering.
Før demontering.
Fellesvask og rengjøring.
Fellesvask og rengjøring.

Midtstøtte 006

Midtstøtte 003

Montert første gang.
Montert første gang.

Men da opplegget til baklyset var ferdig lagt opp ville ikke baklysbryteren fungere. Demontert og feilsøkt en gang til. Vasket og rengjort ytterligere.

Også ett lite nytt loddelag med tinn ble lagt på. Deretter montert på ramma igjen. Og for å si det slik, det er en grunn for at baklysbremsebryteren (der var ordet igjen) ble demontert til slutt etter at alt annet var fjernet da sykkelen ble strippet.

Maken til til trang og vanskelig plassering er det vanskelig å oppdrive. Men med tid, stunder, små fingrer og magnetisk skrujern ble bryteren sakte og sikkert skrudd på plass. En siste sjekk med måleinstrumentet, joda alt er som det skal være, før sikring ble satt i og strøm ble satt på.

Klikk, sa sikringen umiddelbart. Hm, sikkert feil sikring. Større sikring i, klikk igjen. Faen og.

Hva er feil? Helt klart en overledning, men hvor? Og hvordan reparere noe man ikke helt vet hva som er feil?

Baklysbremsebryteren ble lagt til siden. Å kjøpe ny er ikke aktuelt. Den er utgått fra sortimentet. Å kjøpe en brukt en kan være en opsjon, men de som er tilsalg er gamle og ruste og ganske dyre. En annen mulighet er å montere alternativ bryter av ett annet slag.

Bryteren ble liggende ganske lenge.

Så kom Arvid på en ide. Hva med å skifte det ene festet med ett annet med en liten tre mm skrue? Og isolator fra en gammel Olevetti skrivemaskin som skille? Så sagt, så gjort. Innmaten ble skiftet og loddet på plass. Pusset og filt på. Finarbeid og puslearbeid.

Innsiden. Nytt ledningsfeste loddet på.
Innsiden. Nytt ledningsfeste loddet på.
Nytt ledningsfeste.
Nytt ledningsfeste.
Synderen. Sprekk i isoleringen. (sannsynligvis)
Synderen. Sprekk i isoleringen. (sannsynligvis)

Deretter var det bare å skru det sammen igjen og plundrefeste bryteren på ramma. Ledninger ble montert på. Deretter vris tenningsnøkkel rundt. (Javisst, så langt har vi altså kommet). Sikring i boksen, ja alt er klart. Bakbremsen trykkes forsiktig ned. Ingen klikk. Bare deiligt, vakkert bakbremselys. Yess. Det virker. Gang etter gang.

Baklysbremsebryteren (flott navn forresten) virker som bare det. Og det skal den gjøre i de neste førti årene også.

Hva skjer’ a?

Det er i grunnen et betimelig spørsmål. Tja, Doffen har daua selvsagt, men det er i grunnen ganske lenge siden.

Vi pusler oss fremover med ledningsysstemet vårt. Litt nå og litt da. Blinklysene er nå ferdig montert. Og det er selvsagt et aldri så lite paradoks. Fordi de skal jo av igjen. Etterhvert.

Selve monteringen gikk i hovedsak fint. Også ledningene passet ganske flott inn, bryterne ble også koblet på. Så stod de der da og blinket så fint. Alle tre. Fordi det fjerde ville slettes ikke blinke overhodet.

YHA305, blinklys fra Japan.
YHA305, blinklys fra Japan.

Hele blinklyset ble demontert i småbiter. Mye rust og smådritt har samlet seg der i løpet av alle disse årene. Da er det selvsagt bare en ting som duger. Sitronsyre. Litt vann i en plastikkopp, doser en passende mengde sitronsyrepulver oppi og vips, topp blinklysrengjører. Alle delene fikk seg et bad i denne oppløsningen et par dagers tid. Tro meg eller ikke, litt pussing med stålull på utsatte deler fjerner all smuss og mye rust.

Alt sammen ble montert i riktig rekkefølge, avkappede ledninger ble loddet påny. Strøm påsatt igjen, fremdeles bare tre blinklys som blinket. OK, pæra har gått da, skulle en tru. Ny pære på plass. Virker fremdeles ikke. Hm. Rare greier.

