Ekte skjønnhet blir to, Moto Guzzi V7 Sport 1972

Tidligere i vår var jeg så heldig og fikk være på besøk hos en ekte skjønnhet. Nå har skjønnheten blitt to. En rød og en grønn, V7 Sport 1972, står nå og glitrer om kapp. Mer stilfullt en dette blir det ikke.

Jack-Ivan Bråten kjøper og kjører en av verdens meste ikoniske motorsykler. Moto Guzzi V7 Sport 1972.

En av Lino Tonti absolutte høydepunkt og en av verdens mest etterspurte og beundrende motorsykkel har fått seg et hjem i Stavanger. Ikke bare en, men to V7 Sport deler nå samme garasje. Det er bare å gi seg ende over. En godtebutikk av de sjeldne er dette blitt. Ikke rart Jack-Ivan smiler om dagen.

Her er noen smakebiter fra den sist ankomne skjønnheten.

 

V7 Sport august 2014 001
Moto Guzzi V7 Sport 1972, eier Jack-Ivan Bråten
V7 Sport august 2014 006
Ingen tvil, V7 Sport
V7 Sport august 2014 012
Fabrikknye, høyglanspolerte deksler.
V7 Sport august 2014 032
En motorfrelst våte drøm
V7 Sport august 2014 039
Forgasser, innsug og startmotor.

Forgassere og innsuget er lettere modifisert. Inntrykket gir en mer luftig følelse.

De fleste ligger sikkert merke til med en gang at gir-pedalen er plassert på venstre side. I utgangspunktet har alle V7 Sport produsert for det europeiske markedet gir-pedalen på høyre side.

V7 Sport ble produsert i 1972 og 1973. Den ble også solgt i 1974 i USA. Disse senere modellene i USA hadde også gir-pedalen på venstre side.

750S som kom i 1974, hadde gir-pedalen på venstre side. Som en liten avsporing, på min 850GT, 1973, er gir-pedalen på venstre side også.

V7 Sport august 2014 017
Mmmm…
V7 Sport august 2014 018
Lafranconi competizione, tøffest i klassen.
V7 Sport august 2014 019
Våtglassblåst, enkel trommel bak.
V7 Sport august 2014 024
Høyre side, bak.
V7 Sport august 2014 021
Litt mye annet her, men sjekk slankheten og linjene til denne sykkelen.
V7 Sport august 2014 041
Stilig sal, 1 1/2.

Denne saltypen, kjent som «bum-stop» saddle i engelsktalende land, var originalt på noen USA modeller levert sent i 1973. Ellers var denne saltypen original på -74 750 S og på 750 S3 som kom året etter.

Men den passer også flott til denne sykkelen.

V7 Sport august 2014 016
Bakskjermen er hengslet.

Denne rammetypen er som kjent konstruert av Lino Tonti. Her er en av detaljene han fant på. Bakre del av bakskjermen er hengslet slik at denne kan vippes opp. Hele ideen er for å gjøre skifting av bakhjul til en enklere affære.

V7 Sport august 2014 003
Vipp opp og skift dekk. Detalj fra Tonti tenking.
V7 Sport august 2014 022
Instrumentpanel.
V7 Sport august 2014 037
Instrumentpanel på framsiden.
V7 Sport august 2014 023
Ny ståltank.

Denne tanken er en helt nyprodusert ståltank.

V7 Sport august 2014 027
Flott farge.

Sykkelen er lakkert i originalfargen.

V7 Sport august 2014 035
Vakkert er ordet.
V7 Sport august 2014 028
Detalj fra eksosanlegget.
V7 Sport august 2014 030
Slik ser det faktisk ut. Utløpet i eksospotta.
V7 Sport august 2014 029
Batterifestet.
V7 Sport august 2014 031
Borrani-felger, selvfølgelig.
V7 Sport august 2014 034
4LS, doble trommelbremser framme.

Jack-Ivan mener at det knapt er noe forskjell på bremsene på denne sykkelen og på den andre, den med doble skiver. Med det nye belegget på bremseskoene er trommelbremsene nå nesten fullt på høyde med skivebremser, dessuten ser det tøffere ut.

V7 Sport august 2014 043
V7 Sport på rad og rekke.

Begge disse syklene er restaurert av Rolf Halvorsen. Og begge er selvsagt da også kjøpt av Jack-Ivan Bråten. Heldiggrisen.

Syklene står ikke bare i garasjen til pynt. Nå i juni tok Jack-Ivan med seg broren, en transportbil, begge syklene og reiste en tur til Italia for å delta på det historiske Moto Giro d’Italia-løpet. Til sammen 1600 km ble tilbakelagt på seks dager. Noe sår i baken de første dagene, men en aldeles uforglemmelig opplevelse ifølge Guzzi-kjørerne.

Noen mindre tekniske problemer oppstod da kondensatorene streiket opptil flere ganger. Men alt i alt gikk turen fint, akkompagnert av klappsalver fra begeistrede italienske tilskuere.

