Moto Guzzi California II Convert – en historie for seg.

En kveld tikket det inn denne meldingen i meldingsboksen min: ciao io ho VT 30002. 

De av oss som har litt sære interesser og er opptatt av italienske motorsykler fra Mandello del Lario, for oss ringer det en bjelle momentant når et slikt nummer dukker opp. Intet mindre enn et rammenummer fra en eldre Guzzi.

Jeg har selvt et slikt nummer på en av syklene mine, VT 30005. Moto Guzzi California II, 1986, med converter/automatgirkasse.

Tidligere har jeg sjekket flere sider som listet opp rammenummer til gamle Moto Guzzier. Alltid med samme resultat. Rammenummer VT 30005 finnes ikke på noen California II modell av noe slag.

Jeg sendte tidligere  en offisiell forspørsel til Guzzi-fabrikken, men jeg hørte aldri noe derifra heller.

Sykkelen finnes kanskje ikke, se selv:

VT 11111
VT 20479
California II 944 cc (1981 – 1987)
VT 24596 VT … Mille GT(fortsættelse)
VT 32542 VT … California III (fortsættelse)

Verken fra denne listen:

http://www.strunge.net/guzzi/teknik/frame-no/index.php

eller fra den nederlandske Moto Guzzi klubben sin liste.

https://www.mgcn.nl/database/mg-framenummers

Da er det slettes ikke så enkelt.

Før altså ciao io ho VT 30002 som betyr hei jeg har VT 30002 dumpet ned i mailboksen min.

Avsender har altså også et rammenummer som heller ikke eksisterer på de offisielle listene.

Dette var interessante saker. Bare to produksjonnummer skilte syklene våre. Gøy og artig på en gang.

Nye opplysninger om California II Convert

Avsender var Alberto Einsteing. Han hadde en hel del interessante opplysninger å komme med.

Guzzifabrikken produserte i alt tjueto motorsykler av typen California II med converter. Tyve stykker ble sendt til den italienske presidenten slik at han hadde standsmessig eskorte når han var ute og kjørte.

Disse syklene ble kjørt av en eliteavdelig innenfor Carabinieri,  italiensk militær styrke, militærpoliti, de såkalte Corazzieri som tjenestegjør som sikkerhetsvakter/eskorte for den italienske presidenten. Ikke noe knussel der i gården.

Krav for å bli en cuirassier er en høyde på minst 190 cm og velproposjonert. Da er vi inne på tidligere  gammel militærhistorie hvor store menn i dyre rustninger plassert på store hester var noe å slå i bordet med. Og å imponere fienden med. Se her for ytterlige fakta om cuirassier.

Dagens  cuirassier i Italia nøyer seg med å kjøre  motorsykkel og å ta seg flott ut både på motorsykkel og til hest. Se bare her fra Basel Tattoo.

I følge vår italienske venn hadde disse syklene serienummer fra VT 30001  til VT30022. Hans sykkel har altså nummer VT 30002. Min har som nevnt nummer VT 30005.

Bilder av Carabinieri Corazzieri sykler.

Og her har vi en i levende live:

Så dette er da forløperen til storsatsingen på automatkasser eller converter som det egentlig er. Lavgir opp til 130 kmt, høygir opp til 170kmt. Høygir blir nok brukt for all normal kjøring. Lavgir helst ved krypkjøring.

Resultatet ble senere til modellen Moto Guzzi V1000 Convert/Idroconvert.

Les her hva man mente om denne sykkelen.

Roadtest Moto Guzzi V1000 Convert.

Og alt som vi vet endte i en praktfiasko.

Men det er en ting til. Selv om vi nå vet at Moto Guzzi-fabrikken eksprimenterte med automatkasse på California II var ikke det heller den første sykkelen. For se bare her.

850 GT var først

De aller første testene med en automatkasse ble gjort på en lett ombygd 850 GT. En -72 modell fikk montert skivebremse og en flunkende ny automatkasse fra Sachs.

Dette er nesten revulosjonerende nyheter som her kommer frem i lyset.

https://sites.google.com/site/motoguzzicaliforniaiiconvert/google86b5d7a3001485b4html/foto/le-origini-il-prototipo

Det står her at testen både foregikk i Mandello Del Lario og USA. Importøren arbeidet hardt for at LAPD i Los Angeles skulle velge Guzzi. Kanskje det er to prototyper som ble testet? Hvor er disse i dag?

