Ny garasje – nytt hjem for Guzziene

Første tur 023Det skjer både store og små ting med syklene mine. De små ting er så små at de ikke er verd å nevne. De store, vel se her. Nytt hjem for Guzziene.( ..og etterhvert for meg også.)

For over 3 år siden bestemte jeg meg for å hente over den gamle Guzzien min til Stavanger. For svingende 3 år siden, tiden går fort. Her er den historien: Et etterlengtet gjensyn.

Planen var å foreta en full restaurering av sykkelen. Jeg hadde tid til å gjøre det da og ikke minst et sted til å gjøre det på. Arvid lånte ut garasjen sin og kunne bistå ved vanskelige tekniske spørsmål. Alt lå til rette for et fint og godt prosjekt.

3 år senere ser jeg nå hvilken fantastisk reise dette har vært. Uten det aller minste kjennskap til restaurering og, når sant skal sies, relativt begrensede mekaniske kunnskaper, har jeg fått frem et resultat på Guzzien som jeg er stolt av. Svært stolt. Fremdeles ikke helt i mål, men kun mindre justeringer gjenstår.

Moto Guzzi 850 GT 1973
Moto Guzzi 850 GT 1973 fotografert ved Lysefjorden .
imgp5856
Noen vakrere?

MingamleGuzziogjeg- blogg

Jeg ville også dokumentere restaureringen med bilder og tekst. Resultatet er denne bloggen som egentlig ikke var helt hensikten. Men bloggen har gitt meg mye glede underveis, både med skrivingen og med fotograferingen. 92 innlegg er det blitt hittil. Dokumentasjonarbeidet ble etterhvert utvidet med reportasjer og med beskrivelser av liknende sykler. Noen turreportasjer er det også blitt samt noe stoff fra Moto Guzzi Jæren.

Overraskende nok fikk jeg mange lesere som satte pris på (forhåpenligvis) det jeg dreiv på med. I utgangspunktet et veldig smalt tema, Guzzier fra tidlig syttitall. Etterhvert har jeg fått besøkende fra nesten hele verden på bloggen min, over 50 nasjoner er representert nå. Jeg er beæret.

Flere Guzzier er bra

Den gamle 850 GT fikk etterhvert selskap av California EV og en gammel California II med converter. En sykkel som jeg falt pladask for og har planer om å sette tilbake i god stand. Her er noen tanker rundt viktige ( ihvertfall i motorsykkel-verdenen) spørsmål rundt Hvor mange? sykler bør en egentlig ha.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Alt har en ende

Men en dag ville Arvid ha tilbake garasjen. Nesten uhørt siden jeg bare var 2 år på overtid i forhold til opprinnelig plan. Men en kombinasjon av brann, salg av hus og nyoppussing gjorde at han behøvde plassen selv. Takk for fantastisk støtte og hjelp undervegs.

Egen garasje

Da var det selvsagt bare en ting å gjøre. Jeg måtte bygge min egen garasje. En med godt lys, godt isolert og med varme i gulv. Og utstyrt med godt verktøy og mange hjelpeapparater.20161203_123653

Det har jeg gjort nå. Eller i hvertfall, delvis. Garasjen er såpass ferdig at sykler kan lagres der i påvente av vår og i påvente av restaurering. Men garasjen er ikke i Stavanger, men på Rygge.

Så på noen helger fikk syklene mine et nytt hjem. Og det må vel sies å være en stor ting.imgp5958 imgp5959 imgp5967

Første sykkel på plass. Uken etterpå fikk jeg plass til to sykler på en og samme tur.

imgp5973 imgp5969

imgp5978imgp5976

imgp5980 imgp5984 imgp5987 imgp5988

Noen tusen kilometer tilsammen, men alt gikk uten uhell av noe slag. Med god hjelp av Per nabo til pålessingen.

Ubesvarte spørsmål

Min egen datter tok opp spørsmålet på en biltur en dag: Hvor mange sykler skal du egentlig ha? I samme åndedrett gav hun også et svar. Det er syv dager i uken. Hun mente jeg burde ha en sykkel for hver dag.

Så kanskje det er svaret. 7 sykler. Tidlig sytti-tall/åttitall. California style.

Noen som har noen som de vil gi et godt hjem? Sammen med de som allerede har fått det?

