Lykkelig er den som er glad – påskebilder fra garasjen.

Med tanken på plass fikk jeg for første gang et skimt av min fremtidige sykkel. Farger og samspill, helhetsinntrykk. Men noe manglet.

Kort var derfor vegen til å sette på salen. Lett og rask montering.

Ingenting er gjort med selve salen nå. Den ble trekt opp av en salmaker/møbelsnekker i Moss i begynnelsen av nitti-tallet og har siden vært uforandret.

Jeg oppdaget tidligere at ikke alt var som det skulle med salen. Ingen synlige skavanker, men det føles som om det har oppstått noen rustskader inne i salen. Skjult for det blotte øyet, men høyst følbar. Det betyr at ny sal blir oppført på innkjøpslista.

Men inntil videre får den duge.

Sal montert
Sal montert

Salen ser ikke verst ut tross alt.

Sidedeksler ligger foreløpig i hylla. De blir nok satt på helt til slutt.

 

Noen inntrykk

Her er noen bilder som viser dagen status. Skal jeg være helt ærlig syns jeg at den blir skikkelig flott. Og skal jeg være enda ærligere, så må jeg innrømme at da jeg la ut noen av disse bildende på Facebook, med håp om noe anerkjennelse og kanskje noen positive tilbakemeldinger, da hundrevis av Likes strømmet på, og tilbakemeldinger fra andre var i den øvre eufori-klassen, da, ja da var himmelen svært nær.

Sal på 008 Sal på 009 Sal på 010 Sal på 011 Sal på 012 Sal på 014 Sal på 015 Sal på 016 Sal på 017 Sal på 018

Hmmm…

Man skal høre på selvskryt for det kommer fra hjertet. Men altså, det ser bra ut. Det føles bra ut. Fornøyd, ja, ja og ja.

Men jeg er ikke ferdig enda. Sykkelen er ikke startet så jeg vet jo ikke om den går.

Det lekker også noen dråper olje fra høyre gaffelben som må sees nærmere på.

Hva annet?

  • Vindskjerm må monteres
  • Blinklys skal skiftes
  • Craven sidekofferter må kjøpes inn
  • Sal
  • Montere dashbord for lysbryter og annet.
  • GPS
  • Diverse småting, gummi, muttere etc som jeg ikke er helt fornøyd med.

Vindskjermen har jeg liggende, så den blir montert nå. Dashbordet går jeg løs på så snart skjermen er på plass. De andre punktene får jeg ta etterhvert.

 

 

Tanken på plass

Nå er ledningsnettet ferdig, stort sett i hvert fall. Snart kommer den store oppstartdagen. Vil motoren starte? Kommer den gamle skjønnheten til liv igjen? Eller har alt vært fånyttes. Men først må noen småting på plass.

Tilpassing og justering er stikkord nå. Alle ledninger er på plass, alt virker som det skal. Ledninger plasseres og må dras i eller kanskje slakkes en smule. Styret må beveges i alle retninger for å avsløre om noen ledninger er i spenn eller avsløre noe annet som hindres å bevege seg.

Arvid har kjøpt inn noen kraftige strips til å feste kablene langs ramma. Noen gummiplater som ligger rundt omkring, blir omgjort til strips underlag. De blir enkelt og greit klippet til og tilpasset.

Kabler stripset på.
Kabler stripset på.
Stripsen klippet av.
Stripsen klippet av.
Nærbilde. Underlag av gummi.
Nærbilde. Underlag av gummi.

Jeg er usikker om gummiunderlaget har noe for seg egentlig, men det ser jo ganske flott ut da.

Bensinslanger

Tidligere har jeg alltid kjørt rundt med gjennomsiktige bensinslanger. Veldig greit å vite om det kommer bensin frem til forgasserene eller ikke. Jeg prøvde å få det til nå også, men fikk ikke tak i bensinslanger med 8mm  innvendig åpning. Valget falt derfor på Biltemas stålomspunnede bensinslanger. For den nette sum av kr 59,- fikk jeg med meg hjem en meter med slange. Helt greit spør du med.

Bensinslanger fra Biltema
Bensinslanger fra Biltema
Ser fint ut.
Ser fint ut.

Noe tilpasninger og justeringer av lengder må til for å få slangene til å sitte sånn noenlunde. På gamle Guzzier er det nemlig et kryss som bensinslangene fra tanken må innom, før de fordeles til hver sin forgasser.

