Hvor mange?

Et godt spørsmål. Hvor mange Guzzier går det egentlig an å ha?

En er greit. Alle som har Guzzi har minst en. Ganske normalt i grunnen. Men jeg vet om mange som kunne tenke seg en til. Du vet den helt nye. Eller kanskje det var den gamle som man har angret på ble solgt og kunne tenke seg å kjøpe tilbake. Eller kanskje kjøpe en som man har hatt lyst på i mange år, men aldri hatt råd/tid/samvittighet til å kjøpe.

Kanskje man bare har lyst til en til? Du vet formelen,  M=N+1, der M er antall sykler man bør ha, N er antall sykler man faktisk har nå.

Det er mange gode grunner dersom man tenker seg godt om. Sunn hobby er jo alltid bra. Sosialt samvær er også fint å ta med i betraktningen. Man kan jo lære seg litt om ting. Motor for eksempel er det alltid greit å vite noe om. Dekk og bremser kan også være underholdene for den litt sære. Elektriske anlegg, pærer, watt og sikringer er greit å ta med seg.

Hva skal du med flere?

Har du ikke nok med en? Avbrytelsen i tankerekken kan være brutal av og til. Du kan jo ikke kjøre flere enn en om gangen. Hva kan man svare uforstående på slike spørsmål? Det er best å forbigå det i stillhet. Øredøvende stillhet.

Man kan jo samle. Noen samler på fugleegg, andre på maur og frimerker, jeg kan vel samle på sykler. Dyrt, eh , ja.

Investering

Investering i veterankjøretøy kan være ganske lurt. Velger man riktig så kan man få god avkastning på pengene sine. Det er bare å se seg litt om og orientere seg om prisnivået rundt omkring i Europa og USA. Prisen på Guzzier i Norge er fremdeles ganske lav. I en tidligere artikkel i MC-Avisa tok jeg for meg mer klassiske sykler og prisnivået på disse. Ja, jeg var så fremfusende at jeg gav noen investeringsråd og pris-ide i samme åndedrag.

Nå viser det seg jo at alle rådene var gode og riktige. Prisene på syklene stiger jevnt og trutt. Men, det jeg tok for meg var tidligere sportsykler fra Guzzi, V7 Sport og Le Mans, og tidligere loopframe-sykler, V7 Spesial og GT.

Hva med de etterfølgende serier? SP, California II og III. For ikke å snakke om min yndling V1000 Hydroconvert, Guzzis suverent feilslåtte automatgirede supersykkel.

Sært er gøy

Guzzi er sært, sier noen. Ganske mange forresten. Tenk deg en motorsykkel med automatgir. Tenk noe så dumt. Toppen av særhet, hæ lissom. Honda prøvde seg også litt med automatkasse, Honda 750A og Honda 400A, Hondamatic på slutten av syttitallet, også de uten særlig suksess.

Men, noen av oss har en svakhet for det sære, det annerledes. I mange år har jeg syns at V1000 Hydroconvert har vært en flott og staselig sykkel. En gang skulle en slik bli min, en gang.

Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre
Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre

Nå falt det i mitt lodd å eie og kjøre en 850 GT i mange år. Jeg greide ikke helt å vedlikeholde sykkelen på grunn av helsemessige grunner, så ble den satt bort. En stund.

En Honda Shadow VT 1100C 1986 ble innkjøpt som erstatning. En helt grei cruiser, bygget for relaxed kjøring og amerikanske forhold. Men jeg holdt ikke ut så lenge. Hver gang jeg snakket med noen så det ble det til …men,egentlig kjører jeg Guzzi, … Var det fint vær som innbød til kjøring så var det alltid  …Guzzivær i dag.

Jeg holdt simpelthen ikke ut. Så da en pen, blå Guzzi California EV med få kilometer på telleren ble lagt ut for salg omtrent i nabolaget, slo jeg til. Og har ikke angret en dag siden.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Så da ble det to Guzzier. Broderen fikk overta den gamle Shadowen, god sykkel i grunnen.

Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.
Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.

Omstendighetene gjorde også et jeg fikk tilgang til velutstyrt garasje og mekkehjelp. Den gamle Guzzien fikk seg en velfortjent makeover og fremstår snart nesten som ny.

Da blir spørsmålet, hva gjør jeg nå? Etter at 850’en er ferdig restaurert, vil jeg da oppleve en tomhet og virkelig få merke sjelens ubotelige ensomhet, som det heter, oversatt fra svensk.

Javisst
Moto Guzzi 850 GT, 1093

California II til salgs

Ja, hva gjør jeg nå? Da dukket en annonse opp på Facebook.

California II, med AUTOMAT til salgs. For de fleste en raritet, for meg noe ganske sjeldent. Hvem har hørt om en California II med automat? Ingen skal det vise seg. Eller nesten ingen. Rammenummeret er ikke med i den offisielle oversikten over produserte Guzzier. Men noe vet jeg fra før, California II med automat ble produsert i et begrenset antall kun for det amerikanske markedet. I tillegg vet jeg det finnes noen politiutgaver med automatgir.

Jeg sov over natta med sykkelen i tankene. Neste formiddag ringte jeg til eieren.

-Er sykkelen solgt var spørsmålet mitt? Nei.

-Og prisen er 30 000 kr? Ja.

-Da tar jeg den, sa jeg.

Så nå er jeg lykkelig eier av en California II 1986 med automatkasse, en sykkel som jeg ikke har sett. Men den gikk fint og hadde fin lyd på den utlagte videosnutten. Dessuten ligner den litt på V1000 Hydroconvert.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Ny sykkel snart på plass

Håndpenger ble innbetalt og kjøpekontrakt signert. Nå gjenstår bare resten av papirarbeidet, endelig oppgjør og så kan jeg hente sykkelen.

Og grunnen til at jeg kjøpte, vel se alle argumentene ovenfor. Eller man trenger kanskje ingen argumenter.

Blir man gladere av å eie flere Guzzier? Svaret er helt klart ja. Svaret på spørsmålet om hvor mange Guzzier man egentlig kan ha, står nok fremdeles ubesvart. Heldigvis.

 

Men formelen M=N+1 gjelder fortsatt.

 

 

Ut i det fri – en liten landevegstur

Sommeren kom brått til Stavanger. Temperatur over tyve plussgrader er ikke hverdagskost. Guzzien måtte bare komme seg ut i sola en tur. Den første turen.Moto Guzzi 850 GT

Fristelsen ble for stor. Jeg bare måtte få sykkelen ut på en liten prøvetur. Bensin ble derfor innkjøpt og tømt på tanken. Tross alt, jeg har jo tette bensinkraner.

Hovedstøtta som trengs justering, kan jo justeres på flere måter. Jeg justerte den rett og slett av.

Da var alt klar. Batteriet er nyoppladet, bensin på. Hva mer kan man ønske seg i et slikt øyeblikk?

Motoren starter fint. Noe justering må til, optimal tomgang ca 1000 – 1100 omdreininger.

Inn med clutch, ned i gir. Går fint dette jo. Så kjører vi en liten tur. Ramme virker bra, bremser virker bra, lys virker bra. Prøver å legge i andre gir. Nei, NEI, NEI, det går ikke. Giret vil simpelthen ikke legge seg i andre gir.

Da kjører vi litt rundt på første gir. Alt annet virker jo. Jeg får ta en prat med girkasse-guru Rolf Halvorsen litt senere.

Uansett, en fotoseanse i solen må til.

Her er rett og slett statusbilder, fotografert i solskinnet i dag, 7.mai 2016.

Første tur 008 Første tur 011 Første tur 012 Første tur 015 Første tur 017 Første tur 021 Første tur 022 Første tur 023 Første tur 004

Første tur 024 Første tur 025 Første tur 027 Første tur 030 Første tur 034

Så det ble bare en liten tur på kanskje 450 meter. Men resten ser bra ut. Ingen lekkasjer, ingen vibrering. I hvert fall ikke i hastigheter under ti kilometer i timen.