Vil du les mer om den andre skjønnheten så klikk på, På besøk hos en ekte skjønnhet.

V7 Sport august 2014 013
Rolf Halvorsen.

Rolf forteller at mesteparten av sykkelen kom i deler da han kjøpte den. Restaureringsarbeidet har gått over noe tid, noe er kjøpt nytt, noe er overhalet, alt er gjort med kjærlighet til sykkelen. Alt er ikke originalt, men duverden så vakkert.

Historikk:

I følge Statens vegvesen er dette kjøretøyet registrert første gang i Norge 30.05.2014. Det kom jo for så vidt ikke som noen bombe. Rolf Halvorsen opplyser at han kjøpte sykkelen delvis i deler fra TLM, Teo Lamers, Nederland, i 2002. Tidligere historie er ikke kjent. Restaurering av sykkelen startet i 2011 og altså ferdigstilt nå i vår. Eier er altså Jack-Ivan Bråten.

Til Lysefjorden – maitur på Guzzi

To dager etter åpningen av vegen til Lysefjorden, tok jeg Guzzien en tur over Lyseheia og ned til Lysefjorden 18. mai. En uforglemmelig tur i et uforglemmelig landskap.
De av oss som har vært der vet hva jeg snakker om – dere andre har noe å glede dere til.

Liker du snøbilder og blå Guzzi er dette bloggen for deg. Eller du liker kanskje bilder av sol og snø? Fremdeles riktig blogg.

En blå Guzzi i ett praktfullt landskap med sol og snø, fjord og fjell. Kan det bli bedre? Brøytekanter opptil 18 meter er eksotisk. Og med en ganske spesiell kjøreopplevelse.

Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 023Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 027Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 030Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 035Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 041Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 043Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 062Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 069Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 070Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 071Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 072Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 073Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 076Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 052Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 058Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 077Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 081Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 085Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 090Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 092Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 094Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 096Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 106Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 109Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 112Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 114Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 116Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 117Guzzi-tur Lysebotn 18.mai 2014 118

Mange takk til Guzzien for turen og til deg som tittet innom.

Motoroverhaling snart ferdig

Det har vært litt sommerstille i garasjen nå i sommer. Et aldeles sjeldent flott og varmt sommervær har oppmuntret til helt andre aktiviteter. Eller for å være helt ærlig nesten ingen aktiviteter overhodet.

Nok om det. Overskriften er litt misvisende. Ikke bare motoren, men også girkassen og kardangen ble sendt til overhaling. Slik så det ut tidligere i vår da delene ble hentet. Så selv om det har vært sommerstille i garasjen, så betyr det ikke at det ikke har vært noen framdrift i prosjektet i sommer.

Motor, girkasse og kardang
Motor, girkasse og kardang

Mannen som ble betrodd denne viktige oppgaven er Rolf Halvorsen. Jeg er helt sikker på at han kommer til å overgå alle mine villeste forventninger.

Rolf Halvorsen, Guzzi-guru
Rolf Halvorsen, Guzzi-guru

 

Litt trist, men..
Først ble alle delene høytrykkspylt. Det er ikke til å komme ifra at de ser litt molefonkne ut der de ligger avflasset og triste.

Så vidt startet med høytrykkspyling. Foto: Rolf Halvorsen
Så vidt startet med høytrykkspyling. Malingen flasser av. Foto: Rolf Halvorsen
Foto. Rolf Halvorsen
Foto: Rolf Halvorsen

Hm. Enda tristere er dette synet. Men slapp helt av, bedre tider er i vente.

Mange nye deler
Mange nye deler er innkjøpt. Jeg har ikke den fulle detaljerte oversikten enda. Men, under hele prosessen har jeg fått oppdatert informasjon fra Rolf Halvorsen med informasjon om hva som enhver tid er utført, hvilke deler som må kjøpes inn og andre beslutninger som må tas fortløpende.

 

Forbedring av girkasse. Gammel del til høyre. Foto: Rolf Halvorsen
Forbedring av girkasse – ny skiftemekanisme. Gammel del til høyre. Foto: Rolf Halvorsen

Ikke alle deler er skiftet fordi de er utslitt. Skiftemekanismen til girkassen er skiftet ut for å få en smidigere giring. Jeg håper nå at det blir en slutt på nedtramping av girpedalen ved giring og at bomgiring også er en saga blott. Rolf tipset om denne forbedringsmuligheten.

 

Guzzi og T-Ford har mye til felles?
Andre ting er mer kuriøse. Les hva Rolf Halvorsen sendte i en e-post til meg:

«Fant en grov mangel da aluminiumspluggen på veiva manglet. Dette har ført til manglende rådelagersmøring. Utrolig at du har kjørt med dette – men T-Forden hadde samme smøreprinsipp (splash-smøring).»

På telefon opplyste han senere at han anså det som et under at motoren ikke hadde gått sundt for lenge siden.