 

Året i år 2016 – ny sykkel på plass

Det er alltid fint å trekke pusten og tenke seg litt om en gang i blant. Hva har mc -året 2016 brakt meg? Noe motorhavari? Noen nye impulser? Ny sykkel?

Gammel drøm går i oppfyllelse

Når jeg nå ser tilbake på denne sesongen, så er dette helt klart et av høydepunktene. Selvsagt dagen da mine sykler går fra å være to til å bli tre. Innlemmet hos meg i år ble nemlig denne California II, automatgiret, eller mer presis, sykkel utstyrt med converter. Det betyr ingen giring både på godt og vondt.

Litt av foranledningen er jo selvsagt det at jeg i mange år har vært svak for Moto Guzzies tidligere superfiasko, nå mer en etterspurt sykkel, nemlig Moto Guzzi V1000 Hydroconvert også kalt I-Convert. Aldri solgt ny i Norge, og kun med et fåtall eksemplarer på norske veger såvidt jeg vet. Noen ble importert, noen ble bygget om til manuelle kasser. Uansett kun få sykler av denne sorten.

Kjapt kjøp

Så da denne sykkelen ble lagt ut for salg, tente den ett gammelt ønske og lidenskap i meg. Jeg sov på saken, urolig riktig, neste dag ringte jeg til selgeren og kjøpte sykkelen usett og uten å prute en krone. I ettertid fremstår jeg vel som en drømmekjøper, jeg kan vel ikke akkurat anbefale denne fremgangsmåten heller. Men har jeg angret. Ikke ett sekund. Hvor mange? gir ett innblikk i eksistensielle motorsykkelspørsmål.

california-ii-henting-011 california-ii-henting-007 california-ii-henting-012 california-ii-henting-018

Undersøkelser

Etter kjøpet prøvde jeg å finne ut litt mer om sykkelen og sjekket med rammenummerlister. Men ikke noe sted står min sykkels rammenummer. Det er som den ikke eksisterer. Jeg sendte forespørsel til det jeg trodde var fabrikkens representant. Stillhet. Også på forskjellige Guzzi-sider ble spørsmålet stilt. Kjenner noen til dette rammenummeret? Stillhet over alt.

Selger opplyste meg at det ble tatt inn to California II med converter til Europa. Begge ble solgt i Nederland. Den ene var hvit, den andre var svart. Den svarte ble bygget om med sidevogn og handicaputstyr. Bilder jeg har viser dette.  Den svarte ble etterhvert kjøpt av Pabe Sipkema og importert til Norge i 2010. Og altså nå i mitt eie. Hvor den hvite ble av er ukjent. Her er litt om førsteinntrykket, Min nye Moto Guzzi California II Convert.

Det jeg vet nå er at California II med converter er ekstremt sjelden. Hvor mange som ble produsert og hvor mange som fremdeles eksisterer er også ukjent for meg.

Kosesykkel og litt til

Californiaen er i god teknisk stand, kosmetisk er det nok noen timer som må til for å få den til å skinne.

Jeg koser meg ordentlig på sykkelen. Føles litt kongeaktig og kjøre på en måte. Litt sen, litt majestetisk.

Dekkene måtte skiftes fant jeg fort ut. Rett og slett utslitt. Nye dekk måtte til om skal jeg kunne kjøre noe mer med sykkelen. På den andre siden, White wall dekk vil ta seg fantastisk flott ut på sykkelen, tenkte jeg. Men det tar tid med bestilling og i det hele tatt. Bør jeg kjøpe noen andre dekk i mellomtiden?

Spørsmålet gav sitt eget svar. Etter en tur med Risa MC, jobb mc-klubb der opptakskriteriumet er at du jobber i Risa, fant sykkelen ut at den ville kvitte seg med litt olje. Fra converteren. Ned på dekket og på asfalten. Mens mannen var ute etter øl. Bokstavelig talt, jeg stoppet for å kjøpe to bokser kalde øl. Hansa fatøl. 0,33. Anbefales til alle over atten år. Det var da det skjedde. I grunnen en bagatell, sannsynlig en simring som har tatt kvelden.

