På besøk hos Moto Guzzi 850 Le Mans

Noen modeller fra Moto Guzzi skiller seg ut og er kjent og beundret langt utenfor den vanlige fanskaren. Her er kanskje den mest berømte av dem alle. Møt Moto Guzzi 850 Le Mans, originalen.

Den opprinnelig og første Le Mans ble vist frem første gang i 1975 i Milano. Produksjonårene er 1976-77 og 1978. Den ble erstattet av Le Mans II, deretter III, så IV og til slutt versjon V. Serien ble produsert frem til 1993, da som 1000ccm.

Produsert som en sportsykkel, beregnet til å sloss med merker som Ducati 900SS, og Laverda 3C, ble den en øyeblikkelig suksess. Etter dagens standard har den dog relativt beskjedne data, 71 hk og en toppfart på ca 210 km/t.

Klassisk motorsykkel

Men etter alle standarder har den en ikonisk tiltrekningskraft og stiller alltid i første rekke når design og skjønnhet av motorsykler er et tema.

Vi kjenner alle Le Mans som rød sportsmotorsykkel, men den ble også levert i fargene isblå og hvit. Rød farge, svart ramme og svarte potter, se det er Le Mans.

Tidligere kilder, bla. Mick Walker «Moto Guzzi Buyers guide»1992, klager dog over dårlig finish på lakkeringsarbeidet, på dårlig sete og på dårlig batterikapasitet på de første modellene. Ramme og spesielt potter rustet lett, og var en kilde til stadig bekymring. Batteriet var på 20 ampere, ufattelig svakt spør du meg. Gaffler som lekker lett og sidestøtte som er vanskelig å bruke er også gjengangere blant ankemålene.

Guzzi stilte med denne modellen for første gang opp med perforerte skivebremser, som gav den etter datidens krav svært gode bremser.

Ytelsene, gode bremser og ett aggresivt ytre, sammen med glimrende kjøreegenskaper, plasserte Le Mans blant de ypperste av de ypperste av alle motorsykler. Og siden har den vært der.

I dag omsettes Le Mans til fantasipriser på kontinentet. Senere modeller er faktisk ombygget for å ligne på originalen. Gode kjennetegn er rundfinner på sylindertoppene, men aller best er selvsagt å sjekke serienummer dersom dette er viktig.

Og har du en av de originale Le Mans er du heldig. Som lite sidesprang, jeg kjenner han som kjøpte Norges første Le Mans. Han solgte den etter noen år og har siden angret. Bittert.

Le Mans i Stavanger

En som ikke har solgt sin er Steinar Dahle fra Stavanger. Medlem av Moto Guzzi Jæren og Nordsjøarbeider.

Steinar Dahle
Steinar Dahle
Moto Guzzi Le Mans
Moto Guzzi Le Mans
Klassisk motorsykkel
Klassisk motorsykkel
Perforerte skiver, doble
Perforerte skiver, doble
Original lakk på tank
Original lakk på tank
Berømt og ettertraktet
Berømt og ettertraktet
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km ti.
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km til.
Førermiljø
Førermiljø
Tøff front
Tøff front
Fine linjer
Fine linjer
Flotte linjer
Også flott bakfra

 

Steinar forteller at han importerte sykkelen fra Tyskland i 1996. Han og en kamerat tok varebilen og kjørte ned og hentet sykkelen hjem.Til Stavanger.

Mens mannen var ute etter øl…

«Javel «,sier jeg,» Du har vel hatt interesse for Guzzi lenge da?»

Steinar forteller at han har hatt japanske sykler tidligere. Når han sier tidligere så mener han på åttitallet en gang.

«Men», sier han ettertenksomt «så var det dette treffet da. Du skjønner, vi var noen kamerater på treff. Så som ofte skjedde på treff  før i tiden, så slapp vi opp for drikkevarer. Noen måtte på butikken etter mere øl. Jeg var edru og kunne kjøre, men manglet bagasjebrett på sykkelen til en kasse øl. Det var da jeg fikk låne en Moto Guzzi og fikk kjøre en slik for første gang. Hvordan det gikk med ølkjøpet husker jeg ikke, men kjøreopplevelsen med en Guzzi glemmer jeg aldri». Steinar ler litt mens han mimrer tilbake.

Nesten ti år senere er han og kameraten i Tyskland og henter hjem Moto Guzzi 850 Le Mans. Han glemte aldri kjøreopplevelsen da han var på jakt etter øl.