Men, sykkelen har faktisk kjørt med sånn smøring siden begynnelsen av 80-tallet, i nærmere 30 år. Av dette må vi slutte at T-Forden allerede tidlig hadde et framifrå smøringsprinsipp.

Men dersom du skulle lure, vi har gått bort i fra splash-smøringen nå.

Manglende aluminiums-plugg. Foto: Rolf Halvorsen
Manglende aluminiums-plugg. Foto: Rolf Halvorsen

 

Våtglassblåst
Motor og girkasse er nå ferdig våtglassblåst. Slik ser de ut nå. Arbeidet er utført av et firma på Kongsvinger.

Ferdig våtglassblåst. Foto: Rolf Halvorsen
Ferdig våtglassblåst. Foto: Rolf Halvorsen
Dette blir fantastisk. Foto: Rolf Halvorsen
Dette blir fantastisk. Foto: Rolf Halvorsen

Så langt ser dette veldig bra ut. Ikke bare er motoren, girkassen og kardangen overhalt og gjenoppstår som bedre enn nye. Også fordeler og startmotor får ett nytt liv. Nå gjenstår montering og polering.

 

Startmotorproblem
Bare et lite tips for deg med samme type sykkel og med problemer med startmotoren.
Dette var grunnen til jeg sleit en gang i blant. Se hva Rolf Halvorsen skriver:»Plastdekselet på innslaget er bestilt nytt da det gamle var årsaken(irr) til at du hadde problemer med å få startmotoren i gang.»

 

Snart klar til montering
Jeg regner med å få motoren i retur i løpet av august/september. Da håper jeg at rammen er ferdig lakkert og klar til å starte montering i.

Moto Guzzi Jæren – du er aldri alene.

 

Moto Guzzi Jæren

En av fordelene ved å kjøre Guzzi er at også andre gjør det. Guzzi-folk er kjent for å være åpne og omgjengelige. Bare spør rundt omkring. Gjerne Guzzi-folk.
Så også på Jæren og omegn. En undergruppe i Norsk Moto Guzzi-klubb er uoffisielt Moto Guzzi Jæren.
Gruppa samles den siste onsdagen i hver måned, i vinterhalvåret hos Randaberg Mc-klubb lokaler på ja, nettopp Randaberg. Noen ganger er det kaffe og prat, andre ganger det oppmøtested før turer i nærmiljøet.

Hjemme hos…

I februar var vi på hjemmebesøk hos et av medlemmene, Tor M. Aanestad. En drøm av en kjellerstue og eget verksted, og motorsykler. Mange motorsykler, riktignok flest speedway-sykler fra tidligere dager, men likevel.

Samlet rundt kaffebordet. Moto Guzzi Jæren.
Samlet rundt kaffebordet. Moto Guzzi Jæren ved noen av medlemmene. Verten helt til høyre på bildet.
Mye å se på.
Mye å se på.
Speedway er tingen.
Speedway er tingen.
Et langt mc-liv henger på veggen.
Et langt mc-liv henger på veggen.

 

Speedway.
Også oppetter vggene.
Og motorer.
Og motorer.
Vi er jo ikke helt tullete da. Her bilde av noen primuser.
Vi er jo ikke helt tullete da. Det er jo ikke bare mc det dreier seg om. Her er et bilde av noen primuser.

 

Noen av syklene
Her er noen av syklene til medlemmene parkert etter en tur på Jæren. En Jær-tur innebærer blant annet litt sikksakk mellom gårdstun, forsiktig kjøring inkludert, må speide etter traktorer bak hver en sving. Norges største tetthet av traktorer, helt sikkert. Noen er faktisk ganske kule også. I hvert fall blant Norges aller største. Nok om traktorer, her er syklene en onsdag i mai.

Guzzi Jæren mai 2014 003
V 11 Scura

Guzzi Jæren mai 2014 005

California T3
850 T3 California
Guzzi Jæren mai 2014 012
V 11 Sport med sidevogn.
Heftig bygg.
Heftig bygg.
V11 Sport
V11 Sport
Sp 1000
Sp 1000
Pent restaurert.
Pent restaurert.
Cool looking Norge.
Cool looking Norge med sidevogn.

 

På tur til Åkra

En av årets turer gikk til Haugalandet. Sammen med Haugaland veteran mc ble det arrangert en to-dages tur med ymse severdigheter på plakaten.

Årsvågen, Bokn.
Haugalandet veteran mc og Moto Guzzi Jæren i skjønn forening i Arsvågen, Bokn
Heldig med vær og folk.
Heldig med vær og folk.

Med lokalkjente folk blir Bokn aldri det samme igjen. Dersom du gjør som meg, så er turen fra Arsvågen, ferje fra Mortavika, Stavanger, til Tysvær, nærmere bestemt Aksdal, en ren transportetappe som skal unnagjøres raskest mulig. Raskest mulig består normalt i å kjøre en god halvtimes tid i kø sammen med alle andre ferjetagere.