Her er flere detaljer om Carabinieri Corazzieri -syklene:

https://sites.google.com/site/motoguzzicaliforniaiiconvert/

Sivile sykler

Da gjenstår det to sykler. To sivile sykler ble produsert og tyve politi/militærsykler. Man kan skille sivile sykler fra de militære ved å sjekke fremre veltebøyle. Er det hull i veltebøylen er det laget plass til sirenen, er veltebøylen hel er det en sivil sykkel.

Hollendersporet

Min sykkel California II, svart, 1986 med nummer VT 30005 ble kjøpt i mai 2016. Selger var Pabe Sipkema, ekte frislender,  innvandret til Norge og returnert senere til Nederland. Sykkelen ble importert av han i mai 2010 til Norge fra Nederland. Oppgitt km ved import var 116 815 km.

Pabe Sipkema kjøpte sykkelen i 1991. Fra vår italienske venn får jeg opplyst at den nederlandske importøren ville ha en automatgiret sykkel for en av sine kunder. Sykkelen ble utstyrt med handicaputstyr og satt på en sidevogn.

Her er ett bilde som jeg fikk med ved kjøpet som viser akkurat dette på min sykkel. Hvem som importerte og hvem som eide sykkelen fra 1986 vet jeg ikke, men jeg har sendt ut noen forespørsler som jeg håper å få svar på.

Med sidevogn og handicaputstyrt.

USA-sporet.

Tidligere har jeg fått opplyst at det ble solgt to California II med converter i Nederland. En svart og en hvit. Ting kan tyde på at dette ikke stemmer.

Det viser seg at det eksisterer en  California II med automat i USA. Nærmere bestemt i Illinois. Der bor i hvertfall eieren Bill Roseman.

Han kan opplyse at sykkelen er hvit og at den står på lager. Foreldrene hans var Moto Guzzi forhandlere og at de solgte flere Californa II en gang i tiden.

Faren valgte å beholde denne sykkelen og hadde den som privatsykkel til han døde. Sønnen sier at det var simpelthen fordi det var yndlingsykkelen hans.

Jeg håper etterhvert å bringe mer informasjon om denne sykkelen. Kanskje til og med noen bilder.

En del av utviklingen

Uansett er disse ekstraordinære syklene en del av mc-historien. I dag er automat vanlig på scootere, men en gang var dette teknologi helt i ypperste klasse og uprøvd mark.Honda prøvde seg også med en CB 750 Hondamatic og en 400 også uten nevneverdig hell.

Det var bare tiden som var feil.

Staselig sykkel synes jeg.

 

Tidligere innlegg

Her er det som jeg har skrevet om sykkelen tidligere:

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/05/13/hvor-mange/

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/05/29/min-nye-california-ii-converter/

https://mingamleguzziogjeg.com/2016/10/15/aret-i-ar-2016-ny-sykkel-pa-plass/

 

 

Øvelse gjør mester?

Så heter det. Kanskje vi heller skal si at litt øvelse gjør en til en litt bedre sjåfør. Ut å øve er svaret. Øve og øve.

Mange gode råd

Forrige blogginnlegg fikk jeg mange tilbakemeldinger på. Det ser ut som at mange har hatt lignende opplevelser som meg og at minnene sitter fremdeles sterkt i.  På den annen side ser det også ut som at en god del har hatt et mer ææ.. skal vi si gjennomtenkt forhold til kjøp og kjøring med sidevogn enn jeg har hatt.

Uansett, jeg kjøpte motorsykkel med sidevogn og kjørte den hjem. Og ble svært betenkt. Vondt, vanskelig og sliten er stikkord. Tvil er et annet. Jeg begynte å lure på hele prosjektet.

Tilbakemeldingene kom også med en hel rekke gode råd og tips. La oss oppsummere litt. Følgende tips ser ut til å være gode og lure å følge:

-Øvelseskjør på et lukket område i sakte fart. Prøv bremsing av alle slag. Høyrebremsing og venstrebremsing.