Nesten femti tusen kroner kom det på før det var skilt på sykkelen. Men da var den tross alt TUV godkjent med Lafranconi potter, stemplet og godkjent i vognkortet.

Potent motor
Potent motor

SD LeMans 008

Dell Orto
Dell Orto
Detaljstudie
Detaljstudie
Lafranconi gir vellyd
Lafranconi gir vellyd
Eksospotte kan se så mangt ut
Eksospotte kan se så mangt ut
Overhaling av forgassere står for tur
Overhaling av forgassere står for tur
Motor går upåklagelig
Motor går upåklagelig
Ikke helt originale
Ikke helt originale eksosringer
Mmm..
Mmm..

Noe trang start

Starten på bekjentskapet var vel det som kan karakteriseres som noe slitsomt. Sykkelen var helt original da Steinar kjøpte den i 1996. Den første sommerens kjøring førte til at rådelagrene gikk sund og måtte skiftes sammen med noen andre ting. Første års eierskap medførte reparasjonskostnader på over tretten tusen kroner hos MC-Piratene i Sandnes.

Men det skulle bli verre. Mye verre. På en tur sørover året etter, sånn cirka ved Bjerkreim, femti kilometer fra Stavanger, sa det bump, bump ifølge Steinar og motoren stadstod. Bom stille. Ikke noe rart kanskje, fordi veiva var knekt. Tvert av. Grøss og gru. Går det an egentlig? Den påfølgende reparasjon kom på over nittentusen kroner.

Steinar forteller at han tok ut motoren og kjørte den ned til Motorsyklisten i Mandal.

Reparatør var da Sigvald Auestad. Han må ha gjort en god jobb for siden har motoren gått jevnt og trutt.

Å reparere koster penger, også i -98.
Å reparere koster penger, også i -98.

Ved selvhøring kan jeg høre motoren koser seg ved oppstart. Bare gode motorlyder kommer fra motoren, fra pottene kommer det bare vellyd.

Steinar forteller at sykkelen stort sett blir brukt til småturer i nabolaget. En sportsykkel er ikke helt forenlig med en aldrene kropp er vi enige om. I hvert fall ikke på lange turer. Sittestillingen er ikke helt optimal. Han anslår at han har kjørt rundt femtentusen kilometer med sykkelen.

Girdoktor Rolf Halvorsen

Girkassen byttet han inn i fjor med en nyoverhalt girkasse fra Rolf Halvorsen på Gjøvik. Clutch ble skiftet i samme operasjon. Nytt, lettere svinghjul ble da også montert. Steinar forteller at sykkelen ble lettere å gire, samt at den responderer raskere.

Slik hvilte tanken for seg selv
Slik hvilte tanken for seg selv ved girbytte
Lettet svinghjul
Demontert motor
Le Mans på tur
Le Mans på tur etter girbytte

Planer i garasjen

Han ønsker å bygge opp et lite verksted til Guzzien i garasjen. Planene er å forbedre og bygge opp sykkelen litt hver vinter. Overhale framgaffel, rette opp bremsekive, overhale forgassere, kardang. Steinar ramser opp ting som skal tas litt pø om pø. Han kommer på at jo, eksosanlegget er jo helt nytt. Eller nesten. Satt på i 2014.

Kanskje en sykkel til

Steinar lurer på å kanskje supplere Le Mansen med en sykkel til. En helt ny en. Om det blir en Guzzi er noe uvisst. Steinar vil prøve forskjellige sykler først før han bestemmer seg. Sittestilling og lettkjørthet er viktig.

Helt til slutt.

«Skal du selge Le Mansen din?», spør jeg. Steinar ler litt mens han sier at han av og til får det spørsmålet. Svarer er alltid nei.

Steinar med sin Le Mans
Steinar med sin Le Mans

Fakta.

Et søk hos Staten vegvesen viser at denne sykkelen er bruktimportert til Norge og registrert på eier 18.03.1996. Farge er rød.

På besøk hos Moto Guzzi 850 GT, Sandnes

Eller kanskje det er riktigere å si på besøk i Bjerkreim der denne sykkelen nå har tilbrakt sine seneste år. I en låve på en gård hviler denne gamle skjønnheten og drømmer om fordums prakt.

På en såkalt sommerdag, med bare lett duskregn i lufta og en temperaturmåler som kjempet seg såvidt opp mot 15 grader, ringte Anders Mjånes og sa at nå var tiden inne.

Anders Mjånes.
Anders Mjånes.