Kryss-bensinfordeler
Kryss-bensinfordeler

Tanken på plass.

Når nå de fleste detaljer er på plass, er turen kommet til tanken. Nylakkert, det var den i fjor i hvert fall, ble montert. Ikke helt uten en smule tilpassninger den også. Den nye lakken er nok noe tykkere enn den foregående. Dette gjorde at gummiforingene, de som som sitter på den gjennomgående bolten, ble noe trange og måtte lirkes og lures med både tang og WD40. Men til slutt gikk det.

Tanken på plass.
Tanken på plass.
Flott, ikke sant.
Flott, ikke sant.
Ledninger på styret er også stripset.
Ledninger på styret er også stripset.

Klar til å starte opp.

Nå er sykkelen klar til og startes opp. Ledninger er testet og sjekket, opptil mange ganger. Nytt fint batteri, toppladet, er montert. Det er gnist i alle sylindrene. Bensinslanger er montert. Men hey, det mangler jo en ting, nemlig bensinen.

Nå ble det jo slik at påsken inntraff ganske kraftig. Alle skulle på påskeferie på en gang.

Oppstart utsatt.

Jeg har ikke lyst til å la sykkelen stå uten tilsyn, med bensin som kan lekke og annet uhumskheter som kan inntreffe.  Oppstarten er derfor utsatt til etter påske.

Klar til oppstart.
Klar til oppstart.

Nå venter vi bare på at påsken skal ta slutt.

 

 

 

Også mindre ting må gjøres.

Nå begynner jeg å se slutten på hele restaureringsarbeidet. Kun mindre ting gjenstår før jeg kan starte opp.

Olje på framgaffel.

Men, det er nå engang sånn at også mindre ting må gjøres. Som for eksempel å huske og fylle på olje på framgafflene før dashbordet blir satt på. På Bikerstreet kjøpte jeg denne oljen. Ganske grov og rudimentær, forhåpentligvis passende. 0,160 l på hver gaffel. Da ble det sånn.

Gaffelolje fra Bikerstreet.
Gaffelolje fra Bikerstreet.

Dashbord

Dashbordet kunne så settes på. Det hviler på tre gummiforinger. En liten kuriositet. Muttrene er ikke kjøpt nye, men er de samme gamle, men pusset og polert opp. Nye hadde kanskje kostet tyve kroner, så jeg har strengt tatt råd til nye. Er jeg litt gærn da?

Dashbord på plass.
Dashbord på plass.

Strukturen på overflaten er tøff. Krympelakk. Jeg kommer tilbake senere med mer info om lakkeringsarbeidet. Ps. Den grønne ledningen kommer til å bli koblet til blinklysene og vil gi meg varsling om blinklysene er aktive.

Sikringsboks ferdig

Ny hovedledning inn i sikringsboksen. Merking av ledninger og sikringer. Arvid har en plan med innlagt skjema på innsiden av lokket. Laminert og fargelagt.

Sikringsboks med merking.
Sikringsboks med merking.

Nytt rele montert mellom batteri og sikringsboksen. Lokalisert rett på innsiden og derfor ikke synlig på bildet.

Varmehåndtak

I mange og lange år har jeg ønsket meg varmehåndtak. Våte kalde fingre og mange mil igjen å kjøre. Jeg har fått min andel.

Jammen, det er ikke originalt vil noen si. Og det kan de bare si. Forøvrig av samme type som på California EV. Fungerer helt utmerket.

Oxford varmehåndtak.
Oxford varmehåndtak.

Lys på.

Ekstralysene montert, men ikke justert riktig enda. Ny reflektor og ny lyspære i hovedlys. 65/55 watt. Utrolig mye bedre lys, i hvertfall i garasjen.

Ekstralys og ny reflektor.
Ekstralys og ny reflektor montert.
Oh, yes.
Oh, yes.

Nå kan ledninger festes og wirene plasseres riktig.

Flere småting gjenstår

Den observante leser vil legge merke til fjæra som ligger under sykkelen. Den hører sammen med dobbelstøtta. Jeg sliter litt med passformen. Kollisjon mellom potter, mellomrør og støtta. Kan det være feil type, mon tro?