-Høyresvinger. Gi gass

-Venstresvinger. Brems med håndbrems.

-Sørg for ekstra ballast i vogna. 50 -60 kg ser ut til å være bra.

-Kjør sakte. Øk farten etter hvert.

-Ha kontroll på sidevognshjulet hele tiden. Prøv å holde hjulet på en linje, eller på en planke eller noe.

For egen til del kan jeg legge til. Sjekk ut videoer på Youtube som angår sidevognskjøring. Mange tips til hva som kan gå galt der og hva som kan gå bra, som denne for eksempel.

Første øvelsestur

Jeg tok rett og slett konsekvensen av alt sammen og kjørte til nærmeste parkeringsplass. Der kjørte jeg åttetall, rundt og rundt og enda mer rundt. Bremset litt med forbrems og med bakbrems, noen ganger med begge to. Etterhvert fikk jeg mer forståelse av hvilke krefter som virker på sykkel og sidevogna og når de virker. Det å erkjenne fysiske krefter, forvente at de kommer og ikke motarbeide dem gir en slags mestringsfølelse.

Å sitte riktig på sykkelen og ikke minst vite hvor det tredje hjulet til enhver tid er er også viktig og må øves på.

Etter en smule grunnopplæring på egenhånd, tok jeg på nytt ut i trafikken. Alt føles mye riktigere nå. Modning i hodet er lurt i alle henseende. Etter hvert økte farten til nesten lovlig hastighet ute på landeveien uten at jeg ble vettskremt av den grunn. Kanskje tilogmed et lite smil muligens ble lokket frem. Dette er fremdeles udokumentert og kan derfor heller ikke bevises. Men ikke misforstå, all kjøring krever fremdeles mye konsentrasjon og bevisste handlinger fra min side. Man alt føles bedre.

Watsonian sidevogn

To timer og tretti minutter i sakte fart rundt omkring i nærområdet er forsåvidt nok. Jeg ble sliten denne gangen også, men ikke lenger motløs som sist.

Andre øvelsestur

Andre gangen foreløp omtrent som den første. Bevisst øving med å gi gass i høyresvinger, sykkelen blir presset igjennom kurven på en måte. Bremsing i venstresvinger, gjør at sidevognen liksom ruller lettere gjennom svingen.

For sikkerhetskyld lagde jeg en huskelapp før jeg la ut på tur. Tenk å huske mer en tre ting på en gang, det kan være vanskelig nok. I følge samboeren min har jeg aldri greid å huske mer en to ting noen gang. Never, ever. Nok om det.

Denne gangen gikk turen ut på Jæren med stopp på Ølbergstranden der disse bildene ble tatt. Solen skinte, men dette er Stavangerområdet, regnbyger er aldri lagt unna.

Håndhilservanlig blant gentlemen

På veien dit stoppet jeg på en bensinstasjon for å supplere med blyerstatning i bensinen. Gamle Guzzier liker visst det enda. Da kom det en kar frem til meg.

-Du kjører Guzzi, sa han og håndhilste. Jeg nektet ikke på noen måte for det, snarere tvertimot. Det viste seg at han tidligere hadde kjørt V7 Special ( Guzzi fra syttitallet) som han ikke kunne glemme. Nå for tiden vansmektet han mer på en vanlig sykkel, mye lyd og krom fra over there.

Det ser ut som folk blir ekstra glade når de ser sidevognsykler. Merkelig greier, men kan jeg bidra til å befare sinnets munterhet som det het i gamle dager, er jeg jo bare glad til. Men håndhilser, det gjør bare ekte Guzzistas.

Øvelse gjør mester – etterhvert

Dersom det er riktig har jeg nå bestått første halvdel av grunnkurset. Videregående I og II må jeg foreløpig se langt etter. Mer øving og enda mer øving er det som skal til ser det ut som.

Tre timer inkludert en liten fotostund ble kveldens resultat. Alt går enda litt lettere nå. Og i morgen fortsetter øvelsene. Både på parkeringsplassen og ute i trafikken. Målet er å kjøre fem hundre kilometer til helgen.

Det blir bra. Til slutt.