Og tiden som endelig var kommet, det var tiden for å reise og hilse på hans gamle Moto Guzzi V7 850 GT, parkert og nesten bortglemt på en låve i Bjerkreim. Parkert , men ikke helt, bortglemt, men ikke helt. Ikke på mange år har Anders ettersett sykkelen og var tildels nervøs i hvilken tilstand sykkelen hans nå var i. Alt har sine grunner og alt har sin tid.

Så en lørdag ettermiddag, i lett duskregn som før nevnt i slutten av juni, ankom vi låven der sykkelen står parkert nå.

850 GT  1973
850 GT 1973 på låven.
GT 850 Mjånes 042
Ikke så værst.
Krommen har sett sine beste dager.
Krommen har sett sine beste dager.
Toppdeksel.
Toppdeksel.
xx
Mye kosearbeid her.
Venstre side.
Venstre side.
xx
Starteren virker fint.
Dellorto forgassere.
Dell Orto forgassere.

Bremser

Guzzien er utstyrt med de ettertraktede fire bremseskoene. 4LS som det så vakkert heter. Anders forteller at han syntes bremsene opprinnelig var ganske dårlige. Men en kveld for mange år siden, utstyrt med pågangsmot og verkstedhåndbok og egnet verktøy, justerte han bremsene etter alle kunstens regler. Og etter den tid som han sier, har bremsene faktisk vært gode.

Doble trommelbremser.
Doble trommelbremser.
Doble betyr på begge sider.
Doble betyr på begge sider.
Bremsewire.
Bremsewire.

Handlet i 1977

Anders kjøpte sykkelen hos Motorteknikk i Arendal i 1977. Den var da gått ca 24 000 km. Kjøpesummen var 19 000 kr. Anders ble eier nummer to på denne sykkelen.

Like etter supplerte han Guzzien med Craven bagasjebrett og sidevesker. Også bakre veltebøyler ble satt på. Alt innkjøpt hos Morten Maager i Kristiansand.

Nord-Norge

Anders satset så på en karriere i Forsvaret. Og Guzzien ble med. Først Kristiansand og skolegang, deretter Nord-Norge. Bodø og Troms. Overalt var Guzzien med. Den ble brukt både som sommertransport til jobb og til rekreasjon. Tur til Nord-Finland og til Nord-Sverige gir uforglemmelige minner.

Også fruen var med på campingtur i Nord-Norge.

Anders var også innom Ørlandet før han til slutt endte yrkeskarrieren på Sola.

Nå er han bosatt i Sandnes. Den gamle Guzzien har faktisk vært med brorparten av livet hans. Og tro meg, jeg vet hva det betyr.

Omlakkering

Anders forteller at sykkelen ble omlakkert  i 1978, i Bodø. Lakkereren må ha gjort en god jobb, for lakken ser bra ut den dag i dag. Og som en kuriositet,  Moto Guzzi-merket på tanken er ikke et merke, men faktisk håndmalt på. Anders husket til og med navnet på kunstneren, Gunhild hette hun.

Håndmalt Guzzi merke.
Håndmalt Guzzi merke.
Puss og stell må til her også.
Puss og stell må til her også.

Kun mindre reperasjoner.

I perioden i Nord-Norge ble også universalleddet skiftet. Det ble også innkjøpt sal trekk. Anders og fruen sydde så personlig trekket på salen på egen symaskin. Og ja, det holder i mange år til. Ny clutch ble satt på i 2000. Nytt stempel ble også montert på den ene siden, etter et verksteduhell som det heter.

Telleren viser nå 97 126 km. Det er i grunnen langt igjen for å si det sånn. Mange og gode mil har denne sykkelen foran seg.

Dashbord

Originale kilometer.
Originale kilometer.
Lysbryter. Disse fås kjøpt nye den dag i dag.
Lysbryter. Disse fås kjøpt nye den dag i dag.
Speil.
Speil.

Etter at en hendelse som Anders hadde i 2004 medførte at motorsykkelkjøring var helt uaktuelt, ble Guzzien ble parkert og glemt. Nesten.

Gamle venner er gode venner.

Etter at Anders flyttet til Sandnes har ønske om egen garasje til Guzzien stått på ønskelisten lenge. Som en god erstatning har vennen Johan Havn hjulpet han med lagringsplass for Guzzien i mange år. For å være mer nøyaktig, i mer enn tyve år faktisk.

Først på arbeidsplassen-verkstedet på Bryne. Der Guzzien ble utsatt for ett tyveriforsøk som enda er godt synlig. Tyven brettet begge fremre sidedekslene opp og ødela de begge grundig. Idiotisk å ødelegge dekslene på denne måten, fullt forståelig at tyven hadde et brennende ønske om å kjøre en så flott sykkel.