På tur med Risa MC
På tur med Risa MC
Olje på utsiden
Olje på utsiden
..og på potta.
..og på potta.
Ligner litt på et annet merke nå. Olje på asfalt
Ligner litt på et annet merke nå. Olje på asfalt

Venter på oppussing

Når jeg tenker meg om så har jeg tross alt restaurert en motorsykkel som har vært demontert i tusen biter. Så å skifte en simring burde være overkommelig.

Jeg valgte en annen løsning. Californian blir parkert til full opppussing kan skje. Tross alt har jeg to andre sykler å kjøre med.

Ca 1300 km kjørte jeg i år med denne. Og tro meg, jeg koste meg skikkelig med alle kilometerene.

Staselig sykkel synes jeg.
Staselig sykkel synes jeg.

Og i mellomtiden kan jeg jo prøve å finne litt mer ut om historien til denne sykkelen. Og ikke minst om rammenummerert. VT 30005 tilhører Moto Guzzi California II 1986. Anyone?

Med sidevogn og handicaputstyrt.
Med sidevogn og handicaputstyr

 

 

 

 

Det kommer mer – etterhvert

Min gamle Guzzi har ikke hatt nevneverdig fremgang i det siste. Det betyr ikke at det ikke skal skje noen ting fremover eller at sykkelen er ferdig restaurert. Det betyr heller ikke at jeg er blitt lei og vil bruke mer tid på andre hobbyer.

Tvert i mot, jeg har planer som jeg kan utvikle dette videre i fremtiden med. Men akkurat nå så kommer jeg ikke noe videre.

Justeringer er foretatt

De fleste justeringer fra kjøreturer både lange og korte er blitt tatt. Den lekker ikke mer, bensinkranene er tette, forgasserne er tette, ikke noe olje kommer lenger fra kardangen. Løse skruer og muttere er gått over og gått over igjen. Noen muttere er blitt skiftet ut med selvlåsende utgaver. Det meste ser rimelig greit ut, men ikke helt.

Styrelager og støtdempere må tas opp igjen og justeres. Dette krever plass i garasjen, plass om jeg nå ikke har. Blinklys og sidevesker skal det også gjøres noe med.

Den ene varmeholken holdt på å ta fyr da vi prøvde å lime den tidligere. Min feil, ikke fabrikantens. Ny må monteres på. Og selvsagt litt forgasserjustering må til.

Tur&bilder

Rundt 750 km har det blitt på GT i år. Fine turer på slutten, turen til Lysebotn ble i overkant slitsomt, Test og prøveturer – del 2, ellers alt vel. Til og med Den andre ville være med på tur, selv om hun ikke skjønte at en tur til Kverneland måtte gå via Nærbø, en liten omveg på bare noen få små mil.

Her er noen bilder fra den siste turen. Fra et boligfelt på Kverneland.imgp5847imgp5851imgp5846 imgp5860 imgp5861 imgp5856 imgp5854 imgp5880

Litt egenreklame må til. Været var i hvert fall fint.

 

Så noen av arbeidsoppgavene er bare blitt utsatt en smule. Men de kommer etterhvert.

Test- og prøveturer – del 2

Javel, elektrisk anlegg fikset. Ny oljetrykksbryter på plass. Bensinkranen er endelig potte tett. Hva kan gå galt?

Fjerde prøvetur

Lørdagen var fin. Sol, men kanskje litt kald vind. Prøvetur nummer fire står nå for døren. Litt lett kjøreutstyr, hjelm, skinnjakke og olabukse. Omtrent slik vi kjørte i store deler av syttitallet, i hvert fall på kortere turer.

Sykkel fungerer bra. Bremser er OK, motoren virker fin. Turen ut til Sola gikk bra. Stopp på Statoil, eller hva det nå heter i dag. ( Husker du når du sist var stolt av Statoil forresten? Lenge siden det nå.) Ingen oljelekkasje å spore, bare nysgjerrige blikk.

Dagen er fortsatt ung. Jeg tar turen videre sørover. Nedover Jæren går turen, hu og hei hvor det går. Gamle følelser som man trodde var glemt kommer til overflaten. Finns det noe bedre enn å cruise med sin gamle kjærlighet som har våknet til liv, nedover himmel og havopplevelser som bare Jæren’s strender kan oppdrive.

Jeg stoppet ikke før jeg var i Sirevåg. Unnskyldningen for å kjøre dit var å besøke konditoriet med sine gode bakervarer. Det var stengt, det visste jeg forøvrig veldig godt, men man kan jo ikke være helt sikker. Derfor må man jo kjøre dit å sjekke det.

