Hva skjer’ a?

Det er i grunnen et betimelig spørsmål. Tja, Doffen har daua selvsagt, men det er i grunnen ganske lenge siden.

Vi pusler oss fremover med ledningsysstemet vårt. Litt nå og litt da. Blinklysene er nå ferdig montert. Og det er selvsagt et aldri så lite paradoks. Fordi de skal jo av igjen. Etterhvert.

Selve monteringen gikk i hovedsak fint. Også ledningene passet ganske flott inn, bryterne ble også koblet på. Så stod de der da og blinket så fint. Alle tre. Fordi det fjerde ville slettes ikke blinke overhodet.

YHA305, blinklys fra Japan.
YHA305, blinklys fra Japan.

Hele blinklyset ble demontert i småbiter. Mye rust og smådritt har samlet seg der i løpet av alle disse årene. Da er det selvsagt bare en ting som duger. Sitronsyre. Litt vann i en plastikkopp, doser en passende mengde sitronsyrepulver oppi og vips, topp blinklysrengjører. Alle delene fikk seg et bad i denne oppløsningen et par dagers tid. Tro meg eller ikke, litt pussing med stålull på utsatte deler fjerner all smuss og mye rust.

Alt sammen ble montert i riktig rekkefølge, avkappede ledninger ble loddet påny. Strøm påsatt igjen, fremdeles bare tre blinklys som blinket. OK, pæra har gått da, skulle en tru. Ny pære på plass. Virker fremdeles ikke. Hm. Rare greier.

Ny måling av ledninger og strøm. Etter mye prøving og feiling finner vi så lurefeilen. Dårlig jording mellom festebrakett og gaffelben. Eller sagt på en annen måte. God lakkeringsjobb hindret god jordingsforbindelse. Løsningen er å skrape av litt lakk, og legge på litt ekstra tinn i gjengene ved festebolten slik at det blir god kontakt. Et godt råd jeg fikk er å legge på kobberfett. Da får en god kontakt og i tillegg unngår man rustdannelser. Det skal jeg gjøre neste gang.

Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.
Dårlig jording mellom bolt og gaffelben.

I tillegg har vi lagt opp en ny kobling fra blinklysreleet frem til det som blir et lite ekstra dashbord. En blinklysvarsler, LED-lys, vil bli montert. En ren sikkerhetsforanstaltning. På denne gamle sykkelen er det ingen signal eller noe som angir at blinklyset er på. Dette forandrer jeg nå med et nytt grønt lys som blinker i takt med blinklysene.

En annen pussighet som dukket opp er av det mer spesielle slaget. Jeg har tidligere inngående beskrevet arbeidet med å pusse og rengjøre blinklysene mine. Sjekk ut Blinklys – hva nå? for en oppdatering.

Konklusjonen dengang var at alle blinklysene skulle skiftes ut. Siden har jeg prøvet å finne både nye og brukte blinklys, men uten hell. Ingen av de som kunne vært aktuelle hadde de riktige festene. Så tiden gikk og jeg bestemte at de gamle blinklysene skulle bli montert på igjen. Og som altså ikke virket. Og som derfor også ble demontert.

Det var under denne aktiviteten at jeg la merke til stemplingen inne i blinklyshodet. YHA305, YAMAHA, JAPAN stod det.

Vel hjemme igjen gjorde jeg et søk på dette nummeret. Og hildrande du. Nummeret passet på japanske motorsykler fra tidlig syttitall. Nærmere bestemt Yamaha 125 AT 1972 modell og andre sykler fra den perioden.

Hvordan i all verden har disse blinkersene havnet på min sykkel? Jeg kjøpte sykkelen i 1977 og da stod de allerede på. Er dette ett ytterligere Guzzi-mysterium eller har det en mer lokal, norsk forklaring? Slike store ubesvarte spørsmål skal vi la ligge nå, men som kanskje kan tas opp ved en senere anledning.

Blinklys ferdig koblet.
Blinklys ferdig koblet. Alle ledninger er loddet sammen og satt på krympestrømpe.

Jeg stilte spørsmålet om noen visste noe om disse blinklystypene til Facebook-gruppen Classic Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki I Norge!. Og det visste man. Raskt kom svaret tilbake. På Yambits selger de alt jeg kan ønske meg av blinklys fra syttitallet produsert av Yamaha.

Så nå skal jeg gjøre noe aldeles uhørt. Siden jeg faktisk liker mine gamle blinklys, skal jeg erstatte de med helt nye av samme typen. Så kan arkeologer en gang i fremtiden undre seg over hvordan dette egentlig gikk til.

Alt det ekstra bryderiet ledet bare til at blinklysene som endelig virket, avslørte sin hemmelighet og blir derfor byttet ut. Med helt nye av samme sort. Toppers.

Nå står hovedlyset for tur.

Slik ser det ut i dag.
Slik ser det ut i dag.

Blinklys – hva nå?

Blinklysene har ikke blitt viet særlig oppmerksomhet. En lørdagsettermiddag ble derfor dedikert til operasjon blinklys.

Det var i grunnen tanken å kjøpe helt nye blinklys til sykkelen. Men jeg har jo sett at under rust og andre uhumskheter kan selv overgitte ting skinne med litt puss og stell.

Så en lørdags ettermiddag tok jeg for meg blinklysene.

En del hadde noen stygge merker i seg, glassene var matt og stygge. Ja, i noen av glassene var det faktisk hull.

Blinklys.
Blinklys, bak.

To blinklys-glass var lette å skru opp. Disse ble først såpevasket med Zalo og tannbørste, deretter pusset med Autosol på drillen. Effekten på glassene var umiddelbar. Bare med kort arbeidsinnsats skinte glassene opp.

Etter lett oppussing.
Etter lett oppussing.

Et tredje glass hadde jeg ikke så stor suksess med. Jeg måtte bore opp skruen i glasset idet den hadde rustet fast i godset under. Det var også hull i selve glasset,

Rustangrepet i reflektoren under var utålelig. Det så ikke ut som at det var mulig å pusse den opp over hodet.

Rustangrep.
Rustangrep.
Reflektoren er nesten ødelagt.
Reflektoren er nesten ødelagt.

Også utvendig ble pussingen så som så. Overflaten var rett og slett for ødelagt til å bli pusset.

Det fjerde blinklys-glasset var lett å beskrive. Det løsnet overhodet ikke og jeg fikk det rett og slett ikke opp. I kampens hete gled også skrujernet av glasset og borret seg inn i myk-vevet mellom tommelfinger og pekefinger. Jeg hadde gode, blå operasjonshansker på under dette uhellet. Dette medførte at det ikke viste så mye blodtap før hansken ble tatt av.

Men når så hansken først ble tatt av så det hele ganske imponerende ut. Hele hånden var blod-dekket på både fram- og baksiden. Akkurat på dette tidspunktet hadde jeg også besøk i garasjen av Arvid altmuligmanns kone Inger og samboeren min. De ble ganske bleke om nebbet da de så dette og måtte sette seg nedpå. Jeg lot som ingenting, men var igrunnen ganske fornøyd med det.

Så kom Arvid altmuligmann, nevnte jeg at han er ambulansesjåfør, og spylte hånden med hageslangen. Deretter ble det satt på et plaster med rutinert og stø hånd.

Arbeidet ble avsluttet for dagen med medynk i blikkene fra damene.

Konklusjonen er ganske grei i etterkant. Ikke alt kan pusses opp.

Jeg trenger fire nye blinklys.

Hånden ble forøvrig helt fin etter noen dager.