Nei, jeg gir ikke opp. Ja, jeg burde øvet meg mer før jeg kastet meg ut i trafikken. Mye mer. Blir det gøy? Det tror jeg nok. Må bare bli mer rutinert og sikker først. Det kommer med tiden. Det er alle sidevognsekspertene skjønt enige om.

Alle bilder er tatt på Ølbergstranden.

Nyinnkjøpt Moto Guzzi California II med Watsonian sidevogn.

Blir garasjen for liten? Allerede nå. Spørsmålet jager gjennom hjernen. Vil garasjen virkelig bli for liten? Vil alle planer være delvis forgjeves. Hva har skjedd?

La oss ta et lite tilbakeblikk. En ny garasje ble planlagt og bygget på Rygge. Tanken var å bygge et verksted der sykler kunne bli restaurert og pusset på. Når jeg sier sykler så mener jeg naturligvis Moto Guzzi. Sykler langs California – linjen til Moto Guzzi. Fra tidlige modeller til dagens. Selvsagt er det også rom for avvik fra denne regelen, fortrinnsvis italienske avvik.

Garasje ble bygget med dette formål. Sykler langs den ene veggen, rom for mc-rampe og kroker i taket langs den andre.

Så statusen er da slik: Garasje i henhold til beskrivelse. Enda ikke helt ferdig.

Disse syklene har nå fått nytt hjem.

Moto Guzzi 850 GT 1973.

Nesten ferdig restaurert. Min store kjærlighet.

Moto Guzzi Calfornia II 1986 1000, Convert.

Yes, automatgiret California. Finnes nesten ikke maken i Europa. Denne skal restaureres når alt er klart. Kommer til å bli helt topp.

Staselig sykkel synes jeg.

Moto Guzzi California EV 1100 1998.

Bruksykkelen og klar til tur overalt.

Så langt så vel.

På Finn, på Finn

Moto Guzzi California II med Watsonian sidevogn til salgs stod det i annonsen, etterfulgt av noen bilder av en nydelig Guzzi. Burgunder farge, sier samboeren min, hva hun enn måte mene med det. Kanskje litt mer mørkerødlig syns nå jeg. Sidevognen er svart og blank. En staselig sykkel, kort og godt. Kanskje gått litt langt. Eller kanskje ikke.

Det gjelder å handle raskt

Trenger jeg virkelig en California II til? Passer det inn i mine planer? Forsåvidt fint, muligens, kanskje. Barnebarn og sidevogn. Kanskje de vil være med på tur? Tøft. Vil hunden Bob også være med på tur i en sidevogn? Og hva vet jeg egentlig om sidevogner? Ikke har jeg kjørt en meter noen gang med sidevogn, selv om jeg har sittet oppi engang. Den stod riktignok stille, men dog.

Lenge før jeg var klar over det, hadde jeg akseptert tanken på at en Cali II med sidevogn, det var tingen for meg.

Raskt og kortfattet sendte jeg sendte jeg en melding på Finn og etterspurte ytterligere detaljer om sykkelen. Tre minutter etterpå ringte Kjell Fagerland. Nesten en time snakket vi om motorsykler generelt og Guzzi spesielt. Og om biler og om restaurering.

Det viste seg at vi faktisk hadde truffet hverandre tidligere, under en tur i regi av Moto Guzzi Jæren. Jeg laget dengang et blogginnlegg fra turen og la ut en del bilder fra sykler han hadde restaurert. Blant annet en fantastisk Rudge Sports Special.

Rudge Sport Special. Nyrestaurert og med fantastisk lyd.

Guzzien i gode hender

Jeg var solgt etter kort tid. Guzzien har blitt godt ivaretatt i hans eie. Ting er blitt sjekket og vurdert og nødvendige tiltak iverksatt. Slitedeler som bremser og hjullager er byttet ut. Betryggende. Rapport vil følge senere om detaljer rundt sykkelen.

Han fortalte også historien hvordan han nå på finurlig vis har to Guzzier av samme slag, en hvit og en burgunder/mørkerødlig, og med sidevogn på begge to. Han har rett og slett ikke mer plass og vil selge den ene. Den hvite er nærmest hans hjerte så da må den burgunderfargede/mørkerødlige selges.