Administrativt/forsikring

Jeg fikk et spørsmål om hva sykkelen er verdt nå. I grunnen et uinteressant spørsmål fordi sykkelen ikke er til salgs. Men det har en annen side også og det er forsikring av sykkelen slik den står. Pr. idag er sykkelen forsikret for 150 000 kr. Det beløpet kommer til å bli hevet.

Ferdigsjekk av ledningsnettet

Nå nærmer vi oss en ferdigstillelse av det elektriske anlegget. Alle ledninger er på plass, unntatt koblingen av ekstralys og noen andre småting.

Sist torsdag var tiden kommet for en siste sjekk på det elektriske anlegget før det stripses fast. Arvid og jeg begynte bak og sjekket ledningene på ny. Hylser og flatstifter ble grundig sjekket og testet. Kontaktpunkter og ledninger ble målt inn på nytt.

Ledninger ble sjekket. Startrele, regulator, føringer til coil og dynamo. Alle ledninger ble gjennomgått på nytt og målt og testet. Resultatet ble sjekket mot egentutviklet koblingsskjema, type Arvid spesial. Nye ledninger ble tegnet inn. Fargekoder notert og arkivert.

Oljetrykkmålinger ble sjekket mot lyspunkt på dashbordet. Både med og uten måler montert. Oljetrykklyset gikk fint av og på.

Ladelampe ble sjekket mot koblinger på dynamo. Ser også bra ut. De andre lysene er frigear og hovedlys på.

Inndeling av lys på dashbordet er slik: Nede til venstre oljetrykklampe, rød, oppe til venstre lys på, grønn lampe, oppe til høyre frigear, gul lampe, nede til høyre, ladelampe, rød.

Alle lys virker på dashbordet.
Alle lys virker på dashbordet.

Hovedlys, tute, blinklys og baklys. Alt virker fint. Unntatt det forbaskede bremselyset som ikke virker igjen.

Det er også litt fint å høre releet som slår seg inn når tenningen slås på. Høres litt proft ut, egentlig.

Feilsøking pågår.
Feilsøking pågår.

Vi sleit litt med å få gnist på pluggene. I grunnen litt rart da de har virket godt tidligere. Men med en ny omgang med sjekk av ledninger fra fordeler til tennplugghetter, ledning fra coilen til fordeleren, fikk vi belønning i form av fine lys i stroboskoplampen og gnisten tilbake i pluggene.

Sikringsboks og ledningstverrsnitt – kritiske faktorer

Sikringsboks og ledninger er plassert på et helt nytt sted, i verktøyboksen på siden av sykkelen. Opprinnelig var alt dette lokalisert i hovedlykta.

Arvid har gjort seg flid med koblinger og skjøter her. Alle ledninger som krever sikringer er koblet på, ja det ser jo fint ut i grunnen.

Jeg tok et bilde av herligheten og la det ut på Facebooksiden –Cilindri Italiani – Moto Guzzi V7 Club Italia, med et lønnlig håp om kanskje litt skryt fra fagfolkene der.

Sikringsboks på nytt sted.
Sikringsboks på nytt sted.
Maritim utgave, solid.
Maritim utgave, solid.

Bella idea var det mange som sa. Men en advarende bemerkning kom fra Fioravante Fiore Cattelan. «Kanskje det er bedre å bruke 6mm tverrsnitt i stedet for 4mm på matekabelen inn i sikringsboksen?»

Kanskje det, kanskje? Jeg sendte bemerkningen over til Arvid og gikk og la meg for kvelden.

Neste dag da jeg kom til garasjen, fant jeg Arvid med måleinstrumentet ved siden av Guzzien mens han mumlet usammenhengende for seg selv. Lykt var demontert, målingen hadde skjedd på mange steder forstod jeg. «Hm», sa Arvid, han hadde arbeidet med sykkelen halve natta. Når jeg sier natta, så mener jeg natta. Kl 0230 hadde han tørnet inn.» Italieneren har rett» ,fortsatte han. » Vi må bygge noe om på ledningsnettet, og ja, 4mm tverrsnitt er for lite».

Ekstralys krever også strøm og sin del av ledningsnettet. La oss repetere litt.  Tidligere gikk all strøm via brytere og tenningsystem direkte. Ved å legge om til bruk av releer og styrestrøm har vi eliminert mange svakheter ved systemet og gjort det mye mer robust og moderne.