Deretter ble sykkelen flyttet opp til låven der den nå står. Og har stått de siste ti årene.

Men den har ikke stått helt stille. Johan har startet den med jevnlige mellomrom og har også tatt en bitteliten tur i ny og ne. Litt puss og stell har den tross alt fått også.

Starter og går lett.

Mens vi var der satte Johan inn ett oppladet batteri, gav sylindrene en dash olje, pusset litt på stiften.Etter litt kinning, startet så sykkelen ganske lett, og det for første gang i år.

Motoren har fremdeles en fin og jevn gange. Hovedlyset har derimot tatt kvelden og må sjekkes grundig opp. Det samme må dynamoen som tidvis produserte friske og fine gnister mellom seg selv og godset.

 

Bakre veltebøyle, ekstrautstyr.
Bakre veltebøyle, ekstrautstyr.
Craven bagasjeløsning.
Craven bagasjeløsning.
Gamle minner.
Gamle minner.

Hva nå, Anders?

«Jeg skal ikke legge skjul på at bloggen din har inspirert meg til å ta et tak med sykkelen min nå», sier Anders, tydelig lettet for att den gamle følgesvennen hans tross alt er i ganske god stand. «Hm, mange takk», sier jeg i all beskjedenhet. Og er glad for det utsagnet.

» I tillegg har jeg nå to sønner som viser interesse for den gamle sykkelen min», fortsetter Anders. Den ene, Daniel Spilling Mjånes, er med oss i dag som sjåfør. Født i 1991, uten lappen for mc foreløpig, men levende interessert i pappas gamle kjøretøy. Sammen med broren planlegger han nå både å oppgradere motorsykkelen for å kunne bruke den sammen med broren og også bevare den for ettertiden. Hensikten er å beholde dette klenodiet innenfor familien.

«Realistisk tror jeg at vi kanskje kan få sykkelen i rimelig kjørbar stand i sommer», fortsetter Anders,» nye dekk, sjekke opp lys etc, samt en mulig oljelekkasje ved clutchen må sorteres ut.» «Men noe særlig mer kjøring på meg tror jeg det ikke blir», legger han ettertenksomt til.

Fra venstre: Johan Havn, Anders Mjånes, Daniel Spilling Mjånes.
Fra venstre: Johan Havn, Anders Mjånes, Daniel Spilling Mjånes.

Bygger ny garasje for Guzzien

Familien Mjånes har også startet  oppussing av landstedet på Sørlandet. Planen er her å oppføre en garasje. Her tenker Anders å tilbringe pensjonistdager med skikkelig meningsfullt innhold, total oppussing av sin kjære Moto Guzzi. Innen fem år bør alt dette være realisert, mener han. Og det synes jeg er en god plan. Og til deg, låve-Guzzi, fortsett å drømme om landevegen. En vakker dag går drømmen i oppfyllelse. Jeg lover.

Litt historikk

En rask sjekk hos Staten vegvesen bekrefter at dette er en sykkel som er solgt ny i Norge. Registrert første gang 15.06.1973. Den er registrert på Anders 04.03.1977. Original farge er ikke oppgitt.

 

 

 

På besøk hos Moto Guzzi 850 GT 1973, Kråkerøy

På Italiensk vårtreff 2015 i Røldal, møtte denne sykkelen sammen med eieren opp. Så kanskje tittelen strengt tatt burde være besøk av Moto Guzzi 850 GT.

Og eieren det er Karl-Åke Tørnqvist. Sammen hadde de strevet seg over fjellet, helt fra Østfold faktisk, under arktiske forhold med sludd og snø for å delta på treffet. Under tøffe forhold som nyere og mer moderne sykler må gi tapt for, går slike gamle travere ufortrødent videre.

«Gammel Guzzi-mann, du da Karl-Åke?», spør jeg. «Neida», svarer Karl-Åke,» denne kjøpte jeg i 2012 og har hatt skilt på den siden 2013″. Han forteller videre at hans store lidenskap opp i gjennom årene har vært engelske sykler. Norton Commando og Triump Bonneville har tidligere vært i hans eie.  I tillegg til Guzzien er han i dag fremdeles eier av en Bonneville.

«Men hvorfor Guzzi nå?», lurer jeg på videre. Han forteller at han alltid har vært facinert av Guzzi. Lyden er helt uslåelig. Karl-Åke blir drømmende i blikket mens hans prøver å beskrive hvorfor akkurat Guzzi. Vrient å forklare, på en måte. Men bare slapp av, alle vi som kjører Guzzi vet akkurat hva du mener. Hver på vår egen måte, selvsagt.