Fra Brusand
Fra Brusand

Turen tilbake gikk på kryss og tvers på høg-Jæren. Sykkelen fungerte godt selv om den ikke ble belastet til noen ytterpunkter.

Det eneste aberet fra turen må være at jeg ble litt kald på bein og lår. Olabukser er nok ikke det optimale kjøreutstyr likevel, også en lærdom fra syttitallet. Men, 260 km og sykkelen fungerer bra.

Femte prøvetur

Nå begynner det å bli skikkelig seriøst. Langtur står for døra. Tur retur Lysefjorden, utsiktpunkt for fotografering.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Skikkelig kjøreutstyr på nå. Mat og drikke, samt fotoapparat. Tunge belastninger i kjøretid, på bremser og på motor planlegges. Og også på meg. Det er alltid slitsomt å kjøre når du ikke vet helt om du kan stole på redskapen.

Avreise kl 1000. Fint og godt vær denne søndagen. Første stopp etter 1, 5 timer på Sinnes i Sirdal. Vafler og Norges billigste kaffe kr 5,- på bensinstasjonen der. Hyggelig med folk som vil prate og se på Guzzien.

Videre derfra til utsiktspunktet, Ørneredet, på toppen av Lysefjorden. Svinger, bremsing, giring.

Nedover fra Lyseheia mot Ørneredet merket jeg det, vibrasjoner ved hard bremsing i framgaffelen. Det virket som wobbling, bortsett fra at styret\gafflene ikke gikk fra side til side, men heller fram og tilbake. Ved vanlig bremsing merket jeg ingenting, ved hard bremsing kom dette frem. Rett og slett noe ubehagelig. Bremsenes virkningsgrad er det derimot ingenting å utsette på. Kanskje ytterligere stramming av bakbremsen?

Noe forsiktigere enn jeg ønsket kjørte jeg så ned til utsiktsplassen. Bilder av sykkelen med ønsket bakgrunn ble tatt. 850 GT - Lysebotn juni 2016 003 850 GT - Lysebotn juni 2016 005 850 GT - Lysebotn juni 2016 008 850 GT - Lysebotn juni 2016 010 850 GT - Lysebotn juni 2016 013 850 GT - Lysebotn juni 2016 016

Da la jeg merke til en ting til. Oljelekkasje fra kardangklokka. Det dryppet noen dråper mens jeg stod og så på. Sakte ned på dekket og videre ned på asfalten. Et lite grøss gikk langs ryggraden.

Min gamle Guzzi og jeg
Min gamle Guzzi og jeg

Jeg kjente at jeg brått ble litt sliten nå. To, nesten tre timers kjøring før jeg ville være hjemme. Varmt bak skinnbuksa var det også.

Tilbake til Sinnes i Sirdal, bensinpåfylling. Der traff jeg en bekjent fra Moto Guzzi Jæren, Ole-Johan Lauvås. Han var på tur med dattera og sin flunkende nye Moto Guzzi Griso.

Noen trøstende ord falt. Han mente oljen fra kardangklokka rett og slett var overskuddsolje. Jeg hadde tross alt kjørt hardt og lenge. Jeg tørket av oljen og la i veg videre hjemover. Eller nesten. Idet jeg skulle kjøre la jeg også merke til at mutterene som var skrudd fast på de gjennomgående boltene som holder bensintanken på plass, var borte. Den ene bolten hang halvveis ut av hullet sitt. Hmfr.  Selvlåsende muttere burde selvsagt blitt brukt her. Lett å si i ettertid. Så med bensintanken satt litt løselig på plass, bar det hjemover.

Noen betraktninger på veien hjem.

Kjørestilling

Jeg er i den heldige posisjon at jeg kan sammenligne kjøreegenskaper på store Guzzier fra forskjellige tiår. Jeg eier tross alt tre, og alle kan jeg kjøre med. Styret på GT er ganske lite sammenlignet med de andre. I alle år har jeg ønsket meg et litt bredere styre, men originalstyret ble nå likevel satt på. Men det gir liksom en litt for smal og trang kjørestilling. Noe tid for tilvenning er nok påkrevet.