Men et unntak gjorde vi: Strømmen fra batteriet går via tenningsnøkkelen til sikringsboksen, derifra videre ut til de enkelte elektriske komponenter, dvs. lyspærer av ymse slag. Lengden på ledningene blir lett over tre meter før strømmen kommer frem til hovedlys og ekstralys. Som vi har lært tidligere, spenningfall inntreffer.

Hvilke strømkilder må så mateledningen inn i sikrinsgboksen serve? La oss summere litt:

Hovedlys 65W+ ekstralys 2x55W + parklys 5W + instrumentlys 2x5W + blinklys 2x21W +baklys 5W + bremsebaklys 25W + varsellys 4x4W. Summen blir 278W.

Dette vil være maks teoretisk belastning.

Normal kjøring vil gi ca 180 W.

Dynamoen gir 300 W så den skal være tilstrekkelig stor.

Arvid regner. OHMS lov må til, U=RI lærte jeg i gamle dager. Sammen med opplysninger om lengde på kabelen kommer vi frem til følgende. Tverrsnittet må minst være 5,8mm2. Altså 6mm mateledning. Vi må gjøre om.

Takk til Syden, takk til Italia, takk til mr. Cattelan.

Nå står det bare igjen å finne ut hvordan.

 

 

Ekstralys, same same but different.

Det går fremover fremdeles. Sakte, men sikkert.

Ekstralys har jeg hatt på sykkelen i mange år. Sikkert minst tyve år. Det har bare vært et lite aber, et bittelite aber i grunnen. Lysene har aldri vært koblet til. Det har vel litt å gjøre med ingen forstand på releer, brytere og elektrisitet generelt. Festeanordningen har vel også strengt tatt vært av det mer landbruksmessige slaget. Primitivt bøyd flatstål, festet i gaffelørene. Stygt, men veldig solid i grunnen.

Jeg har fra tid til annen sjekket litt med andre sykler hvordan ekstralysene har vært festet. Noen på veltebøyler, og noen litt både her og der. Ingenting som jeg har kunnet kjøpe ferdig. Så en dag kom jeg over dette bildet på nettet.

Bilde fra nett.
Bilde fra nett.

Stilige karer. Litt svak hjelmbruk kanskje. Legg merke til ekstralysene.

Akkurat sånn har mine lys vært festet også. Kanskje jeg bare skulle tilpasse, pusse og lakkere festene jeg allerede har? Vel, så gjorde jeg det da. Kappet og lakkerte de i helsvart. Resultatet ble forbausende bra til å være så dårlig. Lys og fester passet rett og slett fint sammen.

Prøvemontering
Prøvemontering
Solid flatstål.
Solid flatstål.
Enkelt festet.
Enkelt festet.
Prøvemontert.
Prøvemontert.

Releene som tidligere er beskrevet, kom godt til nytte også her. Ledninger ble koblet via releer. Ekstralysene vil bli styrt via lysbrytere på styret sammen med hovedlyset. En egen av/på bryter vil bli montert på senere. Det samme vil indikatorlys for ekstralys.

Dette er planlagt montert på en liten aluminiumsplate som blir festet på styrefestene. I tillegg vil det også bli montert indikator for blinklys.

Sammen med helt ny reflektor og H4 lyspære på 65/55 watt håper jeg at sykkelen vil bli godt utrustet med lys.

Ny reflektor
Ny reflektor

Her skulle jeg hatt et fint bilde av ekstralyktene montert stilfullt på sykkelen. Det hadde jeg forsåvidt også gjort, og ja, det ser fint ut.

Men det er skyer i horisonten, mørke skyer. Før jeg fikk tatt noe bilde, demonterte vi hovedlykta. Ting må sjekkes ut.

Hvor mange watt går det nå med når alle lys er slått på? Er opplegget vårt optimalt? Er tverrsnittet på ledninger riktig?

Det kom en melding fra Syden….

Hva skjer’ a?

Det er i grunnen et betimelig spørsmål. Tja, Doffen har daua selvsagt, men det er i grunnen ganske lenge siden.

Vi pusler oss fremover med ledningsysstemet vårt. Litt nå og litt da. Blinklysene er nå ferdig montert. Og det er selvsagt et aldri så lite paradoks. Fordi de skal jo av igjen. Etterhvert.

