Ferdigsjekk av ledningsnettet

Nå nærmer vi oss en ferdigstillelse av det elektriske anlegget. Alle ledninger er på plass, unntatt koblingen av ekstralys og noen andre småting.

Sist torsdag var tiden kommet for en siste sjekk på det elektriske anlegget før det stripses fast. Arvid og jeg begynte bak og sjekket ledningene på ny. Hylser og flatstifter ble grundig sjekket og testet. Kontaktpunkter og ledninger ble målt inn på nytt.

Ledninger ble sjekket. Startrele, regulator, føringer til coil og dynamo. Alle ledninger ble gjennomgått på nytt og målt og testet. Resultatet ble sjekket mot egentutviklet koblingsskjema, type Arvid spesial. Nye ledninger ble tegnet inn. Fargekoder notert og arkivert.

Oljetrykkmålinger ble sjekket mot lyspunkt på dashbordet. Både med og uten måler montert. Oljetrykklyset gikk fint av og på.

Ladelampe ble sjekket mot koblinger på dynamo. Ser også bra ut. De andre lysene er frigear og hovedlys på.

Inndeling av lys på dashbordet er slik: Nede til venstre oljetrykklampe, rød, oppe til venstre lys på, grønn lampe, oppe til høyre frigear, gul lampe, nede til høyre, ladelampe, rød.

Alle lys virker på dashbordet.
Alle lys virker på dashbordet.

Hovedlys, tute, blinklys og baklys. Alt virker fint. Unntatt det forbaskede bremselyset som ikke virker igjen.

Det er også litt fint å høre releet som slår seg inn når tenningen slås på. Høres litt proft ut, egentlig.

Feilsøking pågår.
Feilsøking pågår.

Vi sleit litt med å få gnist på pluggene. I grunnen litt rart da de har virket godt tidligere. Men med en ny omgang med sjekk av ledninger fra fordeler til tennplugghetter, ledning fra coilen til fordeleren, fikk vi belønning i form av fine lys i stroboskoplampen og gnisten tilbake i pluggene.

Ny hovedstrømledning til sikringsboks

Facebook er god å ha. Bilde av sikringsboksen på Facebook resulterte i spørmål om ledningstverrsnittet var stort nok. Det var det ikke og må legges om.

Spørsmålet blir selvsagt hvordan. Vi diskuterte flere løsninger og falt ned på denne til slutt. Enklest å utføre, beste løsningen:

8mm ledning fra batteriet til nytt rele. Releet festes på bakskjermen. Tidligere hovedstrømledning dras ut av sikringsboksen og festes på releet. Det samme med tidligere ledning fra batteriet til tenningsnøkkel, festes nå også på releet. Disse ledningene fungere nå som styrestrøm for hovedstrøm/mateledning. Ny hovedstrømledning fra releet inn i sikringsboksen dras igjennom karosserigjennomføringen, også 8mm. Hurra, problem solved.

Så da var det bare å gå i gang med demonteringen av verktøyboksen. Forsåvidt relativt enkelt. Det er bare tre gjennomgående skruer som må løsnes. Enkelt, men kronglete.

Ny ledning fra sikringsboksen til releet  er rett og slett for stor for til den gamle karosserigjennomføringen. Grøss og gru igjen, men mye mindre nå, ett nytt hull må borres.

Frem med vår gamle venn karrosseriborret. God beskyttelse med noen treplater for beskyttelse bak verktøyboksen, gjorde hele operasjonen enkel. Boringen gikk fint. Ingen skade av noe slag på den bakenforliggende skjermen.

Koblinger på den nye ledningen laget vi så selv, passende til sikringsboks og til releet.

Det nye releet ble montert ved siden av startreleet og skrudd fast der. Ny jording ble laget.

Det samme ble den siste ledningen fra releet til batteriet. Helt greit med litt loddetrening.

Summa summarum. Prosjektet  ble satt bak noen dager i tid, men ikke så mye at det gjør noe. Og kvaliteten blir forhåpentligvis mye bedre. Jeg er spesielt fornøyd med at det nå kun går styrestrøm frem til tenningslåsen.

Men mest fornøyd er jeg med klare tilbakemeldinger via Facebook ut i fra et bilde.