Ny måling av ledninger og strøm. Etter mye prøving og feiling finner vi så lurefeilen. Dårlig jording mellom festebrakett og gaffelben. Eller sagt på en annen måte. God lakkeringsjobb hindret god jordingsforbindelse. Løsningen er å skrape av litt lakk, og legge på litt ekstra tinn i gjengene ved festebolten slik at det blir god kontakt. Et godt råd jeg fikk er å legge på kobberfett. Da får en god kontakt og i tillegg unngår man rustdannelser. Det skal jeg gjøre neste gang.

Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.
Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.

I tillegg har vi lagt opp en ny kobling fra blinklysreleet frem til det som blir et lite ekstra dashbord. En blinklysvarsler, LED-lys, vil bli montert. En ren sikkerhetsforanstaltning. På denne gamle sykkelen er det ingen signal eller noe som angir at blinklyset er på. Dette forandrer jeg nå med et nytt grønt lys som blinker i takt med blinklysene.

En annen pussighet som dukket opp er av det mer spesielle slaget. Jeg har tidligere inngående beskrevet arbeidet med å pusse og rengjøre blinklysene mine. Sjekk ut Blinklys – hva nå? for en oppdatering.

Konklusjonen dengang var at alle blinklysene skulle skiftes ut. Siden har jeg prøvet å finne både nye og brukte blinklys, men uten hell. Ingen av de som kunne vært aktuelle hadde de riktige festene. Så tiden gikk og jeg bestemte at de gamle blinklysene skulle bli montert på igjen. Og som altså ikke virket. Og som derfor også ble demontert.

Det var under denne aktiviteten at jeg la merke til stemplingen inne i blinklyshodet. YHA305, YAMAHA, JAPAN stod det.

Vel hjemme igjen gjorde jeg et søk på dette nummeret. Og hildrande du. Nummeret passet på japanske motorsykler fra tidlig syttitall. Nærmere bestemt Yamaha 125 AT 1972 modell og andre sykler fra den perioden.

Hvordan i all verden har disse blinkersene havnet på min sykkel? Jeg kjøpte sykkelen i 1977 og da stod de allerede på. Er dette ett ytterligere Guzzi-mysterium eller har det en mer lokal, norsk forklaring? Slike store ubesvarte spørsmål skal vi la ligge nå, men som kanskje kan tas opp ved en senere anledning.

Blinklys ferdig koblet.
Blinklys ferdig koblet. Alle ledninger er loddet sammen og satt på krympestrømpe.

Jeg stilte spørsmålet om noen visste noe om disse blinklystypene til Facebook-gruppen Classic Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki I Norge!. Og det visste man. Raskt kom svaret tilbake. På Yambits selger de alt jeg kan ønske meg av blinklys fra syttitallet produsert av Yamaha.

Så nå skal jeg gjøre noe aldeles uhørt. Siden jeg faktisk liker mine gamle blinklys, skal jeg erstatte de med helt nye av samme typen. Så kan arkeologer en gang i fremtiden undre seg over hvordan dette egentlig gikk til.

Alt det ekstra bryderiet ledet bare til at blinklysene som endelig virket, avslørte sin hemmelighet og blir derfor byttet ut. Med helt nye av samme sort. Toppers.

Nå står hovedlyset for tur.

Slik ser det ut i dag.
Slik ser det ut i dag.

Nettet tar form

Sakte, men sikkert tar ledningsnettet form. Det er på ingen måte en enkel oppgave å lage et helt nytt ledningsnett på en motorsykkel, selv ikke en gammel en.

Det ligger mye tankearbeid bak prosessen så lagt. For hva har vi ikke oppdaget? Det er stor forskjell på grunnfargen på ledningsnettet. England holder seg med sitt eget fargekodesystem, det samme gjør Tyskland. Frankrike vil ikke være noe dårligere de heller. Og selvsagt har Italia sitt eget system. Bare å finne ut dette tar tid. Når det i tillegg viser seg at Guzzien fraviker sitt eget lands fargesystem, ja Guzzien fraviker tilogmed sin egen instruksjonsbok, da vet vi at dette er utfordrende saker.

Løsningen var forsåvidt enkel. Ta tiden til hjelp og start opp på nytt. Ledning for ledning, i ett logisk og gjennomtenkt system.

Gammel lærdom må friskes opp. Hva betyr de enkelte kodene? Og hvordan er sammenhengen egentlig mellom de forskjellige komponentene?

Oppfrisking av lærdom.
Oppfrisking av lærdom.