Kort betenkningstid

Tenker jeg tar den, sa jeg etter en liten stund. Kanskje jeg er en slag drømmekunde for jeg glemte helt å prute på noen måte? OK, sa Kjell, så sier vi det.

Etter denne avtalen, og en enighet om innbetaling av håndpenger var kjøpet gjennomført. Ikke har jeg prøvekjørt sykkelen, heller ikke sett den. Men jeg gleder meg allerede. Veldig.

Transport til garasjen

Nå gjelder det å planlegge henting og kjøring til Rygge. Og å planlegge plassering i garasjen. For enda er det plass. Heldigvis. Kanskje kommer det flere en dag?

Bilder av Guzzi med sidevogn er tatt av Kjell Fagerland.

 

Hmm. Hvordan er det nå egentlig å kjøre med sidevogn, mon tro?

 

Ny garasje – nytt hjem for Guzziene

Første tur 023Det skjer både store og små ting med syklene mine. De små ting er så små at de ikke er verd å nevne. De store, vel se her. Nytt hjem for Guzziene.( ..og etterhvert for meg også.)

For over 3 år siden bestemte jeg meg for å hente over den gamle Guzzien min til Stavanger. For svingende 3 år siden, tiden går fort. Her er den historien: Et etterlengtet gjensyn.

Planen var å foreta en full restaurering av sykkelen. Jeg hadde tid til å gjøre det da og ikke minst et sted til å gjøre det på. Arvid lånte ut garasjen sin og kunne bistå ved vanskelige tekniske spørsmål. Alt lå til rette for et fint og godt prosjekt.

3 år senere ser jeg nå hvilken fantastisk reise dette har vært. Uten det aller minste kjennskap til restaurering og, når sant skal sies, relativt begrensede mekaniske kunnskaper, har jeg fått frem et resultat på Guzzien som jeg er stolt av. Svært stolt. Fremdeles ikke helt i mål, men kun mindre justeringer gjenstår.

Moto Guzzi 850 GT 1973
Moto Guzzi 850 GT 1973 fotografert ved Lysefjorden .
imgp5856
Noen vakrere?

MingamleGuzziogjeg- blogg

Jeg ville også dokumentere restaureringen med bilder og tekst. Resultatet er denne bloggen som egentlig ikke var helt hensikten. Men bloggen har gitt meg mye glede underveis, både med skrivingen og med fotograferingen. 92 innlegg er det blitt hittil. Dokumentasjonarbeidet ble etterhvert utvidet med reportasjer og med beskrivelser av liknende sykler. Noen turreportasjer er det også blitt samt noe stoff fra Moto Guzzi Jæren.

Overraskende nok fikk jeg mange lesere som satte pris på (forhåpenligvis) det jeg dreiv på med. I utgangspunktet et veldig smalt tema, Guzzier fra tidlig syttitall. Etterhvert har jeg fått besøkende fra nesten hele verden på bloggen min, over 50 nasjoner er representert nå. Jeg er beæret.

Flere Guzzier er bra

Den gamle 850 GT fikk etterhvert selskap av California EV og en gammel California II med converter. En sykkel som jeg falt pladask for og har planer om å sette tilbake i god stand. Her er noen tanker rundt viktige ( ihvertfall i motorsykkel-verdenen) spørsmål rundt Hvor mange? sykler bør en egentlig ha.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Alt har en ende

Men en dag ville Arvid ha tilbake garasjen. Nesten uhørt siden jeg bare var 2 år på overtid i forhold til opprinnelig plan. Men en kombinasjon av brann, salg av hus og nyoppussing gjorde at han behøvde plassen selv. Takk for fantastisk støtte og hjelp undervegs.

Egen garasje

Da var det selvsagt bare en ting å gjøre. Jeg måtte bygge min egen garasje. En med godt lys, godt isolert og med varme i gulv. Og utstyrt med godt verktøy og mange hjelpeapparater.20161203_123653

Det har jeg gjort nå. Eller i hvertfall, delvis. Garasjen er såpass ferdig at sykler kan lagres der i påvente av vår og i påvente av restaurering. Men garasjen er ikke i Stavanger, men på Rygge.