Sikringsboks og ledningstverrsnitt – kritiske faktorer

Sikringsboks og ledninger er plassert på et helt nytt sted, i verktøyboksen på siden av sykkelen. Opprinnelig var alt dette lokalisert i hovedlykta.

Arvid har gjort seg flid med koblinger og skjøter her. Alle ledninger som krever sikringer er koblet på, ja det ser jo fint ut i grunnen.

Jeg tok et bilde av herligheten og la det ut på Facebooksiden –Cilindri Italiani – Moto Guzzi V7 Club Italia, med et lønnlig håp om kanskje litt skryt fra fagfolkene der.

Sikringsboks på nytt sted.
Sikringsboks på nytt sted.
Maritim utgave, solid.
Maritim utgave, solid.

Bella idea var det mange som sa. Men en advarende bemerkning kom fra Fioravante Fiore Cattelan. «Kanskje det er bedre å bruke 6mm tverrsnitt i stedet for 4mm på matekabelen inn i sikringsboksen?»

Kanskje det, kanskje? Jeg sendte bemerkningen over til Arvid og gikk og la meg for kvelden.

Neste dag da jeg kom til garasjen, fant jeg Arvid med måleinstrumentet ved siden av Guzzien mens han mumlet usammenhengende for seg selv. Lykt var demontert, målingen hadde skjedd på mange steder forstod jeg. «Hm», sa Arvid, han hadde arbeidet med sykkelen halve natta. Når jeg sier natta, så mener jeg natta. Kl 0230 hadde han tørnet inn.» Italieneren har rett» ,fortsatte han. » Vi må bygge noe om på ledningsnettet, og ja, 4mm tverrsnitt er for lite».

Ekstralys krever også strøm og sin del av ledningsnettet. La oss repetere litt.  Tidligere gikk all strøm via brytere og tenningsystem direkte. Ved å legge om til bruk av releer og styrestrøm har vi eliminert mange svakheter ved systemet og gjort det mye mer robust og moderne.

Men et unntak gjorde vi: Strømmen fra batteriet går via tenningsnøkkelen til sikringsboksen, derifra videre ut til de enkelte elektriske komponenter, dvs. lyspærer av ymse slag. Lengden på ledningene blir lett over tre meter før strømmen kommer frem til hovedlys og ekstralys. Som vi har lært tidligere, spenningfall inntreffer.

Hvilke strømkilder må så mateledningen inn i sikrinsgboksen serve? La oss summere litt:

Hovedlys 65W+ ekstralys 2x55W + parklys 5W + instrumentlys 2x5W + blinklys 2x21W +baklys 5W + bremsebaklys 25W + varsellys 4x4W. Summen blir 278W.

Dette vil være maks teoretisk belastning.

Normal kjøring vil gi ca 180 W.

Dynamoen gir 300 W så den skal være tilstrekkelig stor.

Arvid regner. OHMS lov må til, U=RI lærte jeg i gamle dager. Sammen med opplysninger om lengde på kabelen kommer vi frem til følgende. Tverrsnittet må minst være 5,8mm2. Altså 6mm mateledning. Vi må gjøre om.

Takk til Syden, takk til Italia, takk til mr. Cattelan.

Nå står det bare igjen å finne ut hvordan.

 

 

Ekstralys, same same but different.

Det går fremover fremdeles. Sakte, men sikkert.

Ekstralys har jeg hatt på sykkelen i mange år. Sikkert minst tyve år. Det har bare vært et lite aber, et bittelite aber i grunnen. Lysene har aldri vært koblet til. Det har vel litt å gjøre med ingen forstand på releer, brytere og elektrisitet generelt. Festeanordningen har vel også strengt tatt vært av det mer landbruksmessige slaget. Primitivt bøyd flatstål, festet i gaffelørene. Stygt, men veldig solid i grunnen.

Jeg har fra tid til annen sjekket litt med andre sykler hvordan ekstralysene har vært festet. Noen på veltebøyler, og noen litt både her og der. Ingenting som jeg har kunnet kjøpe ferdig. Så en dag kom jeg over dette bildet på nettet.

Bilde fra nett.
Bilde fra nett.

Stilige karer. Litt svak hjelmbruk kanskje. Legg merke til ekstralysene.

Akkurat sånn har mine lys vært festet også. Kanskje jeg bare skulle tilpasse, pusse og lakkere festene jeg allerede har? Vel, så gjorde jeg det da. Kappet og lakkerte de i helsvart. Resultatet ble forbausende bra til å være så dårlig. Lys og fester passet rett og slett fint sammen.