«Dessuten sier alle Harley-vennene mine at Guzzi bare er noe tull», sier Karl-Åke videre.» Så da måtte jeg bare når dette tilbudet dukket opp».

Moto Guzzi 850 GT, 1973
Moto Guzzi 850 GT, 1973

Kjøpt i 2012

Og tilbudet som dukket opp og ble kjøpt i 2012 var altså denne sykkelen. Det var bare en hake ved den. Den stod i bøtter og spann eller kanskje mer riktigere, i kasser og esker. Hele sykkelen stod demontert og hadde stått sånn lenge. Faktisk hadde sykkelen stått avregistrert siden 1996.

Tidligere eier, Einar Torgersen, Gressvik, hadde selv kjøpt sykkelen tidlig på nittitallet. Siden Karl-Åke og Einar Torgersen er gamle kjenninger, ble de enige om en kompispris på kr 15 000,- på alt sammen, inklusiv alle trekassene. Gratulerer med din livs handel, sier nå jeg.

Høyre side.
Høyre side.
Motor.
Motor.

Oppussingsarbeid måtte til

Alle deler ble rengjort og pusset opp. Ramme og deksler ble lakkert på nytt. Tanken er fremdeles i originalfargen og utførelse. Ringen rundt lykteglasset ble chromet opp på nytt. Komplett nytt eksosanlegg med svanehaler og eksospotter er nytt.

Det elektriske anlegget er i hovedsak som før bortsett fra at det nå er satt inn rele. Hovedstrømmen går derfor ikke lenger via bryterne, kun styrestrøm har tilgang dit nå. Og takk for det.

Nye bremsesko og wire er satt på. Ny oljepumpe er montert i motor. Dynamo er overhalt.

Framhjul er rettet opp. I tillegg er nå også hovedstøtte montert. Sal har tidligere eiere skiftet. Veltebøyler er nye.

I tillegg har Karl-Åke funnet sidevesker på E-bay og montert disse på. Bagasjebrett er kjøpt nytt.

Vindskjermen har han tatt brukt fra en annen sykkel.

Kosesykkel

Planen videre er å beholde den som den er uten større forandringer av noe slag. Sykkelen vil bli brukt til turer i nærmiljøet, til treff og ikke å forglemme til hytta på Hvaler. 3000-4000 km anslår Karl-Åke vil være sannsynlig årlig kjørelengde. Hvor langt sykkelen har gått nå vet ikke Karl-Åke. Men en tysk deltager på treffet som kjørte tilsvarende sykkel mente at hans sykkel hadde rundet akkurat 270 000 km. Så god tur videre Karl-Åke.

Original lakkering på tanken.
Original lakkering på tanken.
Sidevesker.
Sidevesker.
Styredemper er montert.
Styredemper er montert.
4LS bremser, doble trommelbremser.
4LS bremser, doble trommelbremser.
Som blir kontrollert av denne.
Som blir kontrollert av denne.
Dashbord.
Dashbord.
Originale brytere.
Originale brytere.
Vårtreff Røldal 080
Blank og fin.

 

Tøff.
Tøff.
Karl-Åke Tørnqvist, 62.
Karl-Åke Tørnqvist, 62.
Vårtreff Røldal 030
I Røldal på treff.

Historikk:

Sykkelen ble første gang registrert i Norge 4. april 1974. Med registreringsnummer YE 3045 er sykkelen registrert i Bodø. Rammenummer VP14901 indikerer at dette er en sykkel som er produsert i 1973 som -73 modell.

Hvem solgte denne sykkelen i Bodø?

Hvem eide den før Einar Torgersen, mon tro?

 

På besøk hos Moto Guzzi 850 GT 1973, Avaldsnes

I historiske omgivelser på Avaldsnes, omgitt av minner fra vikingtiden og Norges storhetstid i hine hårde dager, stod denne flotte sykkelen og luftet seg i strålende påskeaftensol. En Moto Guzzi 850 GT fra 1973.

Moto Guzzi 850 GT 1973.
Moto Guzzi 850 GT 1973.
Venstre side.
Venstre side.
Flott maskin. Morsomt med rød innmat i hornet.
Flott maskin. Morsomt med rød innmat i hornet.
Noe oppgradert. Choke på forgasser.
Noe oppgradert. Choke på forgasser.