Men stopp en halv: Ta av rett etter billettluken når du kommer fra Stavanger, skarpt venstre der. Brått er du i en annen tid. Ferjestresset blir borte og du kjører på smale, svingete veger, bare avbrutt av en og annen ku eller en sau som lurer på hva som farer forbi. Så stress ned, senk turtallet og nyt denne turen ut mot havet, blant små gardsbruk og enger, lyng og steinrabber, der absolutt ingen kunne tru at nokon kunne bu. Rundt Rindafjellet, ut mot Trosnavåg og etter hvert tilbake til E39. Bare en deilig omveg på 30-40 minutter som gjør en glad.
Og når vi først er i dette gode humøret, så la oss fortsette med det. Så kjør ut på E39, fortsett til Kårstø, ta til høyre og kjør så etter hvert på høyre side av Førlandfjorden nordover. Før eller senere kommer du frem til Aksdal, adskillig mye lykkeligere og en opplevelse rikere enn standard E39 kjøring.

Guzzi-folk er snille og greie. Kakemonsteret spiser for øvrig bare kaker.
Guzzi-folk er snille og greie. Kakemonsteret spiser for øvrig bare kaker.

Første del av turen endte etter hvert på Åkra. Her ble det stopp med kaffe og litt å bite i.
Da traff jeg denne karen her. Kjell Eikeskog (78) fra Tysvær. Han kjører en aldeles praktfullt vedlikeholdt Moto Guzzi 750 Breva, 2007. Ikke mye å klage over der, derimot mye å være misunnelig på. Men Kjell har tross alt vært pensjonist i mange år, og pensjonister har jo som vi alle vet allverdens tid. Eller kanskje ikke. Uansett, det står respekt av det Kjell gjør her. Jeg vil også ha en alderdom fullt av mc, eksos, venner og turer. Akkurat som Kjell. Ifølge Elin Vandevjen, leder i Norsk Moto Guzzi klubb, er han klubbens eldste medlem. Så hurra, hurra.

xxxxxxxxx
Kjell Eikeskog, (78), Tysvær.
Moto Guzzi Breva 750 i perfekt stand.
Moto Guzzi Breva 750 i perfekt stand.

Mellom kaffekoppene kikket vi litt på hva verten her kunne fremvise. Og det var slettes ikke lite. Flotte restaurerte sykler av mange forskjellige merker.

BSA
BSA
Nimbus i god stand.
Nimbus i god stand.
Guzzi-folk heier også på Tempo. Denne var flott.
Guzzi-folk heier også på Tempo. Denne var flott.

Denne flotte engelske førkrigs-sykkelen her tok nok førsteprisen. Med en lang og kronglete lokal historie, fremstår nå denne sykkelen i førsteklasses stand. Og for en lyd, jeg sier bare for en lyd.

Nærbilde av tanken. Flott arbeid.
Nærbilde av tanken. Flott arbeid.
Rudge Sport Special. Nyrestaurert og med fantastisk lyd.
Rudge Sport Special. Nyrestaurert og med fantastisk lyd.

 

Moto Guzzi G5 1000 1980.
Moto Guzzi G5 1000 1980.

Denne sykkelen skiftet eier på denne turen. Hva dette er? Jovisst, etterfølgeren til V1000 Convert eller heller tvillingen. Guzzi produserte fra midt på 70-tallet en fantastisk flott sykkel som fikk navnet V1000 Convert. En motorsykkel med automatgear, en motorsykkel som skulle kjøre svært sakte svært lenge, f. eks ved pavens kortesje. Den fikk raskt navnet «papa police» i Italia. Produsert fra 1975 til -84.
Alt var fantastisk med denne nesten revolusjonerende motorsykkelen, også salgstallene. De var rett og slett en katastrofe. Så godt som ingen ville kjøpe. I ren desperasjon heiv Guzzi fabrikken ut den automatiske gearkassen, slik blir det i alle fall sagt, og erstattet den med en vanlig femtrinns gearkasse. I tillegg ble det montert på en turteller og vips, V 1000 G5 ble født. Produsert fra 1978 til -83.

Jeg nevnte at vi har vært på besøk hos Tor M. Aanestad tidligere i vinter. Han har mange sykler fra før og sikkert også mange gode sider, med det har vært ett mørkt og tomt kapittel i hans liv. Han har ikke hatt noen Guzzi i sin eie. Det er derfor med glede at jeg nå kan meddele at dette nå er rettet opp idet nettopp Tor kjøpte denne sykkelen.

Særpreget dashbord på G5
Særpreget dashbord på G5.

Dashbordet til G5 ble engang kåret til verdens styggeste. Men ikke vær lei deg, Tor, jeg syns at det faktisk er flott.

Akkurat denne sykkelen er importert fra England engang midt på 90-tallet. Årsmodell 1980. Så vidt jeg vet ble denne modellen aldri solgt i Norge.