Så på noen helger fikk syklene mine et nytt hjem. Og det må vel sies å være en stor ting.imgp5958 imgp5959 imgp5967

Første sykkel på plass. Uken etterpå fikk jeg plass til to sykler på en og samme tur.

imgp5973 imgp5969

imgp5978imgp5976

imgp5980 imgp5984 imgp5987 imgp5988

Noen tusen kilometer tilsammen, men alt gikk uten uhell av noe slag. Med god hjelp av Per nabo til pålessingen.

Ubesvarte spørsmål

Min egen datter tok opp spørsmålet på en biltur en dag: Hvor mange sykler skal du egentlig ha? I samme åndedrett gav hun også et svar. Det er syv dager i uken. Hun mente jeg burde ha en sykkel for hver dag.

Så kanskje det er svaret. 7 sykler. Tidlig sytti-tall/åttitall. California style.

Noen som har noen som de vil gi et godt hjem? Sammen med de som allerede har fått det?

 

Året i år 2016 – ny sykkel på plass

Det er alltid fint å trekke pusten og tenke seg litt om en gang i blant. Hva har mc -året 2016 brakt meg? Noe motorhavari? Noen nye impulser? Ny sykkel?

Gammel drøm går i oppfyllelse

Når jeg nå ser tilbake på denne sesongen, så er dette helt klart et av høydepunktene. Selvsagt dagen da mine sykler går fra å være to til å bli tre. Innlemmet hos meg i år ble nemlig denne California II, automatgiret, eller mer presis, sykkel utstyrt med converter. Det betyr ingen giring både på godt og vondt.

Litt av foranledningen er jo selvsagt det at jeg i mange år har vært svak for Moto Guzzies tidligere superfiasko, nå mer en etterspurt sykkel, nemlig Moto Guzzi V1000 Hydroconvert også kalt I-Convert. Aldri solgt ny i Norge, og kun med et fåtall eksemplarer på norske veger såvidt jeg vet. Noen ble importert, noen ble bygget om til manuelle kasser. Uansett kun få sykler av denne sorten.

Kjapt kjøp

Så da denne sykkelen ble lagt ut for salg, tente den ett gammelt ønske og lidenskap i meg. Jeg sov på saken, urolig riktig, neste dag ringte jeg til selgeren og kjøpte sykkelen usett og uten å prute en krone. I ettertid fremstår jeg vel som en drømmekjøper, jeg kan vel ikke akkurat anbefale denne fremgangsmåten heller. Men har jeg angret. Ikke ett sekund. Hvor mange? gir ett innblikk i eksistensielle motorsykkelspørsmål.

california-ii-henting-011 california-ii-henting-007 california-ii-henting-012 california-ii-henting-018

Undersøkelser

Etter kjøpet prøvde jeg å finne ut litt mer om sykkelen og sjekket med rammenummerlister. Men ikke noe sted står min sykkels rammenummer. Det er som den ikke eksisterer. Jeg sendte forespørsel til det jeg trodde var fabrikkens representant. Stillhet. Også på forskjellige Guzzi-sider ble spørsmålet stilt. Kjenner noen til dette rammenummeret? Stillhet over alt.

Selger opplyste meg at det ble tatt inn to California II med converter til Europa. Begge ble solgt i Nederland. Den ene var hvit, den andre var svart. Den svarte ble bygget om med sidevogn og handicaputstyr. Bilder jeg har viser dette.  Den svarte ble etterhvert kjøpt av Pabe Sipkema og importert til Norge i 2010. Og altså nå i mitt eie. Hvor den hvite ble av er ukjent. Her er litt om førsteinntrykket, Min nye Moto Guzzi California II Convert.

Det jeg vet nå er at California II med converter er ekstremt sjelden. Hvor mange som ble produsert og hvor mange som fremdeles eksisterer er også ukjent for meg.

Kosesykkel og litt til

Californiaen er i god teknisk stand, kosmetisk er det nok noen timer som må til for å få den til å skinne.

Jeg koser meg ordentlig på sykkelen. Føles litt kongeaktig og kjøre på en måte. Litt sen, litt majestetisk.