Historie
Sykkelen kom til Avaldsnes i 2009. Eier er Bjørn Bruaset. Før den kom i hans eie har den hatt en noe uryddig forhistorie og noen opprivende opplevelser. Da han kjøpte sykkelen var den ikke i kjørbar stand. En god del reparasjoner og kjærlig stell måtte til før den fremstår som i dag.

Annonse i Bicilindrica
Bjørn forteller at han i sin tid satte inn en annonse i Bicilindrica der han opplyste at han ønsket å kjøpe gjerne defekte Moto Guzzier. Han fikk flere svar. Den mest aktuelle kandidaten hadde Espen Jørgensen i Kristiansand, nemlig vår helt 850 GT.

Espen Jørgensen hadde i sin tid lånt ut Guzzien og fikk den tilbake nesten uten olje og med ødelagte sylindre. Topp og sylindre var demontert. Og slik hadde sykkelen stått en stund før Bjørn Bruaset kjøpte den for 17 000 kroner.

Bjørn har også loggførte sine notater ved kjøpsinngåelsen. Selger opplyste da at han selv hadde kjøpt den i deler 1997. Eieren før der igjen hadde da prøvd å bygge om GT’en til en California-utgave. Lyktehus var blitt krommet, det samme hadde lyktehusfestene/fremgaffel blitt. En California-sal fulgte også med på kjøpet.

Krom på lyktehus og deler av gaffelen.
Krom på lyktehus og deler av gaffelen.

Overhaling måtte til.

Da var det i grunnen bare å starte. Motor ble sendt til overhaling. Veiva var utslitt og måtte erstattes med en ny. Nye sylindre og topper ble montert. Ny oljepumpe ble installert. Kardang og kardangklokke ble også overhalt.

Innslaget til starteren er også nytt.

Sykkelen ble registert på nytt i 2010. Men noen stor glede har ikke Bjørn fått av sykkelen sin enda. På den annen side har han jo noe å glede seg til. Det har hele tiden vært noen små ting som må fikses før sykkelen er i god kjørbar stand. Akkurat nå er det forgasserene som ikke er helt på lag og som gjennomgås og ferdiggjøres. Hittil har han klokket inn noen hundre kilometer på GT-kjøring. Telleren viser i dag 70 000 kilometer.

Sylinder skiftet.
Sylinder skiftet.
Sår i sylinderveggen
Sår i sylinderveggen

Pendler til jobb

Men Bjørn gråter ikke av den grunn. Litt i bakgrunnen står nemlig en Guzzi SP II 1000. Bjørn forteller at det er hans pendlersykkel og at han bruker den daglig til jobb i Aksdal, en strekning på 18 kilometer.

Pendlersykkel, SP II
Pendlersykkel, SP II

Så vi har med en hardcore-Guzzi entusiast å gjøre her altså. I utgangspunktet overhodet ikke viser det seg. Han forteller at han eide tidligere to Triumpher, en fra sekstitallet og en fra syttitallet. I et anfall av lettsindighet solgte han begge Triumphene og har siden selvsagt angret. Som en kompensasjon har han på låven nå fått installert en Norton 500, ekte kriger som han også pusler med i ledige stunder. Anglofile tendenser der altså.

Han fikk prøvekjøre en Guzzi i 1986. Sannsynligvis en SP. Noe mer Guzzi ble det ikke før han kjøpte sin nåværende SP i 2003. Og altså GT’en i 2009. Og vi som kjenner til og lever med dette. Jeg ble slettes ikke overrasket at Bjørn plutselig ble våt i blikket og snakket varmt om at joda, kanskje en LeMans var noe å ha også. I tillegg altså. Flotte sykler det, ja.

Planer

Men tilbake til den flotte sykkelen som han har. På Finn har han fått tak i komplett Craven bagasjesystem som han vil montere på i ledige stunder. På E-bay er det blitt innkjøpt en godt brukt hovedstøtte. Videre vil gaffelen som er blitt krommet, bli erstattet med svartlakkerte øvre gaffelbein. Han har solgt California-salen som fulgte med på kjøpet og lurer nå på å kjøpe ny sal.

Det elektriske anlegget vil sannsynligvis også få seg en oppgradering. Og kanskje det hadde vært smart med en girkasseoverhaling også.

Innkjøpt på Finn. Craven bagasjesystem.
Innkjøpt på Finn. Craven bagasjesystem.
Innkjøpt hovedstøtte.
Innkjøpt hovedstøtte.

Videre vil han montere på en vindskjerm. Han har allerede en i dag, men er sterkt i tvil om han skal montere denne på.

Hvordan blir dette?
Hvordan blir dette?