Neste år vil kjøretøyet gjenoppstå uten kåpe, men med vindskjerm slik den opprinnelig var tenkt, og la oss håpe, spoilere på hver veltebøyle.

Randaberg rundt omkring

Siste tur før sommeren gikk lokalt rundt omkring på Randaberg, like utenfor Stavanger. Med kjentmann kommer man frem på kriker og kroker man ikke visste engang eksisterte. En tur på Randabergfjellet, 73 moh, gir en fantastisk utsikt som man knapt trodde var mulig på Nord-Jæren.
Tungenes fyr, kafferast på Vistnestunet, fredet gård fra 1870 årene med egen vindmølle og med avslutning i Vistehåla, gammel steinalderboplass, alt på en utflukt.

Kort oppsummert blir det derfor slik:

Guzzi er sosialt, Guzzi er lærerikt-Guzzi er gøy.

Ha en god sommer.

Moto Guzzi V7 850 California 1972, Haugesund

En vakker maidag bestemte Guzzi-klubben på Nord-Jæren seg for å ta en tur og besøke Haugalandet veteran mc for felles nytte og hygge og det hele. Haugalandet ventet på oss ved ferjekaien i Arsvågen, Bokn.

Der stod også denne spesielle damen.

Moto Guzzi V7 850 California 1972
Moto Guzzi V7 850 California 1972

Dette er en Moto Guzzi V7 850 California 1972 modell. Sykkelen eies av Lars-Erik Sandved fra Haugesund. Han forteller at dette er en original norsk sykkel, en av tre 850 California 1972-modeller som ble solgt av Morten Maager.

Han forteller videre at han kjøpte sykkelen i 1981. Kjøpsprisen den gang var 12 500 kroner. Lars-Erik kan trøste seg med at det er sannsynligvis det beste kjøpet han noensinne har gjort, i hvert fall med tanke på kjøretøyer. Sykkelen er i dag verdt det mangedobbelte.

Den har hatt en omskiftelig tilværelse før den kom i gode hender hos Lars-Erik. Sykkelen ble opprinnelig solgt til Hvittingfoss og tilbrakte barneårene der. Hvor den havnet etterpå vet ikke Lars-Erik. Men han vet at en far og sønn kjøpte sykkelen i Bergen noen år senere. Da stod den mosegrodd og fæl oppetter en vegg i regnfulle Bergen. Vi snakker her før 1981. Far og sønn prøvde etter beste evne å tilbakeføre denne flotte sykkelen til fordums prakt, men lykkes ikke og gav opp hele prosjektet.

Det var altså da Lars-Erik Sandved kom inn og sikret seg denne sjeldne sykkelen.

Vakkert.
Vakkert.
Kraftig sidestøtte.
Kraftig sidestøtte.

Han forteller at lite mekanisk er skiftet på sykkelen. Unntatt er kardangklokken. Dvs pinjong og drev inne i huset. «Da jeg kjøpte sykkelen hylte og skreik det allerede stygt der inne. Men jeg ble fortalt at det bare var sånn på gamle Guzzier og gjorde derfor ingen ting med dette», sier han lett oppgitt. Dette var selvsagt rammlende feil. Lyden ble bare verre og verre. Men det holdt til 2003, men det gjorde ikke Lars-Erik. Han fikk nok av ulyden og sendte hele kardangklokken inn til overhaling. Der fikk han beskjeden om at alt innhold i kardangklokken i grunnen var helt og totalt utslitt. Hvordan sykkelen i det hele tatt gikk, overgikk langt verkstedets fatteevne. «Jeg mistenker at det rett og slett tidligere ikke hadde vært olje på kardanghuset», sier Lars-Erik videre.

Lars-Erik Sandved monterte sidevogn på sykkelen da barna var små. I fra 1983 til 1995 var sykkelen utstyrt med sidevogn. Turen med sidevogn gikk rundt omkring i Sør-Norge. Oslo, Sørlandet og Østlandet fikk alle besøk av ekvipasjen. Hvilket syn det har måttet vært? Moto Guzzi 850 V7 850 California med sidevogn, far kjører, mor sitter bakpå, to barn i sidevogna. Hui og hei.

KN California? Separat KN-filter på hvert innsug.
KN California? Separat KN-filter på hvert innsug.

Siden, da barna ble større og ikke ville sitte i sidevogna lenger, utrolig nok, bygde Lars-Erik sykkelen om slik at hans kone kunne bruke den. Den fikk dagens fargedrakt, godkjent for damer, og ble generelt pusset opp. Oppussingen skjedde i perioden 1995 til 1997.

Det gamle luftfilteret og inntaket ble fjernet og hvert inntak fikk sitt eget KN-filter, derav betegnelsen på siden. Større batteri er også satt inn. Sikrings-boksen ble plassert i en av verktøyboksene, tennings-låsen ved siden.

Tenningslås og sikringsboks.
Tenningslås og sikringsboks.
Nye potter.
Nye potter.