Prøvemontering
Prøvemontering
Solid flatstål.
Solid flatstål.
Enkelt festet.
Enkelt festet.
Prøvemontert.
Prøvemontert.

Releene som tidligere er beskrevet, kom godt til nytte også her. Ledninger ble koblet via releer. Ekstralysene vil bli styrt via lysbrytere på styret sammen med hovedlyset. En egen av/på bryter vil bli montert på senere. Det samme vil indikatorlys for ekstralys.

Dette er planlagt montert på en liten aluminiumsplate som blir festet på styrefestene. I tillegg vil det også bli montert indikator for blinklys.

Sammen med helt ny reflektor og H4 lyspære på 65/55 watt håper jeg at sykkelen vil bli godt utrustet med lys.

Ny reflektor
Ny reflektor

Her skulle jeg hatt et fint bilde av ekstralyktene montert stilfullt på sykkelen. Det hadde jeg forsåvidt også gjort, og ja, det ser fint ut.

Men det er skyer i horisonten, mørke skyer. Før jeg fikk tatt noe bilde, demonterte vi hovedlykta. Ting må sjekkes ut.

Hvor mange watt går det nå med når alle lys er slått på? Er opplegget vårt optimalt? Er tverrsnittet på ledninger riktig?

Det kom en melding fra Syden….

Releets mysterier – del 2

Så da koblet jeg bare dette på, etter instruksjoner fra Arvid naturligvis. Det gikk jo helt fint. En stund. Jording ble koblet til jordingsplata i front av lykta. Jording ble også laget, ganske fint syns jeg selv, fra nr 85 til jordingsskruen. Nr 87 og nr 87 nr 2 på releet ble koblet på og fikk hver sin hunnplugg i front.

Forklaring
Forklaring hentet fra forrige blogginnlegg.

Da oppstod brått et lite problem. Ledningen fra sikringsboksen, altså hovedstrømmen har en egen flatstift reservert. Men da er det ingen flere ledige stifter. Og jeg har tross alt to ekstra ledninger og altså uten noen plass å plugge de inn. Noget er feil. Nå vil både blend og fullt-lys virke samtidig. I teorien.

Hm, javel, mål og tenk. Er det noen som har hørt om dobbelt rele? Javisst, det finns og det burde jeg hatt.

Nå er jo det soleklart. Men underveis, var dette rimelig dunkelt, kan man si. Kan man bruke to enkle releer? Ja, men da må man ha to inntak for hovedstrøm og to jordingskabler. Er det noe jeg ikke skjønner her? (Ganske mye, egentlig, viser det seg.) Tiden gikk, jeg funderte og funderte uten at det hjalp nevneverdig.

Ledninger til overs, også kalt superamatør.
Ledninger til overs, også kalt superamatør.

«Relax,» sa Arvid litt senere på kvelden. «Tenker vi bruker de to releene vi allerede har. Vi bare seriekobler en smule.»

To releer koblet på hovedlyset.
To releer koblet på hovedlyset.

Så da gjorde vi det på denne måten.

Hovedstrømmen går nå til det ene releet først, lilla kabel, fortsetter så til det neste releet. Jording er koblet på samme måten

Den ene ledningen fra bryteren på styret går til styrestrøm 86 på releet, derfra ut på 87 og til lyspæra via plata i front. Den andre ledningen går likedan til det andre releet og koblet på samme måte.

Liker jeg ikke hva som er fullt-lys og blend på bryteren nå, bytter vi bare om senere.

Sikringsboksen.
Sikringsboksen.

Da må vi koble den lilla ledningen inn på riktig sikring.

Så da virker dette slik. Strøm kommer fra batteri via en egen litt tjukk kabel, rød, går frem til tenningsnøkkel og kommer tilbake i sikringsboksen som rød ledning. Denne er montert på undersiden av sikringsholderen. Derfra går strømmen via sikringen, til den lilla kabelen og deretter frem til releet.( eller strengt tatt begge to).

Styrestrømmen går fra sikringsboksen, via kabelnettet opp til lysbryteren, deretter  til releene i lykta. Når de blir aktivert, slår en plate over, klikk sier det, og hovedstrømmen får strømme fritt frem til lyspæra. Og da blir det lys. Se bare her:

..og det ble lys, tross alt.
..og det ble lys, tross alt.