Sjekk om vinkelen til staget på girveksleren er riktig, sa Rolf Halvorsen på telefon noe senere. Det hender denne steller til litt problemer, dersom den er utenfor komfortsonen sin.

Så det får jeg sjekke ut senere. Tross alt, en veldig flott dag.

Småplukk både her og der

Jeg hadde tenkt å få sykkelen klar til Vårsleppet 1. mai som går rundt omkring på Jæren. En iskald vår med frost og is helt til siste uken i april fikk meg i grunnen på andre tanker.

Med andre ord, jeg stresset ikke med å bli ferdig med noe som helst. Prøvetur med snøflak vakkert flyvende på skråss gjennom lufta, vi er tross alt i Stavanger, fristet minimalt.

Så da får det bare ta sin tid. Ekstralysbryter og varsellys ble møysommelig montert. Plata ble lakkert svart og LED-lys montert. Alt virker som det skal. Men, jeg er ikke fornøyd. Ikke med layouten, ikke med måten jeg koblet på, ikke at det ikke er vanntett. Egentlig er det hele en smule amatørmessig.

Jeg har dog bestemt at det skal være slik, inntil videre. Eller før.

Ekstra panel
Ekstra panel

Tankkranen lekker 

Før jeg monterte på tanken, ble bensinkranene skrudd på.  Tanken er laget slik at kranene skal skrus inn i tanken. Kranene og gjengene er av aluminium, tanken av en annen stållegering. I klartekst betyr det at jeg må være veldig forsiktig ved montering, slik at gjengene ikke blir ødelagt. Det er også viktig å få til rett vinkel på bensinuttaket, slik at det passer inn med korset der alle bensinslanger møtes. Smart som jeg er, la jeg på en passende o-ring mellom bensinkran og tank.

Resultatet ble perfekt. Vinkelen ble helt riktig. Fire liter bensin ble helt på tanken og alt så bra ut. Tett og fin, ingen lekkasje overhodet.

Etter noen dager med mer tetthetsprøving, ble tanken montert. Alt vel og takk til deg.

Fjorten dager senere merket jeg bensinlukt. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den venstre kranen lakk. O-ringen var visst ikke optimal likevel. Bensin dryppet ned på forgasseren og videre ned på motorblokken.

Av med bensinledninger, skrekkelig trange greier, tapp bensin over på kanne med trakt og tut. Skru så av bensinkranen med fingrene. Så var det å fjerne o-ringen og legge på ny tynn og mjuk aluminiumsskive som nytt mellomlegg. På begge bensinkranene.

Så var det å skru på igjen. Forsiktig, forsiktig. Med pekefingrene. Ikke bruk kraft. Ting tar tid. Søren og, gjengene begynner å bli slitne nå. Må ikke bruke for mye makt. Omsider er kranene på plass igjen. Så var det å få montert på bensinslangene. Trangt, trangt.  Til slutt er alt på plass igjen. Bensinen ble tilbakefylt på tanken og jeg gikk hjem.

Neste dag.Fuktig igjen. Ikke tett. Hva fa…? Samme prosedyre på nytt. Problemet er få å riktig vinkel på krana, riktig type mellomlegg samtidig. Prøv igjen.

Fire ganger gjentok denne prosessen seg. Til slutt fant jeg riktig størrelse på bakelittpakninger som gav meg den riktige vinkelen. Eller mer korrekt, Arvid fant det en sen kveldstime.

Jeg tror nok kanskje at vanlig gjengestrie kunne være aktuell kandidat å bruke neste gang dette problemet oppstår.

Til slutt var tanken tett. Hurra, vanvittig irriterende liten sak i grunnen.

Bensinkran som ikke lekker
Bensinkran som ikke lekker

Baklysbryter. Igjen..