Småturer i nærmiljøet

Bjørn ser for et bruksområde for GT ‘en når han blir ferdig som kjøring til lokale treff, kjøring til Haugaland Veterans Motorsykkel Club møter, kanskje noen turer til jobben. Generelt sett koseturer i nærmiljøet.

For egen regning kan jeg legge til at 850 GT er kapabel til det og til mye, mye mer. Denne sykkelen er laget for langkjøring, skikkelig langkjøring.

Eier

Bjørn Bruaset
Bjørn Bruaset

En glad og fornøyd eier Bjørn Bruaset. Ingen vil bli overrasket dersom det en dag plutselig står tre Guzzier i gården.

Historikk.

Et raskt søk hos Statens vegvesen viser at denne sykkelen ble registrert ny i Norge 17.04.1973. Farge er ikke oppgitt.

 

Landevegen venter. Sugen på langtur.
Landevegen venter. Sugen på langtur.

På besøk hos Moto Guzzi V7 Sport 1972, Gjøvik

Øverst i lia, med et spektakulært utsyn over Gjøvik og Mjøsa,  bor denne sykkelen i verkstedet til Rolf Halvorsen.

Moto Guzzi V7 Sport 1972
Moto Guzzi V7 Sport 1972

Importert fra Tyskland

Rolf forteller at han kjøpte sykkelen i 1996. Selger var et firma i Tyskland. De hadde selv importert sykkelen fra Italia. Der hadde den rullet sine ungdomsår i og rundt Milano. Og ikke så mange kilometere heller.

Detalj av motor
Detalj av motor
Venstre side
Venstre side
Beskyttelse rundt toppen
Beskyttelse rundt toppen

LaFranconi Competizione, garantert gromlyd

Bakpart med spesielle blinklys.
Bakpart med spesielle blinklys.
Lakkering i grønt
Lakkering i grønt
Dobbel trommelbrems, 4LS
Dobbel trommelbrems, 4LS
Bremsehendel, 4LS.
Bremsehendel, 4LS.
Original kilemeterstand
Original kilometerstand

Original kilometerstand
Speedometerert viser nå at sykkelen har rullet så vidt over 71 000 kilometer. 60 000 av de har den nåværende eieren selv kjørt.

Lekkert.
Lekkert.

Hente motor 11.10.2014 032

En gang Guzzi…

Det gikk med Rolf som så mange andre som tar sjansen på noe utenfor allfarvei, i klartekst betyr det å kjøpe seg en Guzzi, han var solgt fra da av. Så nå har han ikke bare en, men tre Guzzier i sin eie. Love from Guzzi virker alltid sånn. Sånn er det bare.

Parkert Biltemas skyvetralle for vinteren.
Parkert på Biltemas skyvetralle for vinteren.

På besøk hos Moto Guzzi Krajka Telaio Rosso V7 Sport race replica.

I serien på besøk hos kan jeg virkelig presentere en godbit, nemlig en Moto Guzzi Krajka Telaio Rosso V7 Sport race replica. En sjeldenhet og garantert den eneste av sitt slag i Norge.

Av og til under arbeidet med denne bloggen får jeg følelse av å oppleve og føle nærheten av noe stort og viktig. Journalister med flere lesere enn meg kaller det et scoop. Jeg kaller det opplevelser med Guzzi.

Bor nå på Gjøvik.

Denne helt spesielle sykkelen bor nå høyt og fritt sammen med sin grønnkledde kollega standard V7 Sport på Gjøvik. Eier er V7 Sport spesialist Rolf Halvorsen.

Kjøpt i Paris

Han forteller at han fant denne sykkelen i Paris sånn cirka rundt år 2000. Etter noen forhandlingsrunder og ett ukjent antall euro havnet så sykkelen mot alle odds på Gjøvik.

Riktig betegnelse ifølge Halvorsen er V7 Sport Teliao Rosso 1972. Teliao Rosso betyr rød ramme, men denne ramma er vitterlig svart. Men flott for det.

 

Hente motor 11.10.2014 072
Moto Guzzi Krajka Telaio Rosso V7 Sport race replica

Tøft navn, forklaring kommer senere.

Hente motor 11.10.2014 073
Tøffeste gutten i klassen.
Hente motor 11.10.2014 075
Bygget for fart-med franske lykter.
Hente motor 11.10.2014 076
Slank og hurtig.

