Tank og sidedeksler til lakkering

Sykkelen min har siden lakkering i 1982 eller deromkring alltid vært olivenrød. Armaranth rød er navnet på den opprinnelige fargen. Men det hjelper ikke det spor, olivenrød skal den fortsette å være.

Tank, venstre side.
Tank, venstre side.
Lakken er fremdeles fin.
Lakken er fremdeles fin.
Bakre sidedeksel.
Bakre sidedeksel.

Olivenrød er navnet

Tanken er å få lakkert alt nærmest mulig olivenrød farge. Tank og sidedeksler har hatt det lenge, batterideksler kun noe som med stor velvilje kan sies å ligne kanskje litt. Alt skal nå lakkeres i lik farge og til samme tid.

Tank og sidedeksler ble lakkert i samme operasjon i 1982. Ved en inkurie som det heter, ble ikke batteridekslene levert samtidig. Før jeg fikk rettet opp denne feilen, du vet vi regner år når det gjelder Guzzi, brant hele lakkeringsverkstedet ned. Uansett hvor mye jeg tryglet og ba, fargekoden var og ble borte.

En lakkerer prøvde ved en senere anledning å etterligne fargen, uten særlig hell. Batteridekslene fikk en mye mørkere sjattering og var ikke i nærheten av den gode, fine dyprøde fargen. Og slik har det vært siden.

Bensinkraner og filter.
Bensinkraner og filter.

Demontering

Bensinkraner på begge sider er bare å skru ut. Legg merke til bensinfilteret eller skal vi heller si bensinsilen. Laget av plast og skal bare skrues inn i bensinkranen. Silen på den ene siden har løsnet og befinner seg derfor inni tanken. Hvordan jeg skal få den ut derifra er en gåte. Risting, rysting, holde opp ned, banne og sverte, støvsuge, alt motstod silen. Den ville rett og slett ikke ut. Motstredende måtte jeg bare innrømme at jeg ikke får den ut. Vi får sette lit til at lakkereren har noen gode forslag.

Tanklokket er bare presset på og sitter uten noen fester. Det skal pusses og poleres ved en senere anledning.

Høyre side
Høyre side

Lakken har holdt seg godt i alle disse årene. Hadde det ikke vært for at verkstedet har brent ned for lengst, skulle jeg anbefalt det på det varmeste.( ..uffda). Heia Torpo.

Ingen rust er å spore innvendig. Noen behandling innvendig av tanken anses derfor ikke nødvendig.

Dekaler

Dekaler er en historie for seg. Jeg hadde opprinnelig to fine Moto Guzzi dekaler til tanken. Men da de skulle settes på var en forsvunnet på en mystisk måte.  I årevis har jeg lett. Jeg er sikker på at den ligger på loftet hos ho mor fremdeles, men akkurat hvor er usikkert. Så derfor har jeg kjørt rundt med kun ett Moto Guzzi- merke, på venstre side av tanken. Klistret utenpå klarlakk og alt. Høyre siden har vært Moto Guzzi-løs.

Jeg har planer nå om å reversere denne feilen. Komplett dekalsett er derfor bestilt. Mer om det ved en senere anledning.

Klar til til lakkering
Klar til til lakkering.

Risa verksted får også denne lakkeringsjobben. I tillegg så får Risa jobben med å lakkere dashbord og instrumenter.

 

Småting

Blogglisten hits
Motor og ramme er viktige bestanddeler når man skal restaurere en motorsykkel. Men ikke alt er høydepunkter og fest. Mange små og litt større deler krever oppmerksomhet og ikke minst, arbeidsinnsats.

Som i hverdagslivet flest er det de mange små og trivielle tingene som det er mest av. Opp grytidlig hver morgen, spise frokost, kjøre på jobb, jobbe hele dagen, kjøre hjem igjen. Hva skal vi finne på til middag tro? Spise middag, slappe litt av, gjøre noen ting, legge seg, sove, stå opp igjen. Gjenta alt så mange ganger du orker.

Sånn er det også med småtingene med Guzzien som det skal gjøres noe med. Finn frem en del, vurder. Pusse opp, kjøpe ny? Pusse opp, vel puss opp. Gjenta prosessen ganske mange ganger.

La oss se litt nærmere på noen av disse småtingene.

Her er for eksempel bakre bremsestag, festet på trommelbremsen bak.

Delen tas først ut av sin merkede plastpose der det står bakbrems. Den har tidligere blitt lagt i sitronsyre over natten og er blitt vasket med white sprite. Så i prinsippet er den nesten helt rengjort. Men ikke helt. Et nytt nattelig bad i plastbegeret, passelig oppfylt med kaldt vann og sitronsyre. En ny rengjøring i alle kriker og kroker venter den påfølgende dag.