Baklysbryteren har vi sett på tidligere. Den er fremdeles ikke ok. En eller annen overledning et eller annet sted. Sikringen ryker hver gang bryteren blir aktivert. Så av med den for et siste forsøk på reparering. Jeg har funnet en erstatning av en nyere type på nettet dersom den må skiftes.

Midtstøtte

Midtstøtta passer ikke helt. Jeg vet ikke om det er at de nye eksospottene tar opp noe ekstra plass, om jeg har montert støtta feil, eller om den simpelthen ikke passer. Endelig vurdering og montering skal avdekke dette.

Prøvetur for tur.

Når dette er klart, skal sykkelen ut på prøvetur i nabolaget. At den starter lett vet vi fra før. Justeringer og innkjøringtester regner jeg med at må til.

 

Vindskjerm og panel

Det var et stort høydepunkt og få startet opp motoren. Jeg føler vel at jeg ser litt åndsforlatt ut der jeg står, med måpende blikk og tunga halvveis ut av munnen. Men motoren startet så lett så og faktisk mye lettere enn jeg hadde trodd på forhånd.

Selve opptaket er helt autentisk, ikkeno juks. WYSIWYG het det i gamle dager og for alt jeg vet, det heter det kanskje enda.

Motoren er råinnstilt og ikke justert for tomgangsgåingen som Guzzi er viden kjent for. En reketråler som kommer er lyden blitt sammenlignet med av en ungdomsvenn. Og det syns jeg er et kompliment.

Noen kommentarer på oppstartsvideoen fikk jeg også. Det var en som mente at sykkelen ikke gikk på begge sylindrene. Han har kanskje noe rett, den gikk urent, men begge toppdekslene og eksosrørene ble varme, så noe tenning var det nok i begge sylindrene.

Jeg har ikke fokusert noe mer på hverken kjøring av motor eller av sykkelen etter oppstarten. Noen ting må fremdeles skrus på og justeres og justeres.

Vindskjerm

Vindskjerm er nå komplett montert på. Alle deler og fester er de samme gamle, bare pusset og koset med. Ny er kun selve vindskjermen. Helt lik av fasong som den gamle og utslitte, men nok noe mindre kompakt eller tynnere gods om du vil.

Pusset og pusset
Pusset og pusset
Holder montert på gaffel
Holder montert på gaffel
Javisst
Vindskjerm på plass. Javisst, classic Guzzi.

Panel for ekstralysbryter

Plassering av panel for ekstralysbryter og varsellamper har voldt en god del hodebry.

Jeg har tvilt meg fram til en løsning nå, men jeg er ikke helt sikker om jeg er fornøyd enda. Mange dashbordbilder på nett er sjekket, uten å finne en løsning som gir en aha-opplevelse.

Uansett så har jeg tilpasset en aluminiumsplate, boret hull til bryter og lysdioder. Selve plata blir plassert på et speilholderfeste innkjøpt fra Biltema for kr 49,-.

Aluminiumsplate saget ut.
Aluminiumsplate saget ut.
Biltema stiller opp
Biltema stiller opp
Bryter på undersiden. Doble kabelsko er tanken.
Bryter på undersiden. Doble kabelsko er tanken.

Tanken er at en bryter som styrer ekstralysene, skal lyse grønt med en LED-diode ved lys på, blått ved fullt lys. I tillegg gul varsellampe for blinklys. I grunnen en god ide, inntil jeg fant ut at Biltema bare hadde blå og røde dioder. Dette må forskes litt nærmere på.

Så langt har jeg kommet med dette nå. Lyset ble slått på og lyste riktig fint i ca. ti sekunder. Deretter gikk sikringen og jeg gikk hjem.

Litt måling og pusling i helgen tror jeg nok vil løse dette.  Aluminiumsplata lakkerer jeg matt svart.