Bremser

GT har trommelbremser og kan ikke sammenlignes med noen av de andre. Men, bremsene er blitt betydelig bedre nå enn før. Ny type bremsebelegg har gjort underverker. To fingrer fungerer fint ved vanlig nedbremsing og justering av farten. Ved hardere nedbremsing inntraff tilstanden som jeg har beskrevet tidligere og som må gjøres noe med.Første tur 034

Sal

I alle år har jeg innbilt meg at salen var veldig god. Det var den nok også i 1973. Nå kjenner jeg ubehageligheter i baken etter ca 1, 5 timers kjøring. Ikke verst, men kan ikke måle seg med California II sin svære sal, derimot slår den Californias EV sin originalsal  ned i støvlene. Men i en særklasse angående sal, er Corbin, helt klart.

Lys

Nytt lys med ny reflektor og påkobling av ekstralys. Godt lys, svært godt lys. Jeg får kommentarer på grunn av lyset. Også i køkjøring ser jeg at bilister legger mer merke til meg nå på grunn av lyset. Innertier. Godt fornøyd.Første tur 004

Gir

Ny girsjalter er satt inn. Dette gir en tettere og mer presis giring. Clutch virker passe stram og god. Ingen antydning til rykking eller napping.

Er også gøy med tungt og solid svinghjul. Sykkelen banker seg frem selv på lav fart på fjerde og femte gir.

En kuriositet blir dette. Tre Guzzier og ingen skal gires likt. I GT 1. gir  ned  ved bruk av bakre hælsjalter, EV 1. ned ved bruk av tåa, California II ingen giring overhodet.

Oppmerksomhetsfaktor.

Ganske enkelt stor.Første tur 023

Kjøreopplevelse.

Litt tidlig for å nyte fullt ut kjøreturen. Litt for mye energi og oppmerksomhet går til å sjekke etter unormale ting, løse skruer, morsomme  og mindre morsomme lyder.

Ting å gjøre.

Sjekke framgafflene. Har jeg gjort rett her? Olje, mengde og type. Er fjærene riktig satt inn?

Forgasserjustering

Sykkelen gikk fint hele turen. Ingen forsinka tenning i potter eller andre steder for den del.

Men, noe er ikke optimalt. Den ene svanehalsen er blitt misfarget, den andre virker urørt. Tomgang og justering av blandingsforhold må forskes nærmere på.

Misfarging av svanehals
Misfarging av svanehals

Sjelden sliten

Da jeg kom hjem var jeg rett og slett sliten. Tøff tur. Må parkere og få litt overskudd igjen. Syv timer på tur. Sykkelen ble pent satt til sides og brettet over med støvbeskyttelse. Riktignok ett laken, men likevel.

Før jeg gikk hjem kastet jeg et blikk på kardangklokka. Ikke en oljedråpe var å se. Flott. Noe gikk liksom bra da.

En liten pause, så ses vi snart igjen.

Test- og prøveturer – del 1

Testturer kan være så forskjellig. Fra små turer i nabolaget til lengre utflukter på noen av Norges flotteste mc-veger. Testturer av ymse lengder.

La oss rekapitulere litt.

Første tur

Første tur gikk strengt tatt bare litt opp i vegen. Girsjalteren var ikke satt riktig på. Dette medførte at jeg bare kunne legge sykkelen i 1. gear og i fri. Turen ble derfor veldig kort.

Noen fine bilder ble det likevel. Ett av de havnet på framsiden av Bicilindrica 2/2016.Moto Guzzi 850 GT

Etter en trøstende samtale med Rolf Halvorsen, jeg visste jo ikke at det bare gjaldt girsjalteren, kanskje girkassa …. uff, justerte Arvid og jeg i fellesskap inn girsjalteren på nytt. Det viste seg at den bare stod feil i et spor, men summen av denne og de andre unøyaktighetene, gjorde at sjalteren ikke kunne bevege seg nok og naturligvis heller ikke skifte gir.

Andre tur

Etter girsjalterproblemet var løst og bensinlekkasjene fra tanken var tettet ( trodde jeg) var turen kommet for en litt lengre prøvetur. Så optimistisk var jeg at både kjøreutstyr og hjelm var på. Men litt smart var jeg nok likevel, jeg hadde avtalt telefonvakt med Arvid slik at han kunne rykke ut som en annen NAF- veihjelper dersom behovet skulle oppstå. Og i bakgrunnen stod også en tilhenger klar. Men ikke la oss tenke på dette nå. Først fylle på bensin nok til en tur, så ligger landeveien klar.