Så frem med pusseutstyret igjen Vi husker det fra tidligere erfaringer, gjør vi ikke. Batteridrill med 100 rondell først, deretter går vi gradvis opp til 180, så 240. På dette stadiet må alle store riper og slag i godset være pusset bort og helt vekk. Alle rondeller fås kjøpt som før billig på Biltema.

Så over til hånd-pussen. 400 ark, vann og tålmodighet. Deretter 600 ark, så opp til 800. Ikke hopp over noe, ingen snarveier er tillatt. Puss og puss. Tralla, trallaa, tralala, tralalalalala…

Dette stadiet minner meg om TV- programmet jeg engang så. Fra husmorskolen i Sveits engang på tidlig 80-tall. Jenter på rad og rekke bak hvert sitt strykebrett, strøk så fint og brettet sammen lommetørklene mens de sang tralalalala, tralalalala. Ikke et øye var tørt.

Så 1200-finhet og nå begynner det å bli alvor. Metallet skummer litt her nå, gråheten blir på en måten pusset opp. Fortsett, fortsett ikke gi opp nå. Det eneste som kan gå galt er at du kan risikere å begynne nesten på nytt igjen. Oppatt og oppatt att.

2000-paden står nå for tur. Puss nøye, puss overalt, store ting skal snart skje.

Ta nå en liten kunstpause.Vent og gled deg, vent litt til. Så frem med Autosol, smør inn hele delen grundig og fint. Ta bare på akkurat passe. Drillen er klar nå med polerskiven ferdig montert. Ta på briller av noe slag. Start så å pusse av Autosolen.

Underet skjer hver gang. Først litt forsiktig pussing, så kraftigere etter hvert. Elektronene i metallet blir satt i bevegelse, glansen kommer langsomt til syne under poleringrondellen. Poler mer og mer glans kommer til syne. Arbeid på hele stykket, rytmisk og målbevist. Tro meg, det er like moro hver gang dette skjer. Til slutt står arbeidsstykket der skinnende i all sin prakt. Naken, ekte. Litt sånn som i Senterpartiet.

Så sammenligningen med hverdagslivet er ikke helt korrekt. Småting-arbeid med Guzzien gir faktisk flere høydepunkter enn det hverdagen gir. Man kommer i kontakt med det innerste seg, tenk så flott småtingen ble, bare den fikk litt puss og stell. Når tingen blir sett og arbeidet med gir den tifold tilbake i skjønnhet og tilfredstillelse. Tenk om vi behandlet mennesker på samme måten. Tenk om vi alle skinner egentlig, under overflaten? Kanskje vi er den samme, men likevel helt annerledes? Er vi bare litt grå på overflaten på grunn av alle hverdagene? Kan små Guzzi-deler få oss alle til å tenke over alt sammen på nytt?

La oss se hverandre, puss forsiktig av lag for lag. La selve mennesket skinne og forbløffe oss til slutt. Ja, se litt på deg selv også. Kanske du skal starte å pusse litt på deg selv? Finne ditt virkelige jeg og skinne. Sånn du opprinnelig er. Selv om du aldri blir statsminister slik du engang hadde tenkt deg.

Bakbrems- små-deler til ettertanke.
Bakbrems-stag. – små-deler til ettertanke.

Gaffel og småting 011

Gaffel og småting 016

 

Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.
Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.

Da fortsetter vi.

Fremre bremsestag
Fremre bremsestag

Fremre bremsestag etter en runde med batteridrill og 100 i finhet på rondellen. Mye arbeid og filosofi gjenstår.

 

——————————————————————————————————————–
Og ellers…

Framgaffelen venter på ett spesialverktøy for ytterligere demontering. Resten av rammen er klar for lakkering.

På besøk hos en ekte skjønnhet, V7 Sport 1972

I løpet av mine undersøkelser for å finne ut hvordan en restaurering best skulle utføres, fikk jeg følgende tips: Reis og besøk Jack-Ivan Bråten og ta en titt på sykkelen hans.

Så, en regnfull søndag i februar, midt i mellom de heteste sendingene fra Sotsji-OL, tok jeg kontakt med Jack-Ivan og lurte på om jeg kunne komme og se på sykkelen hans.

» Du får bare komme med en gang,» sa Jack-Ivan. Noen minutter senere fikk jeg se dette:

Denne skjønnheten stod og ventet. Moto Guzzi V7 Sport 1972.
Denne skjønnheten stod og ventet. Moto Guzzi V7 Sport 1972.

Et praktfullt eksemplar av en V7 Sport 1972 modell.

En entusiastisk og hyggelig eier hadde trillet frem denne sykkelen fra vinteropplaget. Han forteller om girspak og fotbremser som alle jo vet er plassert omvendt på denne sykkelen, eventuelt på den riktige måten, litt avhengig av hvem man spør. Alt ser ut til å være i perfekt stand. Akkurat denne modellen ble levert uten blinklys. Men med og uten blinklys, girspaker på feil side, dette er rett og slett en fantastisk vakker motorsykkel.