Dobbelstøtte

Den doble hovedstøtta volder meg også litt tankeproblemer. Støtta er montert på, men den passer ikke helt. Fjæra ligger på gulvet og bare venter på å bli satt på plass. Kvier meg litt å utføre mekaniske operasjoner liggende på gulvet. Kroppen er ikke helt som i tyveårene merker jeg. Dvs. noe virker fremdeles som dengang. (he,he)

Ny sal på California EV

Litt innimellom har jeg puslet litt på EV’en også. Ny, brukt Corbinsal er kjøpt inn.

Selvfølgelig ble det litt pussing og gniing, da den gamle salen ble demontert og sidevesker fjernet.

Gammel sal fjernet
Gammel sal fjernet
Corbinsal
Corbinsal

Litt usikker på det visuelle helhetsinntrykket, baken tror jeg blir kjempefornøyd.

Snart er begge syklene klare for eventyr. Jeg vil være med.

 

 

 

 

På besøk hos Moto Guzzi 850 Le Mans

Noen modeller fra Moto Guzzi skiller seg ut og er kjent og beundret langt utenfor den vanlige fanskaren. Her er kanskje den mest berømte av dem alle. Møt Moto Guzzi 850 Le Mans, originalen.

Den opprinnelig og første Le Mans ble vist frem første gang i 1975 i Milano. Produksjonårene er 1976-77 og 1978. Den ble erstattet av Le Mans II, deretter III, så IV og til slutt versjon V. Serien ble produsert frem til 1993, da som 1000ccm.

Produsert som en sportsykkel, beregnet til å sloss med merker som Ducati 900SS, og Laverda 3C, ble den en øyeblikkelig suksess. Etter dagens standard har den dog relativt beskjedne data, 71 hk og en toppfart på ca 210 km/t.

Klassisk motorsykkel

Men etter alle standarder har den en ikonisk tiltrekningskraft og stiller alltid i første rekke når design og skjønnhet av motorsykler er et tema.

Vi kjenner alle Le Mans som rød sportsmotorsykkel, men den ble også levert i fargene isblå og hvit. Rød farge, svart ramme og svarte potter, se det er Le Mans.

Tidligere kilder, bla. Mick Walker «Moto Guzzi Buyers guide»1992, klager dog over dårlig finish på lakkeringsarbeidet, på dårlig sete og på dårlig batterikapasitet på de første modellene. Ramme og spesielt potter rustet lett, og var en kilde til stadig bekymring. Batteriet var på 20 ampere, ufattelig svakt spør du meg. Gaffler som lekker lett og sidestøtte som er vanskelig å bruke er også gjengangere blant ankemålene.

Guzzi stilte med denne modellen for første gang opp med perforerte skivebremser, som gav den etter datidens krav svært gode bremser.

Ytelsene, gode bremser og ett aggresivt ytre, sammen med glimrende kjøreegenskaper, plasserte Le Mans blant de ypperste av de ypperste av alle motorsykler. Og siden har den vært der.

I dag omsettes Le Mans til fantasipriser på kontinentet. Senere modeller er faktisk ombygget for å ligne på originalen. Gode kjennetegn er rundfinner på sylindertoppene, men aller best er selvsagt å sjekke serienummer dersom dette er viktig.

Og har du en av de originale Le Mans er du heldig. Som lite sidesprang, jeg kjenner han som kjøpte Norges første Le Mans. Han solgte den etter noen år og har siden angret. Bittert.

Le Mans i Stavanger

En som ikke har solgt sin er Steinar Dahle fra Stavanger. Medlem av Moto Guzzi Jæren og Nordsjøarbeider.

Steinar Dahle
Steinar Dahle
Moto Guzzi Le Mans
Moto Guzzi Le Mans
Klassisk motorsykkel
Klassisk motorsykkel
Perforerte skiver, doble
Perforerte skiver, doble
Original lakk på tank
Original lakk på tank
Berømt og ettertraktet
Berømt og ettertraktet
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km ti.
Dashbord viser 53 000 km. Steinar mener vi må legge på 100 000 km til.
Førermiljø
Førermiljø
Tøff front
Tøff front
Fine linjer
Fine linjer
Flotte linjer
Også flott bakfra

 

Steinar forteller at han importerte sykkelen fra Tyskland i 1996. Han og en kamerat tok varebilen og kjørte ned og hentet sykkelen hjem.Til Stavanger.