Selve monteringen gikk i hovedsak fint. Også ledningene passet ganske flott inn, bryterne ble også koblet på. Så stod de der da og blinket så fint. Alle tre. Fordi det fjerde ville slettes ikke blinke overhodet.

YHA305, blinklys fra Japan.
YHA305, blinklys fra Japan.

Hele blinklyset ble demontert i småbiter. Mye rust og smådritt har samlet seg der i løpet av alle disse årene. Da er det selvsagt bare en ting som duger. Sitronsyre. Litt vann i en plastikkopp, doser en passende mengde sitronsyrepulver oppi og vips, topp blinklysrengjører. Alle delene fikk seg et bad i denne oppløsningen et par dagers tid. Tro meg eller ikke, litt pussing med stålull på utsatte deler fjerner all smuss og mye rust.

Alt sammen ble montert i riktig rekkefølge, avkappede ledninger ble loddet påny. Strøm påsatt igjen, fremdeles bare tre blinklys som blinket. OK, pæra har gått da, skulle en tru. Ny pære på plass. Virker fremdeles ikke. Hm. Rare greier.

Ny måling av ledninger og strøm. Etter mye prøving og feiling finner vi så lurefeilen. Dårlig jording mellom festebrakett og gaffelben. Eller sagt på en annen måte. God lakkeringsjobb hindret god jordingsforbindelse. Løsningen er å skrape av litt lakk, og legge på litt ekstra tinn i gjengene ved festebolten slik at det blir god kontakt. Et godt råd jeg fikk er å legge på kobberfett. Da får en god kontakt og i tillegg unngår man rustdannelser. Det skal jeg gjøre neste gang.

Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.
Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.

I tillegg har vi lagt opp en ny kobling fra blinklysreleet frem til det som blir et lite ekstra dashbord. En blinklysvarsler, LED-lys, vil bli montert. En ren sikkerhetsforanstaltning. På denne gamle sykkelen er det ingen signal eller noe som angir at blinklyset er på. Dette forandrer jeg nå med et nytt grønt lys som blinker i takt med blinklysene.

En annen pussighet som dukket opp er av det mer spesielle slaget. Jeg har tidligere inngående beskrevet arbeidet med å pusse og rengjøre blinklysene mine. Sjekk ut Blinklys – hva nå? for en oppdatering.

Konklusjonen dengang var at alle blinklysene skulle skiftes ut. Siden har jeg prøvet å finne både nye og brukte blinklys, men uten hell. Ingen av de som kunne vært aktuelle hadde de riktige festene. Så tiden gikk og jeg bestemte at de gamle blinklysene skulle bli montert på igjen. Og som altså ikke virket. Og som derfor også ble demontert.

Det var under denne aktiviteten at jeg la merke til stemplingen inne i blinklyshodet. YHA305, YAMAHA, JAPAN stod det.

Vel hjemme igjen gjorde jeg et søk på dette nummeret. Og hildrande du. Nummeret passet på japanske motorsykler fra tidlig syttitall. Nærmere bestemt Yamaha 125 AT 1972 modell og andre sykler fra den perioden.

Hvordan i all verden har disse blinkersene havnet på min sykkel? Jeg kjøpte sykkelen i 1977 og da stod de allerede på. Er dette ett ytterligere Guzzi-mysterium eller har det en mer lokal, norsk forklaring? Slike store ubesvarte spørsmål skal vi la ligge nå, men som kanskje kan tas opp ved en senere anledning.

Blinklys ferdig koblet.
Blinklys ferdig koblet. Alle ledninger er loddet sammen og satt på krympestrømpe.

Jeg stilte spørsmålet om noen visste noe om disse blinklystypene til Facebook-gruppen Classic Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki I Norge!. Og det visste man. Raskt kom svaret tilbake. På Yambits selger de alt jeg kan ønske meg av blinklys fra syttitallet produsert av Yamaha.

Så nå skal jeg gjøre noe aldeles uhørt. Siden jeg faktisk liker mine gamle blinklys, skal jeg erstatte de med helt nye av samme typen. Så kan arkeologer en gang i fremtiden undre seg over hvordan dette egentlig gikk til.

Alt det ekstra bryderiet ledet bare til at blinklysene som endelig virket, avslørte sin hemmelighet og blir derfor byttet ut. Med helt nye av samme sort. Toppers.

Nå står hovedlyset for tur.

Slik ser det ut i dag.
Slik ser det ut i dag.