Dekkene måtte skiftes fant jeg fort ut. Rett og slett utslitt. Nye dekk måtte til om skal jeg kunne kjøre noe mer med sykkelen. På den andre siden, White wall dekk vil ta seg fantastisk flott ut på sykkelen, tenkte jeg. Men det tar tid med bestilling og i det hele tatt. Bør jeg kjøpe noen andre dekk i mellomtiden?

Spørsmålet gav sitt eget svar. Etter en tur med Risa MC, jobb mc-klubb der opptakskriteriumet er at du jobber i Risa, fant sykkelen ut at den ville kvitte seg med litt olje. Fra converteren. Ned på dekket og på asfalten. Mens mannen var ute etter øl. Bokstavelig talt, jeg stoppet for å kjøpe to bokser kalde øl. Hansa fatøl. 0,33. Anbefales til alle over atten år. Det var da det skjedde. I grunnen en bagatell, sannsynlig en simring som har tatt kvelden.

På tur med Risa MC
På tur med Risa MC
Olje på utsiden
Olje på utsiden
..og på potta.
..og på potta.
Ligner litt på et annet merke nå. Olje på asfalt
Ligner litt på et annet merke nå. Olje på asfalt

Venter på oppussing

Når jeg tenker meg om så har jeg tross alt restaurert en motorsykkel som har vært demontert i tusen biter. Så å skifte en simring burde være overkommelig.

Jeg valgte en annen løsning. Californian blir parkert til full opppussing kan skje. Tross alt har jeg to andre sykler å kjøre med.

Ca 1300 km kjørte jeg i år med denne. Og tro meg, jeg koste meg skikkelig med alle kilometerene.

Staselig sykkel synes jeg.
Staselig sykkel synes jeg.

Og i mellomtiden kan jeg jo prøve å finne litt mer ut om historien til denne sykkelen. Og ikke minst om rammenummerert. VT 30005 tilhører Moto Guzzi California II 1986. Anyone?

Med sidevogn og handicaputstyrt.
Med sidevogn og handicaputstyr

 

 

 

 

Hvor mange?

Et godt spørsmål. Hvor mange Guzzier går det egentlig an å ha?

En er greit. Alle som har Guzzi har minst en. Ganske normalt i grunnen. Men jeg vet om mange som kunne tenke seg en til. Du vet den helt nye. Eller kanskje det var den gamle som man har angret på ble solgt og kunne tenke seg å kjøpe tilbake. Eller kanskje kjøpe en som man har hatt lyst på i mange år, men aldri hatt råd/tid/samvittighet til å kjøpe.

Kanskje man bare har lyst til en til? Du vet formelen,  M=N+1, der M er antall sykler man bør ha, N er antall sykler man faktisk har nå.

Det er mange gode grunner dersom man tenker seg godt om. Sunn hobby er jo alltid bra. Sosialt samvær er også fint å ta med i betraktningen. Man kan jo lære seg litt om ting. Motor for eksempel er det alltid greit å vite noe om. Dekk og bremser kan også være underholdene for den litt sære. Elektriske anlegg, pærer, watt og sikringer er greit å ta med seg.

Hva skal du med flere?

Har du ikke nok med en? Avbrytelsen i tankerekken kan være brutal av og til. Du kan jo ikke kjøre flere enn en om gangen. Hva kan man svare uforstående på slike spørsmål? Det er best å forbigå det i stillhet. Øredøvende stillhet.

Man kan jo samle. Noen samler på fugleegg, andre på maur og frimerker, jeg kan vel samle på sykler. Dyrt, eh , ja.

Investering

Investering i veterankjøretøy kan være ganske lurt. Velger man riktig så kan man få god avkastning på pengene sine. Det er bare å se seg litt om og orientere seg om prisnivået rundt omkring i Europa og USA. Prisen på Guzzier i Norge er fremdeles ganske lav. I en tidligere artikkel i MC-Avisa tok jeg for meg mer klassiske sykler og prisnivået på disse. Ja, jeg var så fremfusende at jeg gav noen investeringsråd og pris-ide i samme åndedrag.

Nå viser det seg jo at alle rådene var gode og riktige. Prisene på syklene stiger jevnt og trutt. Men, det jeg tok for meg var tidligere sportsykler fra Guzzi, V7 Sport og Le Mans, og tidligere loopframe-sykler, V7 Spesial og GT.