Mens mannen var ute etter øl…

«Javel «,sier jeg,» Du har vel hatt interesse for Guzzi lenge da?»

Steinar forteller at han har hatt japanske sykler tidligere. Når han sier tidligere så mener han på åttitallet en gang.

«Men», sier han ettertenksomt «så var det dette treffet da. Du skjønner, vi var noen kamerater på treff. Så som ofte skjedde på treff  før i tiden, så slapp vi opp for drikkevarer. Noen måtte på butikken etter mere øl. Jeg var edru og kunne kjøre, men manglet bagasjebrett på sykkelen til en kasse øl. Det var da jeg fikk låne en Moto Guzzi og fikk kjøre en slik for første gang. Hvordan det gikk med ølkjøpet husker jeg ikke, men kjøreopplevelsen med en Guzzi glemmer jeg aldri». Steinar ler litt mens han mimrer tilbake.

Nesten ti år senere er han og kameraten i Tyskland og henter hjem Moto Guzzi 850 Le Mans. Han glemte aldri kjøreopplevelsen da han var på jakt etter øl.

Nesten femti tusen kroner kom det på før det var skilt på sykkelen. Men da var den tross alt TUV godkjent med Lafranconi potter, stemplet og godkjent i vognkortet.

Potent motor
Potent motor

SD LeMans 008

Dell Orto
Dell Orto
Detaljstudie
Detaljstudie
Lafranconi gir vellyd
Lafranconi gir vellyd
Eksospotte kan se så mangt ut
Eksospotte kan se så mangt ut
Overhaling av forgassere står for tur
Overhaling av forgassere står for tur
Motor går upåklagelig
Motor går upåklagelig
Ikke helt originale
Ikke helt originale eksosringer
Mmm..
Mmm..

Noe trang start

Starten på bekjentskapet var vel det som kan karakteriseres som noe slitsomt. Sykkelen var helt original da Steinar kjøpte den i 1996. Den første sommerens kjøring førte til at rådelagrene gikk sund og måtte skiftes sammen med noen andre ting. Første års eierskap medførte reparasjonskostnader på over tretten tusen kroner hos MC-Piratene i Sandnes.

Men det skulle bli verre. Mye verre. På en tur sørover året etter, sånn cirka ved Bjerkreim, femti kilometer fra Stavanger, sa det bump, bump ifølge Steinar og motoren stadstod. Bom stille. Ikke noe rart kanskje, fordi veiva var knekt. Tvert av. Grøss og gru. Går det an egentlig? Den påfølgende reparasjon kom på over nittentusen kroner.

Steinar forteller at han tok ut motoren og kjørte den ned til Motorsyklisten i Mandal.

Reparatør var da Sigvald Auestad. Han må ha gjort en god jobb for siden har motoren gått jevnt og trutt.

Å reparere koster penger, også i -98.
Å reparere koster penger, også i -98.

Ved selvhøring kan jeg høre motoren koser seg ved oppstart. Bare gode motorlyder kommer fra motoren, fra pottene kommer det bare vellyd.

Steinar forteller at sykkelen stort sett blir brukt til småturer i nabolaget. En sportsykkel er ikke helt forenlig med en aldrene kropp er vi enige om. I hvert fall ikke på lange turer. Sittestillingen er ikke helt optimal. Han anslår at han har kjørt rundt femtentusen kilometer med sykkelen.

Girdoktor Rolf Halvorsen

Girkassen byttet han inn i fjor med en nyoverhalt girkasse fra Rolf Halvorsen på Gjøvik. Clutch ble skiftet i samme operasjon. Nytt, lettere svinghjul ble da også montert. Steinar forteller at sykkelen ble lettere å gire, samt at den responderer raskere.