Senere, i 2011, ble nytt eksosanlegg montert, innkjøpt fra Tyskland. Tverr-røret mellom pottene ble fjernet og Lars-Erik mener at sykkelen nå går bedre. Stifttenningen har han beholdt.

Bremsene foran var opprinnelig noe triste greier. Selv med LS4, altså doble tromler foran var bremsene ett sorgens kapittel. Lars-Erik forteller at han fikk lagt nytt belegg på bremsene og at de nå ikke er å kjenne igjen. Han er rett og slett fornøyd med bremsene.

LS4. Doble bremser framme.
LS4. Doble bremser framme.

Gamle blinklys ble fjernet, nye montert i hver sin styre-ende. Noen ombygging av topper til blyfri bensin er aldri blitt foretatt. «Om det trengs eller ikke, den får en skvett bly-erstatning i ny og ne», sier Lars-Erik.

Blinklys og blinklys-bryter.
Blinklys og blinklys-bryter.

Sykkelen kommer opprinnelig med blanke fram- og bakskjermer utført i rustfritt stål i kjent USA-må-like-meg stil. Skjermene har nå derimot fått samme fargen som tank og deksler.

Frem til 2006 kjørte kona sykkelen, Lars-Erik kjørte selv Moto Guzzi LeMans I.
Men, på grunn av sykdom måtte kona oppgi mc-kjøringen. Så Lars-Erik beslutte å selge sin gamle sykkel og selv overta Californian. Et valg han nok i dag slettes ikke angrer.

Sykkelen har i dag gått ca 75 000 km. I Guzzi kretser er dette knapt nok til å komme i konfirmasjonsalderen. Mange gode år igjen der.

California dashbord. Original kilometerstand.
California dashbord. Original kilometerstand.

Sykkelen fremstår i god brukstand. Med vindskjerm og ekstra-lys samt bager er dette en flott sykkel. Lyden fra pottene er Guzzi-aktig og mektig, passer godt til denne sykkelen. En god sal i velkjent California stil og et bredt styre gir en oppreist sittestilling som innbyr til mange og lange mil på vegen.

Lars-Erik Sandved
Lars-Erik Sandved

Historikk:
Ett søk hos Statens vegvesen viser at sykkelen ble registret i mars 1973. Som sagt er derfor dette en original norsksolgt sykkel. Ikke mange av de lengre.
Noen fargekode er ikke oppgitt.

 

PS. Vi hadde for øvrig en fantastisk flott dag sammen med Haugalandet veteran mc.

Oppsummering så langt

Status pr i dag er følgende: Hele sykkelen er demontert. Det vil si at fremdeles er det mindre ting som ikke er demontert. Trommelbremser for eksempel. Hjul, lager i svingarmsgaffelen, støtdemperere foran er heller ikke demontert. Men, jeg vil heller ikke demontere de nå. Ikke er det nødvendig enda heller. Jeg er litt redd for å miste deler, eller å la de legge og slenge uansett hvor godt jeg merker og katalogiserer de. Det er rett og slett ikke nødvendig å demontere mer foreløpig

Rammen er rein, alle deler som skal lakkeres svart er for så vidt klare til lakkering. Jeg vet hvilket lakkeringsverksted jeg skal forespørre og sjekke opp nærmere. En lakkering skal uansett ikke utføres før til høsten. Det samme gjelder for tanken og alle sidedekslene. De trenger ikke å bli lakkert før vinteren 2015.

Jeg begynner også å få en oversikt over hvilke nye deler jeg trenger. Lager og slikt kjøpes lokalt, alle andre deler vil jeg kjøpe hos en forhandler slik det ser ut nå; Potter, eksosrør, bager, ekstralys, wire, el-kabling, pakninger, etc etc.
Det eneste som jeg ikke har løst riktig enda er montering av en større dynamo. Jeg ønsker å gå opp fra 300 watt til 600-700 watt.

Motor og girkasse står nå klar til overhaling, sammen med kardangklokken. Rolf Halvorsen på Gjøvik har sagt seg villig til å overhale både motor og girkasse, komplett overhaling vil det si. Motor og girkasse vil være ferdig overhalt i løpet av høsten eller tidlig vinter. Motoren skal også lakkeres svart.

Rolf Halvorsen, Guzzi-guru
Rolf Halvorsen, Guzzi-guru
Motor, girkasse og kardang samt svingarmsgaffel
Motor, girkasse og kardang samt svingarmsgaffel
På plass for en biltur til Gjøvik
På plass for en biltur til Gjøvik

I påsken kom så Rolf Halvorsen og hentet motoren og alle de andre delene han skal se nærmere på. For å overhale hele drivlinjen tok han med seg svingarmsgaffelen også. Dette blir bra.

Jeg måtte også benytte anledningen til blant annet å vise han sprekkene i bakhjulet som hadde forskrekket meg slik tidligere.