Turen til bensinstasjonen er rundt firehundre meter. Solen skinte, motoren hørtes god og fin ut.

Ti liter bensin er passende sånn i første omgang. Tanken tar tross alt 22, 5 liter for de som er opptatt av sånt.

Men så. Alt var dødt. Ikke lyste på dashbordet da jeg vred om tenningsnøkkelen, ikke lys, ikke noe innslag på starteren, bare helt dødt. Jeg prøvde en gang til. Dødt, dødt, dødt. Hva faen? Hæ. Jeg rullet vekk fra pumpene med fysisk makt og ikke med vellyd fra motoren.

Shell på Madla
Shell på Madla. Venter på Arvid

Var det noen løse ledninger? Løse batterisko? Ingenting så direkte feil ut.

Arvid kom med verkstedvogna si ti minutter senere. Veien var jo tross alt ikke så lang. Utstyrt med verktøy og måleutstyr og nesten alt som trengs.

Hm. Vi får sjekke tenningslåsen. Batteri, starter, alt var målt. For å sjekke tenningslåsen, vel da må dashbordet av. Men aller først vindskjermen. Alt ble demontert og lagt inn i verkstedvogna. Også sidedeksler og andre små deler. Kan absolutt anbefale å ha søskenbarn med egen verkstedvogn en gang i blant.

Arvid målte og sjekket. Men hva vi enn prøvde på, det var dødt, dødt dødt. Arvid mente at en grundigere undersøkelse nok måtte til. I garasjen. Så han pakket sammen og reiste hjem for å hente tilhengeren.

Så stod jeg der da. Relativt kald og rolig, men varm likevel for solen skinte så fint. Jeg er tross alt ganske realistisk. Dette var jo tross alt en testtur. Shit happens all the time.

Mens jeg stod og tenkte meg litt om og småfiklet med noe bak batteriet, skjedde det noe. Under igjen. Alle lys ble tent på dashbordet og lyste ertende til meg. Hva nå? Jeg prøvde starteren. Kabong, vri,humre, toff, toff,toff, fiskeskøyta startet og gikk flott. Umiddelbart gikk tankene til reketrålere fra sekstitallet og fordums, halvt glemte minner.

Men realiteten var her og nå. På med hjelmen og så hjem med sykkelen. Hjem til garasjen, der Arvid var i full gang med å sette på hengeren. Lett måpende og uforstående at jeg kom kjørende hjem igjen.

Hemmeligheten var rett og slett dårlig kontakt mellom minusledning fra batteriet og til jord. God lakkering kan man også kalle det. Jeg hadde brukt kobberpasta ved montering av jordingen, men dette må ha ristet på en slik måte at det ble dårlig kontakt. Fikset på fem minutter. Alt vel.

Tredje tur

Lys og tenning virker godt. Motor starter og går lett. Lett kjøreutstyr på. Så en liten tur opp på haugen, bedre kjent som Ullandhaug, ned via Universitetet som de ynder å kalle brakkene langs vegen, ned forbi «Sverd i fjell» og Madlaleiren og så tilbake til garasjen.

En fin liten tur på fem – seks kilometer. Noe å rapportere. Nei, stort sett ingenting. Vent litt, olje. Vi har oljelekkasje. Fra oljebryteren ser det ut som. Faktisk ser det ut som oljen kommer gjennom selve oljebryteren.Oljetrykksmåler og lakk 003

En telefon til Rolf Halvorsen igjen. Kanskje det var en gammel oljetrykksbryter? Han skulle sende en ny umiddelbart.

To dager senere var bryteren ankommet. Riktignok med flatstift, men det fikser vi lett.

Alt vel bortsett fra en ting. Fastnøkkelåpning i kjeften på den gamle bryteren er 21 mm. Den nye krever 22 mm. Og hva skjer da? Det blir ikke plass til å montere den nye bryteren. Fysisk umulig.

Ny telefon til Rolf. Hva om jeg prøvde å få tak i en bryter lokalt? En rekke forretninger ble frekventert, ingen hadde, alle kunne bestille.

