Hobbyverkstedet ved sjøkanten

Litt utenfor Stavanger, på en øy inn mot Ryfylke skjuler det seg mange mc-skatter. Mc fra mange land og fra forskjellige tidsepoker. Både med to og tre hjul. Mange er blitt restaurert og har fått nytt liv her. Ved sjøkanten. På Vassøy. På verkstedet til Bjørn Henden (67).

Idyll ved sjøkanten

Men aller først, tenk deg en idyllisk landsby med trange gater og barn som sykler på vegen. Nesten ingen trafikk, fjernt fra motorveg og bystøy. Som han sa, den nyinnflyttede gutten da han stusset over stillheten:- Hvem slo av lyden?

Ferjen legger ut fra Stavanger og tyve minutter senere legger vi til kai ved Vassøy. Noen hundre meter fra ferjekaien, der ligger verkstedet til Bjørn Henden. Eller båthuset med egen peis om man heller vil beskrive det slik.

Idyllen er total. Verkstedet ligger på kaien i en liten idyllisk bukt med det klareste vann du kan tenke deg. Sørvendt og solrikt, med utsikt over sjøen. I båthuset ligger det ingen båter, men er derimot fullt opp av motorsykler. I flere stadier og med verktøy til å lage de underligste og mest fantasiefulle ting.

Båten ligger ute, ved siden av.  På sjøen der båter hører hjemme.

Verkstedet på kaia.

Her finns dreiebenker og utstyr mange av oss bare kan drømme om. Innkjøpt litt nå og da. Egen sveisestue og eget lager med det mest nødvendige av skruer og mutter samt mye ikke så prekært forbruksmateriell.

Oppvarmet med vedovn for kalde dager og med innlagt vann. Hvem kan da klage? Kaffen er nesten alltid klar her. Og kanskje med noe ekstra godt oppi. Noen ganger.

Maskinavdeling
Ofte benyttet dreiebenk
Orden i sakene
Kontor med sjøutsikt

Bor man på en øy, så får man innrette seg deretter.

Bjørn Henden er selvlært. Teknisk utdanning innenfor et helt annet fag, samt brannmester i mange år og en geniun interesse for mekanikk, har laget en solid grobunn for egenutvikling. Etter han ble pensjonist, man blir tidlig pensjonist innenfor høyoktan yrker, tok han likegodt skippersertifikat og var skipper på bla. ferjer.

Verkstedet ble bygget på begynnelsen av 2000-tallet. Det er her han trives aller best. Her, og  som laksefisker med PB på 10.6 kg. Voksen fisk det.

Suzuki med sidevogn  eller sidekasse.

Men tilbaket til verkstedet. I dag står en Suzuki med sidevogn på podiet. Egenlaget framgaffel og sveisede hjul fra en Smart-bil. Løsninger og atter løsninger.

På grensen til kunst.
Litt gammeldags CAD system. Tegnebrettet er godt å ha.

Egenutviklede løsninger

Her viser Bjørn hvorfor sykkelen min er så tung å kjøre? Moto Guzzi California II som du nok sikkert vet. Avstand fra tenkt linje mellom gaffelvinkel og nittigrader gjennom hjulnavet. Mindre hjul gir mindre trailverdi og gjør at sykkelen blir lettere å kjøre. Men blir mye mer vinglete. Dette rettes opp igjen med en styredemper og gjerne med en lengre akselavstand. Tror jeg. Etterløper er det norske ord.

Etterløp beskrevet på tegnebrett.

Ikke bare sidevogn

Her er en Suzuki Intruder som skal bli en caferacer etterhvert.

Sykler i flere stadier.
Egne løsninger

I garasjen

Vi rusler opp fra naustet eller kanskje heller verkstedet langs velstelte stier i en praktfull februarsol, rusler opp til garasjen. Her skjuler det seg virkelige godbiter.

Bak dørene sitter flere sykler og venter på vår og sommer. Fra forskjellige tiår og med forskjellig teknisk nivå. Her finner vi en Moto Guzzi V7 Sport 1972 som er nesten ferdig restaurert. Se eget innlegg der denne sykkelen blir beskrevet nærmere.

Moto Guzzi V7 750 Sport 1972

BMW R75 1946 er restaurert av Bjørn. Sidevogn og revers, og med drift på sidevogna. Et klenodium av de sjeldne. Se egen blogg om denne maskinen. (under utarbeidelse)

BMW R75 1946, 750ccm.

Kawasaki 1400 GTR med sidevogn. Teknisk vidunder, avansert som få.

Kawasaki 1400 GTR 2013, med sidevogn, spesialbygget og stemplet Bjørn Henden

En Suzuki av noe slag er lagret oppunder taket. Bjørn har helt sikkert en plan med den.