En pappkartong er god å ha til å tegne skjema på. Skjematisk er stikkord her.

Skjema og pappkartong.
Skjema og pappkartong.

Arvid begynte å få dårlig tid. Samtidig begynte den velkjente Guzzi-sitringen å innfinne seg. Man blir så engasjert i prosjektet at tid og sted lett kan glemmes. Det ble spøkt med fra hans bedre halvdel at det kun gjenstod å få slept ut ei seng i garasjen, så slapp de å se han overhodet. Spøk til side, det er ingen tvil om at det ble lange og tildels svært sene timer i garasjen.

Men det gav også resultater. Fargestrekene på pappkartongen ble mer og mer fargerike, samtidig som de ble flere og flere. Hvert ledningspunkt er gjennomgått og vurdert, forbedret og til slutt montert.

Aldri har det elektriske systemet vært bedre. Aldri tryggere og forhåpentligvis aldri mer funksjonsikkert.

Små seiere i hverdagen. Etter fire års stillstand lyser det endelig i frilampa på dashbordet. Litt tjuvkoblet, men likevel. Lys er lys.

Hurra. Frilampa lyser.
Hurra. Frilampa lyser.

Noen detaljer fra monteringsarbeidet.

Detalj fra under dashbordet.
Detalj fra under dashbordet.
Sikringsboksen.
Sikringsboksen.
Laderegulator og startrele.
Laderegulator og startrele.

Hver ledning måles og testes.

Testing av systemet.
Testing av ledningene.
Startknappen er koblet på.
Startknappen er koblet på.

Vi greide selvsagt ikke å holde oss helt. Startknappen er bare delvis montert på, men ledningene virker for det. Med batteriet klart og ledninger også montert på starteren måtte vi bare prøve.

Nøkkelen i on-posisjon, frilampa lyser, startknappen trykkes inn. Under over alle under. En skjelving gjennom sykkelen samtidig som starteren slår inn. Joda, det er liv. Potent liv. Bare en gang til. Ingen bensin eller gnist på pluggene, men likevel. Starteren går rundt.

Vi nærmer oss.

Smerten over – arbeidet med ledningsnettet fortsetter

Det første hullet var mest smertefullt. Etter det er det mer plankekjøring. Og enda større hull.

Etter prøvemontasjen var det å demontere sikringsboksen igjen. Enda flere hull måtte til. Selveste hovedkabelen må jo også inn i skapet. Og den er stor. Hullet må være tjueto mm. minst. Og det er ganske stort. Vanlige bor duger ikke til dette. Konborr må til.

Nøye målinger og prøveoppsett. Og så, plasseringen er bestemt. Først et kakk med doren, deretter borring med fem mm, så åtte, elleve, tretten. Så tar konborret over for en jevn og finere boring. Skyvelæret brukes hele tiden slik at hullet blir riktig størrelse, og tilpasset gummigjennomføringen.

Og når hullet er endelig ferdig gjentar vi pinadø hele prosessen, nå for kabelen som kommer fra baklyset og blinklysene i de bakre  regioner. Snille, ikke mer nå.

Arvid er fornøyd nå. Ikke flere hull. Han lover.

Lurer du litt på hva konborr er? Det gjorde jeg.

Bilde fra VerktygOnline.se
Bilde fra VerktygOnline.se

Også kalt platebor. Fungerte uansett utmerket. Ikke engang Arvid sin rikholdig utstyrte garasje inneholdt dette boret, så han måtte kjøpe nytt.

Jeg forseglet boreflaten med litt god gammeldags Hammerite, type knall rød. Her skal vi ikke ha noe rusting, nei.

Nye hull med Hammerite
Nye hull med Hammerite som lakkforsegling.

Kabelgjennomføring på en god måte. Billig og god forsikring disse gummigjennomføringene.

God gjennomføring her.
God gjennomføring her.

Så var det å montere sikringsboksen på plass igjen. Alle gjennomføringer ble montert. Ledningene ble trukket gjennom kabelgjennomføringene samtidig som dekselet ble lirket på plass. Dekselet ble så montert med nye, fine bolter.

Renate 072
Arvid ser til ledningene.
På plassen sin.
På plassen sin.

Sikringsboksen er nå sidemontert, og ikke lenger i hovedlykta. Hovedkabel er trukket fra lykta til sikkringsboksen. Bakre kabler er trukket frem.

Nå gjenstår bare resten.