Ny telefon til Rolf. Slapp av, han kunne sende et par stykker med en gang. Tenk å ha venner som kan sende opptil flere oljetrykksbrytere til gamle Guzzier fra syttitallet, sånn helt uten videre.

Ny bryter ankom med posten. Denne gang helt identisk med originalen. Lett å montere. Livet så lyst ut.

Så reiste jeg bort en tur. Da begynte det å lekke i nattens mulm og mørke. Bensin, nådeløs, etsende bensin. Som i fred og ro stod og gjorde sin illgjerning. Lakkskade. Boblende lakkskade.Oljetrykksmåler og lakk 005

 

To be continued……

Lekker både her og der

Bensinkranen har lekket noen dråper hver dag. Det har ikke vært lett å få tett den ene bensinkrana. Tilsammen fem ganger har jeg tømt av all bensinen. Pakninger og kobberringer har vært satt av og på. Justert og montert  på bensinslangen igjen. Til slutt trodde jeg det var tett. Ingen fuktighet var å spore under bensinkranen.

Noen dager var jeg så borte fra garasjen, en annen Guzzi fikk oppmerksomheten en stund.

Da jeg kom tilbake så det slik ut.

Oljetrykksmåler og lakk 004

Bensinen hadde løsnet lakken i området over bensinkranen. Jeg kan hverken le eller gråte. Dette området må lakkeres om igjen.

Oljetrykksmåler og lakk 005
Uff og uff

Trist syn. Men midlertidige tilbakeskritt går over og blir til fremskritt har livet lært meg. Så det er bare å gjøre gode miner til slett spill eller noe sånt. Men forbaska irriterende like vel.

God gammeldags gjengestrie ble surret på til slutt. Da ble det helt tett. Burde selvsagt gjort det i den første omgangen.

Lekk oljetrykksbryter

Oljetrykksmåler og lakk 003
Lekker olje fra toppen av bryteren

Oljetrykkbryteren lekker også olje fra toppen. Ny bryter må erstatte den gamle. Rolf fra Gjøvik sendte meg riktig versjon.

Den ligger nå og venter på å bli montert.

Ny prøvetur til helgen håper jeg.

Min nye Moto Guzzi California II – Convert

«En slik en har jeg alltid ønsket meg». Uttalelsen kom fra en totalt ukjent, tre minutter etter at jeg hadde parkert min nyervervede California II på Esso-stasjonen i Bø. Han er nok ikke alene.

Jeg hadde akkurat overtatt sykkelen og kjørt min første, litt famlende tur på et par mil. Kjøringen var vel ikke famlende, derimot var giringen det. Eller skal vi heller si mangel på giring? Ganske uvant å kjøre automat som strengt tatt ikke er automat heller, men converter. Omtrent som å kjøre, dessverre må jeg si og med tungt hjerte, en scooter. Riktignok en tøff og mandig scooter, men likefullt en scooter. Eller…

Kjøpt og betalt

La oss spole litt tilbake. Etter at håndpenger var innbetalt, skrev vi kjøpekontrakt. Alt over nett. Deretter ble resterende beløp overført til selgers konto. Om Statens vegvesen kan man si mye, her skal jeg bare nevne at de har laget en enkel og god Salgsmelding på nett. Lett å bruke er den også.

Forsikring ble ordnet i Sparebank 1 og SVV opplyste at jeg nå kunne skrive ut et midlertidig vognkort. Javel.

Planlegge henting

Min nye California viste seg å være  lokalisert på Lystang Camping, sånn cirka midtveis mellom Notodden og Gvarv. Avstand fra Stavanger ifølge NAF Ruteplanlegger 415 km. Et alternativ var selvsagt å leie inn en passende tilhenger og å kjøre bort og hente sykkelen med bil. Kanskje det letteste og med minst risiko. Men fy så kjedelig.

Grytidlig på 1. pinsedag, 0615 for å være presis, forlot jeg hjemstedet med destinasjon Haugesund Bussterminal. Etter en praktfull kjøretur med bil og ditto ferjetur ankom jeg bussterminalen i god ting før avgang. Og avgangen vi snakker om her er Haukeliekspressen, jada, buss, og avgangen er til Oslo. 0930 kjørte vi avgårde, alle åtte i bussen.