Og til slutt en AJS 350 fra femtitallet som framstår litt tynn og liten i dette selskapet. Tynn og liten og lekker olje i hjørnet. Men sikkert veldig snill.

En nydelig AJS 350 1953

Og enda flere sykler, andre steder. Nesten hver eneste en av syklene har fortjent mer spalteplass og en nærmere beskrivelse. Full av historie og spennende løsninger.

-Sykler skal kjøpes, ikke selges , sier Bjørn bestemt. En fra hvert tiår er bra.

Litt urven i stemmen etter noen hjerneblødninger fra noen år siden, men ellers sterk og klar.

Mange opplevelser fra et langt mc-liv kan Bjørn øse erfaringer fra. Treff både sommer og vinter. Og nye treff er stadig under planlegging

Mange sykler – en favoritt

– Yndlingsykkelen din da?, spør jeg, og håper på et sør-europeisk svar.

-Kawasakien kommer det kontant. Kjøpt ny i Stavanger hos Stahlen MC og bygget om til sidevognssykkel. Siste kjøretøy som ble typekjent i Norge siden Think, du vet el-bil fiaskoen fra Aurskog. På trettifem år, minst.

-Men jeg har alltid ønsket meg en Honda CB 450 også , avslutter Bjørn før han går inn for å følge med på sin favorittsport, snooker.

En fantastisk lørdag ettermiddag går mot slutten her på Vassøy. Flotte sykler og gjestfrie mennesker. Jeg kommer gjerne igjen.

Nyrestaurert Moto Guzzi V7 Sport på Vassøy

Nydelig V7 Sport 1972 restaurert det siste året. Ikke helt original, men med en racinghistorie i sitt tidligere liv. Rød ramme skulle tilsi «Telaio Rosso», Guzzis mest etterspurte modell.

I idylliske omgivelser på Vassøy har denne Guzzien gjenoppstått til fordums prakt.

Mannen bak og eieren er Bjørn Henden (67).

Han forteller at han har vært på jakt etter en slik sykkel i nærmere ti år. I 2017 lykkes søket og han fikk kjøpt denne sykkelen fra en i Sandnes.

Tidligere banesykkel importert fra England

Den var da i en sørgelig forfatning. Eieren på Sandnes hadde importert sykkelen i 1998  fra England. I denne tyveårs perioden hadde det blitt foretatt flere forsøk på å restaurere sykkelen , men alle forsøkene var  mislykkede.

Som sagt, sykkelen var i en sørgelig forfatning og har levd et hardt liv som banesykkel i England, Spania og i Italia.

Mange og store påkostninger

Nesten all innmat i motoren er blitt skiftet. Veiv, rådelager ventiler etc.

Utvekslingen i kardangklokken er blitt skiftet til mer normal landevegskjøring.

Gearkassen er det ikke gjort noe med. Resten ligger det mange timer med oppussing bak.

Skivebremser var bestilt som ekstrautstyr til sykkelen, opplyser Bjørn.

Noen forandringer

Endel detaljer sladrer om en ikke helt original restaurering. Salen er uorginal, en såkalt 1 1/2 sal, passer fint på sykkelen, men kom ikke før i 1974 på 750 S.

Styret er svanehalstyre . Sykkelen er blitt registrert på norske skilt og har fått tildelt skiltnummer DZ 3640.

Telaio Rosso eller ikke..

Så var det «Telaio Rosso» da. Mange, svært mange av V7 Sport blir lakkert med den attraktive røde rammen under restaurering og som det hevdes er original. Guzzi- fabrikken produserte V7 Sport med rammenummer fra VK 11111 til VK 11261 med rød ramme. Totalt etthundreogfemti stykker. Disse er blitt svært ettertraktede.

Store summer bys for en flott V7 Sport, enda mer dersom den kan smykke seg med tittelen «Telaio Rosso», altså rødramme.

Vår venn på Vassøy er blitt registrert med serienummeret VK 12597 og er utenfor gjeldende serienummer for rødrammer. Sykkelen er altså ingen «Telaio Rosso» men er flott for det. Opprinnelig hadde denne en svart ramme. Grønnfargen er som originalfargen.

Hvem vet noe om historien?

Det kunne være interessant å spore denne sykkelen tilbake i tid. Kanskje er det noen der ute som vet mer om den? Rammenummer VK 12597. Sannsynlig banesykkel i England, Spania og Italia. Kanskje noen av denne bloggens lesere fra England og Italia vet noe? Eller kanskje noen helt andre?

Ikke helt i mål enda

Restaureringen er ikke helt ferdig. Noen småting gjenstår. Tenning skal justeres, lykteholder må forkrommes.

Nydelig sykkel i samlingen

Men, det er en nydelig sykkel som på ingen måte gjør skam på sin eier. Mange hadde vært stolte over å ha denne i samlingen sin.