Ikke helt bra lys riktignok. Gammel pære og gammel reflektor, men uansett lys.

Jeg har både ny pære og ny reflektor liggende. I tillegg blir det ekstralys.

Flere detaljer.

Ferdig koblet
Ferdig koblet
Koblingsplate som før.
Koblingsplate som før.
Sikringsboks
Sikringsboks

Nå virker alt som det skal, unntatt den forbaskede bakbremselysbryteren som plutselig fant ut at den ville spise sikringer igjen. Den får bare vente til en senere anledning.

 

Forøvrig er det en menneskerett å gi få gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens indre. Uansett hva det gjelder.

De små ting – baklysbremsebryter

Norsk er et fantastisk språk, bare måk på med småord så blir det et langt fint ord med mening i.

For riktig lengde siden, sånn cirka noen måneder ble bryteren opprinnelig montert. Den var da blitt vasket og stellt med etter alle kunsten regler.  Testet og funnet i orden med måleinstrumentet.

Før demontering.
Før demontering.
Fellesvask og rengjøring.
Fellesvask og rengjøring.

Midtstøtte 006

Midtstøtte 003

Montert første gang.
Montert første gang.

Men da opplegget til baklyset var ferdig lagt opp ville ikke baklysbryteren fungere. Demontert og feilsøkt en gang til. Vasket og rengjort ytterligere.

Også ett lite nytt loddelag med tinn ble lagt på. Deretter montert på ramma igjen. Og for å si det slik, det er en grunn for at baklysbremsebryteren (der var ordet igjen) ble demontert til slutt etter at alt annet var fjernet da sykkelen ble strippet.

Maken til til trang og vanskelig plassering er det vanskelig å oppdrive. Men med tid, stunder, små fingrer og magnetisk skrujern ble bryteren sakte og sikkert skrudd på plass. En siste sjekk med måleinstrumentet, joda alt er som det skal være, før sikring ble satt i og strøm ble satt på.

Klikk, sa sikringen umiddelbart. Hm, sikkert feil sikring. Større sikring i, klikk igjen. Faen og.

Hva er feil? Helt klart en overledning, men hvor? Og hvordan reparere noe man ikke helt vet hva som er feil?

Baklysbremsebryteren ble lagt til siden. Å kjøpe ny er ikke aktuelt. Den er utgått fra sortimentet. Å kjøpe en brukt en kan være en opsjon, men de som er tilsalg er gamle og ruste og ganske dyre. En annen mulighet er å montere alternativ bryter av ett annet slag.

Bryteren ble liggende ganske lenge.

Så kom Arvid på en ide. Hva med å skifte det ene festet med ett annet med en liten tre mm skrue? Og isolator fra en gammel Olevetti skrivemaskin som skille? Så sagt, så gjort. Innmaten ble skiftet og loddet på plass. Pusset og filt på. Finarbeid og puslearbeid.

Innsiden. Nytt ledningsfeste loddet på.
Innsiden. Nytt ledningsfeste loddet på.
Nytt ledningsfeste.
Nytt ledningsfeste.
Synderen. Sprekk i isoleringen. (sannsynligvis)
Synderen. Sprekk i isoleringen. (sannsynligvis)

Deretter var det bare å skru det sammen igjen og plundrefeste bryteren på ramma. Ledninger ble montert på. Deretter vris tenningsnøkkel rundt. (Javisst, så langt har vi altså kommet). Sikring i boksen, ja alt er klart. Bakbremsen trykkes forsiktig ned. Ingen klikk. Bare deiligt, vakkert bakbremselys. Yess. Det virker. Gang etter gang.

Baklysbremsebryteren (flott navn forresten) virker som bare det. Og det skal den gjøre i de neste førti årene også.

Hva skjer’ a?

Det er i grunnen et betimelig spørsmål. Tja, Doffen har daua selvsagt, men det er i grunnen ganske lenge siden.

Vi pusler oss fremover med ledningsysstemet vårt. Litt nå og litt da. Blinklysene er nå ferdig montert. Og det er selvsagt et aldri så lite paradoks. Fordi de skal jo av igjen. Etterhvert.

