Hvem skulle vel trodd….?

Hvem skulle vel trodd at utbedring av en gammel Ford Explorer 1993 skulle være nødvendig for å restaurere en enda eldre Guzzi? Men sånn er det. Dvs. helt nødvendig er det kanskje ikke, men behovet for en garasjebil meldte seg litt etter litt som prosjektet skred frem.

Jeg kjøpte denne Exploreren i 2008. Den var da ganske sliten etter rustangrep, men motor og drivverk var ganske bra. Kilometerstanden var ikke avskrekkende. Exploreren ble fikset og satt i stand med bla. nye kanaler.
Deretter tjente den meg trofast helt frem til 2012, de siste året som diverse, flyttebil etc for mine barn og båtoppussingskamerat.

Vinteren 2012 ble jeg syk og Exploreren begynte å lekke vann i mengder. Jeg var overhodet ikke stand å tenke på noe vedlikehold, langt mindre reparasjoner. Omsider fikk jeg noe hjelp til å sjekke bilen nærmere. Det viste seg å være en gåen vannslange og en vannpumpe som hadde tatt kvelden.

Exploreren ble fikset, men også stående stille. Den gled stille og rolig ut av tankene og var ikke med i noen som helst fremtidsplaner. Jeg syntes den var litt for god til å sendes på dynga, så jeg prøvde å selge den eller mer riktig å gi den bort i bytte med vrakpanten. Men ingen ville ha bilen. Så den ble fremdeles bare stående.

Men så, da Arvid altmuligmann og jeg reiste bort i februar for å hente gammel-Guzzien, les mer om dette i et tidligere innlegg, Et etterlengtet gjensyn, kom vi i snakk om Exploreren som bare stod parkert. Nå var vi jo faktisk to sjåfører og hadde en mulighet til å få kjørt bilen fra Rygge til Stavanger. Dette var ikke i mine planer, men ideen hørtes umiddelbart litt god ut. Jeg visste ikke engang om Exploreren var i kjørbar stand eller om den gikk overhodet. Kontakt ble opprettet med reparatøren, joda bilen var OK den, utenom batteriet og en heidundrende overledning. Batteriet kunne fikses, og lyset innvendig kunne kobles ut, så var bilen fullt kjørbar, mente han. Og Arvid hadde med seg verktøykasse og også slepetau; Så hva kunne gå galt?
Svaret var ingenting kunne gå galt. Exploreren gikk som en drøm fra Rygge til Stavanger, en strekning på ca 50 mil, etter å ha fått nye vindusviskere og vinduspylerveske.

På veg til Stavanger
På veg til Stavanger
God og pen bil
God og pen bil, Mazda CX5

Ingenting galt med Maxda CX5. Men helt ny bil og med matchende hvite skinnseter, berre lækkert for øvrig, fikk samboeren angstanfall med tanke på hva som kunne komme av oljeflekker og lignende inn i bilen.

Vel fremme ble Exploreren sendt til PKK, også kalt EU kontroll for et nærmere bekjentskap med det norske regelverket. Som vi vet er dette ikke til å spøke med, ikke overhodet. Resultatet var nesten oppløftende, bortsett fra en ting; tverrammen foran var oppspist av rust. Å skifte denne kostet skjorta eller i hvert fall tre ganger mer enn hva bilen var verd. Skulle den ende på dynga likevel? Gode råd måtte være billigere. Arvid altmuligmann kjente noen som kanskje…Kontakt ble opprettet med Nevlands Bil og Karosseri i Stavanger. Jo, de hadde litt lite å gjøre på akkurat nå. Stavanger hadde jo vært snø-og isfattig i hele vinter, liten bulkefrekvens med andre ord. Jo, ja, kanskje de kunne lage et godt tilbud, men da måtte de få inn bilen akkurat nå, med en gang. Hele jobben skulle koste 12 000. Som sagt, så gjort.
Tverrammen ble skiftet på rekordtid.

I tillegg påpekte regelverket dårlige lys foran, samt dårlig bremse-effekt på håndbrekket.
To nye reflektorer ble bestilt fra Aarnes amerikanske bildeler, de leverer alltid, samt håndbrekk-wire og som vi oppdaget selv, sjakkelen til bakre fjørbladfeste som var gåen.

Totalt kommer dette på under 15 000 kroner. Alternativet hadde vært å kjøpt en billigbil av noe slag. Men nå blir det fremdeles automat og firehjulstrekk. Samt amerikansk komfort.

Utbedring pågår
Utbedring pågår

Explorer april 2014 og Shadow 041

Bakre venstre håndbrekkswire må skiftes
Bakre venstre håndbrekkswire må skiftes

RExplorer april 2014 og Shadow 043
Rammen stålbørstet, pusset delvis med smergel, i hverfall der Arvid sjekker, påført to lag rust-eter fra Biltema, samt tectylmasse, også fra Biltema. Det ser jo litt profft ut.

Ny reflektor
Ny reflektor
Begge reflektorer er nye. Grunnet og lakkert også
Begge reflektorer er nye. Grunnet og lakkert i fronten også
Noe rust i kanaler
Noe rust i kanaler

Samtidig som nødvendige reparasjoner utføres, pusser jeg rust. Kjedelig, kjedelig, kjedelig.