Jeg hadde nemlig funnet ut at bussen stoppet bare et par hundre meter fra mitt bestemmelsessted. Så busstur ble det. Lenge siden sist forøvrig. Hjelm og kjøreutstyr får godt plass i en passende bag.

Kl 1600 var jeg fremme etter en fin og grei tur. Antall passasjer hadde vokst underveis, så da jeg gikk av var bussen nesten full. Jeg ble møtt av selgeren på holdeplassen.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Slik ble sykkelen presentert på bilde til meg.

Det første møtet

Slik stod den da jeg kom.

California II, henting 001
Selger Pabe Sipkema, litt trist og vemodig naturlig nok
California II, henting 004
Antall kjørte km er 133 156. Nøyaktig

California II, henting 005 California II, henting 008 California II, henting 011

Sykkelen var akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Noe sliten på overflaten i følge selgeren.Men altså bra mekanisk.

Motoren hadde en fin og god gange ved oppstart. Den høres teit og fin ut.

Den første turen.

Det var i grunnen ingenting å vente på. Ut og kjøre umiddelbart. Jeg fikk låne en hytte vederlagsfritt og fikk på meg kjøreutstyret.

Så var det ut på tur. Og endte med første stopp altså på Esso-stasjonen på Bø for bensinpåfylling og møte med en fremmed. Som altså ønsket seg sykkelen min.

Første tur opplevdes litt slik som beskrevet i innledningen. Litt nølende og avventende.

Turen videre fra Bø gikk til Notodden og tilbake igjen på østsiden av Heddalsvatnet. En tur som gav en pekepinn på hvordan hjemturen ville arte seg.

Kvelden ble avsluttet i hyggelig lag med vertskapet på Lystang Camping og deres ganske store, men snille hunder.

Turen hjem

Etter en overnatting i en av hyttene, en koselig hytte forresten, sto hjemturen for døra.

I løpet av natta hadde temperaturen sunket under frysepunktet og et tynt islag hadde lagt seg på setet. Men vegene var tørre og bare, det var bare å kle seg godt.

California II, henting 013
Klar til avreise

Turen startet denne gang også 0615. Å kjøre slik på morgenen, med stille veger, blikkstille vann, en sol som stiger opp, er en nytelse for sjela. Ikke helt for kroppen riktignok, fordi det var bitende kaldt, sommerhansker måtte vike for tyngre bekledning, men altså for sjela. Turen gikk via Bø, til Seljord med bensinpåfylling mens jeg smugtittet etter sjøormen, til Drangedal og med første pause på Evje.

På langtur er sykkelen en nytelse å kjøre. Enkel, stødig, forbausende lett. Men, forbikjøring må planlegges, ikke noe panikkgiring er mulig på denne maskinen. En relativt rolig og sedat måte å kjøre motorsykkel på. Motorstyrke er oppgitt til å være 61 HK i følge vognkortet. Disse hestene er helt klart av det rolige slaget.

Litt morsomt er det selvsagt også å legge gassen slik at turtallet står stille mens hastigheten øker. Ganske langsomt forøvrig.

Den store salen som er karakteristisk for California II  gir god støtte for setemuskelaturen. Jeg vet hva en dårlig sal kan gjøre med ræva på lengre turer også. Denne fungerer bra.

Turen fortsatte videre fra Evje til Tonstad og derfra over Gyadalen til Stavanger. Ikke et feilslag, ikke noe av noe slag. Sykkelen gikk ikke som en klokke som noen ynder å si, den gikk som en Guzzi i godlune hele vegen.

Før jeg var framme i Stavanger var jeg blitt svært fortrolig med sykkelen. Jeg hadde rett og slett fått meg en ny venn. Og aldri skal jeg nevne noe igjen om scooter og slike ting.

Fremme i Stavanger
Fremme i Stavanger
Svart utgave
Svart utgave med litt ukledelig blå tape. En ren forsiktighetsregel
Aluminumsfelger. Mye pussearbeid
Aluminiumsfelger. Mye pussearbeid
Javisst, typisk før bilde.
Javisst, typisk før bilde.
Converter
Converter.
Skilt i Norge 2010
Importert til Norge i 2010

 

Start og kjør
Start og kjør

Og apropos det Guzzi Parking only -skiltet på det første bildet.

Vel, det er nå mitt.