Eieren fortalte at han hadde fått tilbud om å kjøpe denne sykkelen i fjor av den forrige eieren. Den forrige eieren ville visst heller ha en Jaguar så da ble denne sykkelen overflødig og ble kjøpt av Jack-Ivan på flekken. Og han har ikke angret et sekund for å si det slik.

Jack-Ivan forteller at han har nå to sykler, eller egentlig tre,  i tillegg til den røde V7 Sporten har han en Griso, for tiden på vinterferie i Haugesund. I tillegg har han bestilt en V7 Sport til, grønn denne gangen. Denne nye, grønne V7 Sporten er øyeblikkelig klar til levering.

Men tilbake til den røde V7 Sporten foran garasjedøra. Sykkelen er praktfullt restaurert av Rolf Halvorsen ned til minste detalj. Eieren forteller at dette er en original sykkel, kjøpt ny i Norge. Produksjonsnummer 304.

To ting slår en med engang. Denne sykkelen er utstyrt med doble skivebremser foran.

Doble skivebremser.
Doble skivebremser.

Det andre er…påsetting av choke, direkte på forgasserene, vri om tenning og kabooohmm..motoren slår i gang og direkte vellyd stiger opp fra Lafranconi Competizione pottene som denne sykkelen er utstyrt med. Ingen tikking fra sylindertopper, bare en jevn bromming som bare Guzzi kan. En jevn og kontrollert skjelving går ildfullt gjennom sykkelkroppen, det er ingen tvil, en vaskeekte italiensk sportsykkel fra syttitallet har våknet og ber forventningsfullt og med lengsel om å bli tatt med ut på tur.

Forberedelse til start. Choke sitter på hver forgasser.
Forberedelse til start. Choke sitter på hver forgasser.
For en lyd disse gir.
For en lyd disse gir.

Og på tur blir det. Jack-Ivan forteller at som femtiårspresang til sin bror, drar de begge, med både den røde og den grønne V7 Sporten, plassert bak i en Caravelle til Italia nå i juni, for å delta i det historiske Moto Giro d’Italia-løpet. Les mer om denne eventen her. http://www.motogiroitalia.it/english/indexenglish.html.

Et av formålene ved dette besøket var å prøve og danne meg et bilde av en glassblåst motor. Jeg var spesielt opptatt av hvordan resultat av glassblåsing av motoren ville fremstå i en helhet. Jeg vurderer nemlig enten en glassblåst motor eller en motor som er malt svart. Besluttningen er enda ikke tatt, men det går rykter i miljøet at enkelte fryser på ryggen med tanke på en malt motor.

Slik ser denne sykkelen ut med glassblåst motor.

Glassblåst girkasse og motor.
Glassblåst girkasse og motor.
Edel ingeniørkunst.
Edel ingeniørkunst.
Nærbilde av toppdeksel.
Nærbilde av toppdeksel.

Eieren forteller at han ikke har kjørt så mye V7 Sporten hittil. Hvorfor han i det hele tatt valgte en V7 Sport er litt utydelig idet han ikke har noen tidligere føringer eller noe langt forhold til Moto Guzzi. Men som han sier, er man først bitt av basillen så er man bitt og man har heller ikke noe ønske om å bli helbredet. ( Dette høres ut som noe Bram Stoker har skrevet om.)

En stolt eier. Jack-Ivan Bråten.

Stolt eier, Jack-Ivan Bråten
Stolt eier, Jack-Ivan Bråten

Vi skiltes vel forlikte og med forsikringer om ivertfall delta i Vårsleppet, Stavanger og Jærens flotte markering av at nå er våren her, arrangert av Bryne MC-klubb 1.mai hvert år, med start på Bryne. Går via Stavanger til Egersund og med retur til Bryne. Ønsker andre å delta i dette løpet, det eneste stedet i Norge der mc-folket kjører i kortesje og blir vinket frem av norske flagg og en entusiastisk tilskuerskare, er det bare å henge seg på der man måtte ønske.( …eller finnes det flere plasser i Norge med slike tilskuere?)OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stilig.
Stilig.
Flott sykkel.
Flott sykkel.

Historikk: I følge Statens vegvesen, kjøretøyopplysningen ble dette kjøretøyet først registrert i Norge i mai 2011. Fargen var da grønn i følge samme register. Sykkelen er derfor en import. Nærmere undersøkelser viser at sykkelen er importert fra Danmark og tidligere igjen, fra Italia. Til Norge kom den ca. rundt tusenårsskiftet.
Angående doble skivebremser. Alle V7 Sport jeg har sett tidligere har hatt doble trommelbremser. I følge Mick Walker «Moto Guzzi buyer’s guide» så ble noen sene modeller, -74 levert med doble skiver og også 1 1/2 sal.

Men ingen regel er uten unntak, denne sykkelen ble levert med originalt doble skivebremser som racing-ekstrautstyr. Dette må være uhyre sjeldent og eksklusivt.
.