Nå var det nok ingen tvil lenger. Rolf Halvorsen bekreftet mine verste antagelser. Dette var sprekker, alvorlige sprekker. Hjulet må kasseres og nytt hjul må kjøpes inn. En mager trøst er det at det er godt med tilbydere på nettet som har et bakhjul eller to for mye.

Det er sprekker
Det er sprekker

Men, alt i alt synest jeg det har gått riktig bra så langt. Sykkelen ble hentet i februar og demonteringen startet like etter. Både bil og kamera har følgt med på denne ferden og er blitt oppgradert. Og ingen ting er blitt ødelagt så langt i prosessen.

Nå starter den andre delen. Oppussing og oppbygging av en helt ny, gammel sykkel.

Jeg gleder meg…

Rengjøring av ymse slag

Tilbake nå til hovedoppgaven med å restaurere en gammel sykkel fra syttitallet. Noen ganger må man gå en omveg for å komme frem til målet.
I mitt forrige innlegg ble garasjebilen min introdusert. Jeg har brukt en del tid på den, nå venter jeg bare på en wire så regner jeg med at den er klar for Eu -kontroll.

I tillegg til jobben, ja, jeg har faktisk også en jobb, som for øvrig har vært svært krevende i det siste, har denne bloggen tatt mer tid enn først antatt. Å skrive og dokumentere er en ting, å ta gode bilder en annen. Opprinnelig benyttet jeg et Olympus Stylus 300 kamera med 3.2 megapixler. Knall, lite og godt kamera som jeg var godt fornøyd med. I begynnelsen. Etter hvert fotograferte jeg nærbilder av bolter og mutterer i alle fasonger og størrelser, men mange av bildene ble uklare og skuffende dårlig gjengitt. Kameraet taklet rett og slett ikke mitt bruksområde.

Jeg har ikkeno peiling på hverken fotografering eller kameraer. Men med ett søk på nettet, med en nærmere definering av mine ønsker, kom jeg frem til at et helt vanlig speilreflekskamera fint ville dekke mine behov. Å kjøpe nytt var uaktuelt, jeg skulle bruke det i garasjen jo. Etter litt søk og vurdering falt valget på et Pentax K200D, litt fordi det var et robust kamera, mest fordi det var til salgs i nabolaget. Ett tusen kroner fattigere, et kamera rikere, samt et besøk hos Clas Ohlson for innkjøp av minnekort som kan inneholde tusen bilder, minst, så var jeg klar for nye fotooppgaver. Mange innstillinger og knapper javel, men autofokus gjør underverker, det andre får vi ta litt etter litt.

Så har du en god PC- skjerm, så bare klikk på bildene og forstørr de slik du ønsker. Noen av bildene er jeg faktisk godt fornøyd med selv.

På motoguzziforum.no http://www.motoguzziforum.no/viewtopic.php?t=1692 forespurte jeg tidligere om råd angående rengjøring av små og store deler. Ett av tipsene jeg fikk var å gå til anskaffelse av en delevasker.
Dette hørtes umiddelbart ut som en god ide. Et av poengene med denne bloggen er jo å være åpen for nye ting og ikke minst tørre å prøve ut nye ting.
Så en flunkende nye delevasker, eller Partscleaner som det heter på svensk, ble innkjøpt på Biltema for den nette sum av kroner 799,-. Med pumpe, slange og pensel og det hele, så den ganske kuul ut.

I pakken var det også bruksanvisning og advarsler på alle kjente språk. Jeg leste bruksanvisningen og ble mer og mer forvirret. Karet som kunne ta opptil 20 liter, måtte ikke fylles med væsker med brennpunkt under 140 grader stod det. Det måtte også kun benyttes av vannløslige tvættmiddel. Jeg kjente ikke til noe stoff med så høyt brennpunkt eller flammepunkt unntatt vann, og Zalo er vel vannløselig. Hæ? Skal jeg bruke vann og Zalo. Er det noe jeg ikke skjønner her? Er de kognitive evnene blitt helt borte? Hm..

Ok, nye ting skal prøves, ikke sant? Vel, vann og Zalo ble helt opp i delevaskeren. Så begynte det videre rengjøringsarbeidet.

Partscleaner fra Biltema
Partscleaner fra Biltema
Ingen over, ingen ved siden, Zalo takes it all
Ingen over, ingen ved siden, Zalo takes it all
Slange med pensel
Slange med pensel
Ser jo bra ut
Ser jo bra ut
Resultatet med Zalo og iskaldt vann
Resultatet med Zalo og iskaldt vann

En time senere. Vannet som ble tappet i karet kom fra hagespringen. Iskaldt. Zalo er Zalo. Iherdig rengjøring gav et resultat. Ikke et godt resultat riktignok. Fingrene ble kaldere og kaldere. Til slutt føltes de helt følelsesløse ut inni i latexhanskene. Fingrene ble blå. Det samme ble humøret. Gram i hu og motløs la jeg hele Partcleaner ideen til siden og lengst bak i garasjen. Hadde jeg truffet skogskatten på vegen hjem den kvelden, så hadde den fått et tupp i ræ…

Noen ideer dukket opp. Hva med å montere en varmekolbe i karet? Flere ideer kom opp og like mange ble forkastet.