Hva med de etterfølgende serier? SP, California II og III. For ikke å snakke om min yndling V1000 Hydroconvert, Guzzis suverent feilslåtte automatgirede supersykkel.

Sært er gøy

Guzzi er sært, sier noen. Ganske mange forresten. Tenk deg en motorsykkel med automatgir. Tenk noe så dumt. Toppen av særhet, hæ lissom. Honda prøvde seg også litt med automatkasse, Honda 750A og Honda 400A, Hondamatic på slutten av syttitallet, også de uten særlig suksess.

Men, noen av oss har en svakhet for det sære, det annerledes. I mange år har jeg syns at V1000 Hydroconvert har vært en flott og staselig sykkel. En gang skulle en slik bli min, en gang.

Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre
Moto Guzz V1000 Hydroconvert, salgsbrosjyre

Nå falt det i mitt lodd å eie og kjøre en 850 GT i mange år. Jeg greide ikke helt å vedlikeholde sykkelen på grunn av helsemessige grunner, så ble den satt bort. En stund.

En Honda Shadow VT 1100C 1986 ble innkjøpt som erstatning. En helt grei cruiser, bygget for relaxed kjøring og amerikanske forhold. Men jeg holdt ikke ut så lenge. Hver gang jeg snakket med noen så det ble det til …men,egentlig kjører jeg Guzzi, … Var det fint vær som innbød til kjøring så var det alltid  …Guzzivær i dag.

Jeg holdt simpelthen ikke ut. Så da en pen, blå Guzzi California EV med få kilometer på telleren ble lagt ut for salg omtrent i nabolaget, slo jeg til. Og har ikke angret en dag siden.

California 1100 Ev 1999
California 1100 Ev 1999

Så da ble det to Guzzier. Broderen fikk overta den gamle Shadowen, god sykkel i grunnen.

Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.
Honda Shadow VT 1100C, 1986, vindskjerm, sidevesker og cruisekontroll.

Omstendighetene gjorde også et jeg fikk tilgang til velutstyrt garasje og mekkehjelp. Den gamle Guzzien fikk seg en velfortjent makeover og fremstår snart nesten som ny.

Da blir spørsmålet, hva gjør jeg nå? Etter at 850’en er ferdig restaurert, vil jeg da oppleve en tomhet og virkelig få merke sjelens ubotelige ensomhet, som det heter, oversatt fra svensk.

Javisst
Moto Guzzi 850 GT, 1093

California II til salgs

Ja, hva gjør jeg nå? Da dukket en annonse opp på Facebook.

California II, med AUTOMAT til salgs. For de fleste en raritet, for meg noe ganske sjeldent. Hvem har hørt om en California II med automat? Ingen skal det vise seg. Eller nesten ingen. Rammenummeret er ikke med i den offisielle oversikten over produserte Guzzier. Men noe vet jeg fra før, California II med automat ble produsert i et begrenset antall kun for det amerikanske markedet. I tillegg vet jeg det finnes noen politiutgaver med automatgir.

Jeg sov over natta med sykkelen i tankene. Neste formiddag ringte jeg til eieren.

-Er sykkelen solgt var spørsmålet mitt? Nei.

-Og prisen er 30 000 kr? Ja.

-Da tar jeg den, sa jeg.

Så nå er jeg lykkelig eier av en California II 1986 med automatkasse, en sykkel som jeg ikke har sett. Men den gikk fint og hadde fin lyd på den utlagte videosnutten. Dessuten ligner den litt på V1000 Hydroconvert.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Ny sykkel snart på plass

Håndpenger ble innbetalt og kjøpekontrakt signert. Nå gjenstår bare resten av papirarbeidet, endelig oppgjør og så kan jeg hente sykkelen.

Og grunnen til at jeg kjøpte, vel se alle argumentene ovenfor. Eller man trenger kanskje ingen argumenter.

Blir man gladere av å eie flere Guzzier? Svaret er helt klart ja. Svaret på spørsmålet om hvor mange Guzzier man egentlig kan ha, står nok fremdeles ubesvart. Heldigvis.

 

Men formelen M=N+1 gjelder fortsatt.