Slik hvilte tanken for seg selv
Slik hvilte tanken for seg selv ved girbytte
Lettet svinghjul
Demontert motor
Le Mans på tur
Le Mans på tur etter girbytte

Planer i garasjen

Han ønsker å bygge opp et lite verksted til Guzzien i garasjen. Planene er å forbedre og bygge opp sykkelen litt hver vinter. Overhale framgaffel, rette opp bremsekive, overhale forgassere, kardang. Steinar ramser opp ting som skal tas litt pø om pø. Han kommer på at jo, eksosanlegget er jo helt nytt. Eller nesten. Satt på i 2014.

Kanskje en sykkel til

Steinar lurer på å kanskje supplere Le Mansen med en sykkel til. En helt ny en. Om det blir en Guzzi er noe uvisst. Steinar vil prøve forskjellige sykler først før han bestemmer seg. Sittestilling og lettkjørthet er viktig.

Helt til slutt.

«Skal du selge Le Mansen din?», spør jeg. Steinar ler litt mens han sier at han av og til får det spørsmålet. Svarer er alltid nei.

Steinar med sin Le Mans
Steinar med sin Le Mans

Fakta.

Et søk hos Staten vegvesen viser at denne sykkelen er bruktimportert til Norge og registrert på eier 18.03.1996. Farge er rød.

Lykkelig er den som er glad – påskebilder fra garasjen.

Med tanken på plass fikk jeg for første gang et skimt av min fremtidige sykkel. Farger og samspill, helhetsinntrykk. Men noe manglet.

Kort var derfor vegen til å sette på salen. Lett og rask montering.

Ingenting er gjort med selve salen nå. Den ble trekt opp av en salmaker/møbelsnekker i Moss i begynnelsen av nitti-tallet og har siden vært uforandret.

Jeg oppdaget tidligere at ikke alt var som det skulle med salen. Ingen synlige skavanker, men det føles som om det har oppstått noen rustskader inne i salen. Skjult for det blotte øyet, men høyst følbar. Det betyr at ny sal blir oppført på innkjøpslista.

Men inntil videre får den duge.

Sal montert
Sal montert

Salen ser ikke verst ut tross alt.

Sidedeksler ligger foreløpig i hylla. De blir nok satt på helt til slutt.

 

Noen inntrykk

Her er noen bilder som viser dagen status. Skal jeg være helt ærlig syns jeg at den blir skikkelig flott. Og skal jeg være enda ærligere, så må jeg innrømme at da jeg la ut noen av disse bildende på Facebook, med håp om noe anerkjennelse og kanskje noen positive tilbakemeldinger, da hundrevis av Likes strømmet på, og tilbakemeldinger fra andre var i den øvre eufori-klassen, da, ja da var himmelen svært nær.

Sal på 008 Sal på 009 Sal på 010 Sal på 011 Sal på 012 Sal på 014 Sal på 015 Sal på 016 Sal på 017 Sal på 018

Hmmm…

Man skal høre på selvskryt for det kommer fra hjertet. Men altså, det ser bra ut. Det føles bra ut. Fornøyd, ja, ja og ja.

Men jeg er ikke ferdig enda. Sykkelen er ikke startet så jeg vet jo ikke om den går.

Det lekker også noen dråper olje fra høyre gaffelben som må sees nærmere på.

Hva annet?

  • Vindskjerm må monteres
  • Blinklys skal skiftes
  • Craven sidekofferter må kjøpes inn
  • Sal
  • Montere dashbord for lysbryter og annet.
  • GPS
  • Diverse småting, gummi, muttere etc som jeg ikke er helt fornøyd med.

Vindskjermen har jeg liggende, så den blir montert nå. Dashbordet går jeg løs på så snart skjermen er på plass. De andre punktene får jeg ta etterhvert.