Selve monteringen gikk i hovedsak fint. Også ledningene passet ganske flott inn, bryterne ble også koblet på. Så stod de der da og blinket så fint. Alle tre. Fordi det fjerde ville slettes ikke blinke overhodet.

YHA305, blinklys fra Japan.
YHA305, blinklys fra Japan.

Hele blinklyset ble demontert i småbiter. Mye rust og smådritt har samlet seg der i løpet av alle disse årene. Da er det selvsagt bare en ting som duger. Sitronsyre. Litt vann i en plastikkopp, doser en passende mengde sitronsyrepulver oppi og vips, topp blinklysrengjører. Alle delene fikk seg et bad i denne oppløsningen et par dagers tid. Tro meg eller ikke, litt pussing med stålull på utsatte deler fjerner all smuss og mye rust.

Alt sammen ble montert i riktig rekkefølge, avkappede ledninger ble loddet påny. Strøm påsatt igjen, fremdeles bare tre blinklys som blinket. OK, pæra har gått da, skulle en tru. Ny pære på plass. Virker fremdeles ikke. Hm. Rare greier.

Ny måling av ledninger og strøm. Etter mye prøving og feiling finner vi så lurefeilen. Dårlig jording mellom festebrakett og gaffelben. Eller sagt på en annen måte. God lakkeringsjobb hindret god jordingsforbindelse. Løsningen er å skrape av litt lakk, og legge på litt ekstra tinn i gjengene ved festebolten slik at det blir god kontakt. Et godt råd jeg fikk er å legge på kobberfett. Da får en god kontakt og i tillegg unngår man rustdannelser. Det skal jeg gjøre neste gang.

Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.
Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.

I tillegg har vi lagt opp en ny kobling fra blinklysreleet frem til det som blir et lite ekstra dashbord. En blinklysvarsler, LED-lys, vil bli montert. En ren sikkerhetsforanstaltning. På denne gamle sykkelen er det ingen signal eller noe som angir at blinklyset er på. Dette forandrer jeg nå med et nytt grønt lys som blinker i takt med blinklysene.

En annen pussighet som dukket opp er av det mer spesielle slaget. Jeg har tidligere inngående beskrevet arbeidet med å pusse og rengjøre blinklysene mine. Sjekk ut Blinklys – hva nå? for en oppdatering.

Konklusjonen dengang var at alle blinklysene skulle skiftes ut. Siden har jeg prøvet å finne både nye og brukte blinklys, men uten hell. Ingen av de som kunne vært aktuelle hadde de riktige festene. Så tiden gikk og jeg bestemte at de gamle blinklysene skulle bli montert på igjen. Og som altså ikke virket. Og som derfor også ble demontert.

Det var under denne aktiviteten at jeg la merke til stemplingen inne i blinklyshodet. YHA305, YAMAHA, JAPAN stod det.

Vel hjemme igjen gjorde jeg et søk på dette nummeret. Og hildrande du. Nummeret passet på japanske motorsykler fra tidlig syttitall. Nærmere bestemt Yamaha 125 AT 1972 modell og andre sykler fra den perioden.

Hvordan i all verden har disse blinkersene havnet på min sykkel? Jeg kjøpte sykkelen i 1977 og da stod de allerede på. Er dette ett ytterligere Guzzi-mysterium eller har det en mer lokal, norsk forklaring? Slike store ubesvarte spørsmål skal vi la ligge nå, men som kanskje kan tas opp ved en senere anledning.

Blinklys ferdig koblet.
Blinklys ferdig koblet. Alle ledninger er loddet sammen og satt på krympestrømpe.

Jeg stilte spørsmålet om noen visste noe om disse blinklystypene til Facebook-gruppen Classic Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki I Norge!. Og det visste man. Raskt kom svaret tilbake. På Yambits selger de alt jeg kan ønske meg av blinklys fra syttitallet produsert av Yamaha.

Så nå skal jeg gjøre noe aldeles uhørt. Siden jeg faktisk liker mine gamle blinklys, skal jeg erstatte de med helt nye av samme typen. Så kan arkeologer en gang i fremtiden undre seg over hvordan dette egentlig gikk til.

Alt det ekstra bryderiet ledet bare til at blinklysene som endelig virket, avslørte sin hemmelighet og blir derfor byttet ut. Med helt nye av samme sort. Toppers.

Nå står hovedlyset for tur.

Slik ser det ut i dag.
Slik ser det ut i dag.