Jeg snakket med flere presumptivt erfarne hobbymekanikere. Delevasker er bare noe tull, sa de. Det eneste som duger er White Spirit i et kar. Vask og skyll etterpå var rådet.

Var det så enkelt? La meg introdusere denne …

Kraftigere lut må til, dvs. ikke lut, men White Spirit
Kraftigere lut må til, dvs. ikke lut, men White Spirit

Eller skal vi heller si dette?

Store mengder white spirit
Store mengder white spirit

Jeg gikk til innkjøp av fem dunker med White Spirit med fire liter i hver. Her skal det bli andre boller, og ikkeno slinger i valsen osv., osv. Europris hadde av alle ting kampanjepris på White Spirit akkurat den uken jeg ønsket meg masser av væsken. 79,- kr pr fireliter dunk er jo rene røverkjøpet.

Før
Før
..og etter.
..og etter.
Pensel fra Europris, tannbørste fra Kiwi.
Pensel fra Europris, tannbørste fra Kiwi.

Dette var jo helt klart det eneste riktige å gjøre. Plutselig fungerte Partscleaneren helt optimalt. Noen ganger var det lurt å bruke den medfølgende penselen med innebygget overrisling av White Spirit, andre ganger lurt å bare vaske med pensel og på mer vriene steder, tannbørsten.

Jeg undersøkte litt på nettet hva White Spirit egentlig var, uten å bli særlig klokere. Brannfarlig og ikke drikk det, stod det. Men det visste jeg for så vidt fra før. Ett annet tips var at White Spirit kan gjenvinnes mange ganger, dvs, så lenge væsken er klar, så er løsemidlende fremdeles intakte. Så bare filtrer den klare væsken så mange ganger du egentlig ønsker over i nye kar. Det ser ut for at jeg har fått meg White Spirit for resten av livet.

Men alt var ikke fryd og gammen. En gnagende følelse av at alt ikke ble så rent og pent som ønskelig. Noe manglet fremdeles.

På nettet kommer jeg fra tid til annen over forskjellige ideer og forslag til rengjøring og pussing. Cola skal være bra, sølvpapir tar visstnok rust, ultralydvasker skal være god på små deler, forgassere er for øvrig aktuelt å prøve dette på senere for min del. Et annet stoff som stadig blir lovprist er sitronsyre. Sitronsyre. Det høres mer ut som noe min mor bruker i nordlandskaker, men la gå.

Sitronsyre fra Santa Maria
Sitronsyre fra Santa Maria
Klar til innsats
Klar til innsats

Et dertil egnet lite plastkar ble fylt med helt alminneligt vann. En pose med sitronsyre inneholder 30 gram. Karet mitt rommer sånn cirka 4 dl. Halvparten av posen tømte jeg i karet uten annen forklaring enn at jeg synest det er passe.

Delene ble deretter lagt opp i karet. De ble liggende der i 24 timer.

Før
Før
Etter
Etter
Nærbilde av bolten
Nærbilde av bolten
Jålemutterene over svingarmsbolten
Jålemutterene over svingarmsbolten
Prosessen i plastboks
Prosessen i plastboks
Kjemi happens. Aktivitet i karet
Kjemi happens. Aktivitet i karet
Mye kjemi her. Bobler overalt
Mye kjemi her. Bobler overalt
Jålebolter under prossessering
Jålebolter under prosessering
OK, flere ting sitronsyrevaskes. Verktøy og eksosrørholdere
OK, flere ting sitronsyrevaskes. Verktøy og eksosrørholdere
White spirit duger på mange ting fremdeles
White spirit duger på mange ting fremdeles
Løser opp på vanskelige steder
Løser opp på vanskelige steder

 

 

Vasket med white spirit og pusset lett med stålull
Vasket med white spirit og pusset lett med stålull
Også verktøy Originale
Også verktøy Originale

Som man kan se på bildene så skjer det saker og ting i plastkaret. Akkurat hva, vet jeg ikke, men det virker.
Skitt og flekker løser seg opp. Også maling. På noen av delene har jeg jukset litt. Delene har etter behandlingen i sitronsyrekaret, blitt vasket med White Spirit og også pusset lett. Poenget er at alt går lett av – Ganske facinerende i grunnen. Delene er nå klare for pussing og polering. Det blir artig, men ikke riktig enda. Alle deler må vaskes og rengjøres først.

Som en kuriositet kan det nevnes at sitronsyre er blitt fjernet fra dagligvarebutikker i Sverige. Ikke fordi det er ekstremt virksomt som rengjøringsmiddel, men fordi narkomane bruker stoffet til å løse opp heroin i.

Men sitronsyre er ett naturprodukt og helt ufarlig i alle henseender, unntatt heldigvis mot smuss.