Ekte LeMans

Halvorsen forteller at denne sykkelen er en av 150 stykker som Guzzifabrikken laget for hånd. Akkurat denne sykkelen har nummer 127. Kjennetegn på motoren er blant annet at de er støpt i sandform, som gir en noe mer ru overflata enn standard V7 Sport. For å delta i LeMans -løpet måtte syklene være laget i minst 150 eksemplarer for å få lov til å delta. Og delta, det har denne sykkelen gjort flere ganger. Så den kan smykke seg med tittelen LeMans-deltager på ordentlig.

Hente motor 11.10.2014 078
Bygget av Chaplain moto, Paris
Hente motor 11.10.2014 080
Ekstra speil er påsatt i nyere tid.
Hente motor 11.10.2014 081
1 og 1/2 sal. Passer perfekt.
Hente motor 11.10.2014 086
Nærbilde av sal.
Hente motor 11.10.2014 083
Venstre side

Noe modifisert motor

Rolf forteller videre at motoren er noe modifisert. Den er bygget om til 850 ccm, noe hvassere kam etc. Hestekrefter er ukjent, men jeg tror den går styggfort. Han forteller at sykkelen er gått over, slitedeler etc. er skiftet, men ellers er sykkelen helt original.

Hente motor 11.10.2014 087
Helt original.

Lakkering på tank er original.

Hente motor 11.10.2014 085
Lafranconi Competizione garanterer gromlåt.

Hente motor 11.10.2014 079

Hente motor 11.10.2014 084

Med norske skilt.
Med norske skilt.
Høyre side bak.
Høyre side bak.
Rød lakkering og svart ramme.
Rød lakkering og svart ramme.
36 Dell'Orto forgassere
Høyre innsug
Merket Chaplain
Merket Chaplain
Sett fra høyre side.
Sett fra høyre side.
Dashbord.
Dashbord.
Opprinnelig lakk.
Opprinnelig lakk.
Nærbilde av kåpe.
Nærbilde av kåpe.

Nyter sitt otium

Halvorsen forteller at det ikke blir så mange og lange turer på denne sjeldne sykkelen. Ikke fordi den er sjelden, men fordi han rett og slett er for stor og derfor ikke sitter godt på den. Denne sykkelen er bygd for fart og ikke for koseturer i nabolaget. Men en tur eller to blir det nå hvert år, likevel. Så den blir for det meste stående stille, men i topp stand og klar til aksjon når som helst.

Historikk

Sykkelen er første gang registrert i Norge 25.09.2009 under betegnelsen Moto Guzzi V7 Sport. Oppgitt farge er rød. Ingen stor bombe det akkurat.

Nærmere undersøkelse av bakgrunnshistorien

Men bevæpnet med rammenummer og ønske om mulig mer informasjon om den tidlige historien til denne sykkelen, la jeg ut et spørsmål om akkurat det på nerdenes superside på Facebook, Cilindri Italiani – Moto Guzzi V7 Club Italia.

En time senere hadde jeg alle svarene jeg kunne ønske meg. Og en god del spørsmål.

Rødrammene Telaio Rosso har rammenummer fra VK 11111 til VK 11261.

Rammenummeret  vårt ligger vel innenfor den serien som ble produsert med rød ramme, så tilnavnet Telaio Rosso er for så vidt riktig. Men hvorfor i huleste ha en svart ramme da ? Det kan bare forklares med Guzzi-logikk, så jeg må la det fare.

Men resten er interessant nok: Sykkelen er solgt ny i Krajkas Guzzi shop i Paris i 1972.

Opprinnelig farge var burgunderød og svart ramme. Yes. I følge den første og eneste eieren er sykkelen aldri blitt omlakkert. Fortsatt ifølge disse nye opplysningene er dette nr 117 av Telaio Rosso, rødrammene, som er håndbygget av racer-avdelingen i Guzzi-fabrikken. Sykkelen ble videre ombygget til racing av Christian Chaplain, du vet han med alle klistremerkene, ansatt hos Krajka. En del ombyggninger ble foretatt, bla. til 40 mm Dell Orto forgassere. Kompresjonen ble høynet drastisk. Så sterk ble kompresjonen at sykkelen måtte dyttes i gang på andre gir, samtidig som man kjørte starteren for fullt.  Sykkelen var litt av en fartsdemon, ifølge eieren. Om den vant noe vites ikke.

Etter 18000 km og ni år med racing ble sykkelen parkert. Slik stod den mer eller mindre urørt frem til 2004 da den ble solgt. Til Rolf Halvorsen fra Gjøvik, Norvege. Og sykkelen har fremdeles en kilometerstand på bare 20 800.

Og tror du meg ikke så kan du lese historien selv her.