Ennå mange mil igjen
Ennå mange mil igjen
4x4, også lavserie. Kobles manuelt inn.
4×4, også lavserie. Kobles manuelt inn.
AC og greier
AC og greier
Myyke seter
Myyke seter
Ingen Explorer uten ekte Harry-terninger
Ingen Explorer uten ekte Harry-terninger

Explorer april 2014 og Shadow 058

Garasjebil så god som noen
Garasjebil så god som noen

Garasjebil, eller hagehentetingbil, flyttebil, dra i båt- og fiskebil. Mulighetene er mange.
Explorer var en dyr bil da den kom. Denne kostet over femhundretusen i 1993. Den er bare litt for tung, har litt for mange hester og litt for mye kubikk. Hestekrefter er for øvrig 156, ganske dovne hester.
Største ulempen med denne bilen er en ganske uøkonomisk V6 motor på 4l. Normalt forbruk, 1.5 l på mila, 1.1 på langkjøring. På den annen side er motoren nærmest uslitelig. Har du en Explorer så kan den gå langt, husk å skifte filter og olje i girkassen for hver 100 000 km.

Og altså nå snart, bistandsbil for Moto Guzzi. Heldige bilen.

Et etterlengtet gjensyn

Etter en lengre tids planlegging og vurderinger var nå tiden endelig kommet for å hente sykkelen fra sin midlertidige dvale. Transportkapasitet og mannskap var på plass, det samme var utstyr, overnatting og forpleining var også ordnet.

Audi A6 med en ekte Shell tilhenger. God og trygg transport.
Audi A6 med en ekte Shell tilhenger. God og trygg transport.
Lasterampe fra Jula. Fungerte perfekt.
Lasterampe fra Jula. Fungerte perfekt.
Forhjulstøtte fra Biltema. Sørget for en stødig og god transport.
Forhjulstøtte fra Biltema. Sørget for en stødig og god transport.

Den 13. februar opprant med gode værvarsler langs hele strekningen vi planla å kjøre. Dvs i Stavanger regnet og blåste det kraftig, men det er jo normalt og må regnes som godt. Resten av veien var det varslet tørt og fint vær uten snø eller is av noe slag. Hele strekningen er på ca 1000 km, Stavanger- Rygge t/r. Vi planla å kjøre bort den første dagen med retur dagen derpå.

Vi startet klokken 0730, Arvid altmuligmann og jeg. Turen gikk uten viderverdigheter av noe slag, kanskje med unntak av inntak av Statoil pølser «En wiener for en tier». Men egentlig for lite å lage noe sak om. Klokken 1625  ankom vi Rygge.

Guzzien ventet på oss. Slik har den stått siden oktober 2011. En slik lengre tids ståing var på ingen måte planlagt. Men jeg ble alvorlig syk vinteren 2012 og har ikke kunnet håndtere Guzzien på en god måte før nå.

Slik har Guzzien stått siden oktober 2011.
Slik har Guzzien stått siden oktober 2011.
Et etterlengtet gjensyn.
Et etterlengtet gjensyn.
Godt å være litt sammen. Klar til lasting.
Godt å være litt sammen. Klar til lasting.

Lasterampen fra Jula og forhjulstøtten fra Biltema fungert etter forutsetningene. Vi var to stykker og lastet med letthet den tunge sykkelen, den veier 235 kg, oppå tilhengeren.

Forhjulet ble trygt plassert i forhjulstøtta. Allerede da virket sykkelen å stå ganske støtt og godt.

Men vi tok selvsagt ingen sjanser og surret sykkelen etter alle kunstens regler. Dette ble det helt sikkert gjort i overkant mye av, men til gjengjeld fikk vi en bekymringsløs transport hjem.

På plass. Arvid altmuligmann tar ansvar for surring.
På plass. Arvid altmuligmann tar ansvar for surring.
Denne flytter seg ikke en millimeter.
Denne flytter seg ikke en millimeter.

En liten halvtime tok det å laste og surre sykkelen fast til transport hjem.

Så var det avgårde og besøke eldste dattera med mann og barnebarn og hunder .

Her sitter Bob og følger med.

Bob, Boston terrier og vennen hans, Panda.
Bob, Boston terrier og vennen hans, Panda.

Kvelden gikk i hyggelig lag. Pizza ble bestilt ( er noen klar over hva to pizza, to brus og noen dressingdråper egentlig koster?) Enten er jeg helt gått ut på dato og følger ikke med, men dette kostet altså kr 770,- fra Peppes Pizza. Heldigvis har Peppes Pizza sitt eget strafferegime med utgangspunkt i å levere all bestilt mat innen en time. De greide ikke det og straffen ble satt til femti prosent reduksjon av den opprinnelige pris. Men det skal de ha, pizza’en var god den.

Etter en god natt søvn, bare forstyrret av en hund som absolutt ville ligge under dyna, startet vi tilbaketuren til Stavanger tidlig neste dag. Sent på ettermiddagen nådde vi målet. Garasjen som skal bli Guzzien’s hjem den neste tiden.

Sykkelen ble losset uten problemer og hengeren returnert til Shell på en god og verdig måte.

Endelig fremme. Ett overblikk over sitt nye hjem.
Endelig fremme. Ett overblikk over sitt nye hjem.
Staselig dame.
Staselig dame.

Sykkelen er original i hovedtrekk. Tank og deksler ble lakkert rundt 1980, sal ble trukket om ca -95. Dette er den andre vindskjerm jeg har på, ekte vare, den andre ble pensjonert. Bagasjebrett og bagger er fra Craven. Resten er slik jeg overtok sykkelen i 1977, unntatt at rammen er malt svart, den var tidligere hvit.

Slettes ikke verst for en førtien år gammel sykkel.

Men nå begynner oppussingsarbeidet.

Moto Guzzi V7 850 GT 1973 Extreme Makeover Guzzistyle.