Tank og sidedeksler til lakkering

Sykkelen min har siden lakkering i 1982 eller deromkring alltid vært olivenrød. Armaranth rød er navnet på den opprinnelige fargen. Men det hjelper ikke det spor, olivenrød skal den fortsette å være.

Tank, venstre side.
Tank, venstre side.
Lakken er fremdeles fin.
Lakken er fremdeles fin.
Bakre sidedeksel.
Bakre sidedeksel.

Olivenrød er navnet

Tanken er å få lakkert alt nærmest mulig olivenrød farge. Tank og sidedeksler har hatt det lenge, batterideksler kun noe som med stor velvilje kan sies å ligne kanskje litt. Alt skal nå lakkeres i lik farge og til samme tid.

Tank og sidedeksler ble lakkert i samme operasjon i 1982. Ved en inkurie som det heter, ble ikke batteridekslene levert samtidig. Før jeg fikk rettet opp denne feilen, du vet vi regner år når det gjelder Guzzi, brant hele lakkeringsverkstedet ned. Uansett hvor mye jeg tryglet og ba, fargekoden var og ble borte.

En lakkerer prøvde ved en senere anledning å etterligne fargen, uten særlig hell. Batteridekslene fikk en mye mørkere sjattering og var ikke i nærheten av den gode, fine dyprøde fargen. Og slik har det vært siden.

Bensinkraner og filter.
Bensinkraner og filter.

Demontering

Bensinkraner på begge sider er bare å skru ut. Legg merke til bensinfilteret eller skal vi heller si bensinsilen. Laget av plast og skal bare skrues inn i bensinkranen. Silen på den ene siden har løsnet og befinner seg derfor inni tanken. Hvordan jeg skal få den ut derifra er en gåte. Risting, rysting, holde opp ned, banne og sverte, støvsuge, alt motstod silen. Den ville rett og slett ikke ut. Motstredende måtte jeg bare innrømme at jeg ikke får den ut. Vi får sette lit til at lakkereren har noen gode forslag.

Tanklokket er bare presset på og sitter uten noen fester. Det skal pusses og poleres ved en senere anledning.

Høyre side
Høyre side

Lakken har holdt seg godt i alle disse årene. Hadde det ikke vært for at verkstedet har brent ned for lengst, skulle jeg anbefalt det på det varmeste.( ..uffda). Heia Torpo.

Ingen rust er å spore innvendig. Noen behandling innvendig av tanken anses derfor ikke nødvendig.

Dekaler

Dekaler er en historie for seg. Jeg hadde opprinnelig to fine Moto Guzzi dekaler til tanken. Men da de skulle settes på var en forsvunnet på en mystisk måte.  I årevis har jeg lett. Jeg er sikker på at den ligger på loftet hos ho mor fremdeles, men akkurat hvor er usikkert. Så derfor har jeg kjørt rundt med kun ett Moto Guzzi- merke, på venstre side av tanken. Klistret utenpå klarlakk og alt. Høyre siden har vært Moto Guzzi-løs.

Jeg har planer nå om å reversere denne feilen. Komplett dekalsett er derfor bestilt. Mer om det ved en senere anledning.

Klar til til lakkering
Klar til til lakkering.

Risa verksted får også denne lakkeringsjobben. I tillegg så får Risa jobben med å lakkere dashbord og instrumenter.

 

Nylakkert og vakker – ramme og deler

Ramma og mange andre smådeler er nå ferdig lakkert. Garasjen må nå tilpasses monterings-prosessen. Tiden for selve monteringsarbeidet er nå inne.

Jeg må innrømme at jeg synest at ventetiden i det siste har falt noe lang. Det har rett og slett vært litt spennende å vente og utålmodigheten har vokst en smule i det siste for å komme i gang videre.

Endelig fikk jeg beskjed fra lakkeringsverksted at ramma og delene mine var klar til avhenting.

Men da fikk jeg det plutselig travelt med helt andre ting. Hallo, verkstedet må ryddes. Her må støvsuges, her må vaskes.

Deler må lagres forsvarlig, utstyr til montering må plutselig på plass.

Huh, pust rolig ut og inn så tar vi det pø om pø. Først, tepper i garasjen ser jo fint ut. Det både pynter opp og beskytter deler. Teppelageret, here we come.

Lite ante jeg at tepperester faktisk er et helt satsingsområde innenfor teppebransjen. Ikke var det så mange rester til overs, tildels morsomme mønster og farger var visst også i skuddet. Men da teppeselgeren fikk høre hvilken viktig oppgave teppet skulle ha, lo han godt og gav umiddelbart femti prosent avslag. Så dermed ble et litt mørkt teppe merket KISS forfremmet til garasjeteppe og tildelt en viktig oppgave i restaureringsarbeidet.

Neste, rydd og vask. Som sagt så gjort. Et nødvendig areal ble ryddet, støvsuget og grønnsåpevasket, svabret og skurt. Og til slutt spylt med godt hagevann.

Samboeren henger over skulderen mens jeg skriver dette med ett lett måpende uttrykk i ansiktet. «Hæ, vaske med grønnsåpe. Du?». Tiltroen er ikke så stor der i gården, nei.

Rammeløfter lagret i skjulet ble hentet inn. Arvid altmuligmann tryllet frem noen helt nye og ubrukte stropper.

Ramme ble hentet og plassert på rammeløfteren. Deretter ble den behørig stroppet. Vi kan ikke ta sjansen på noe velting. Konsekvensene er uhyggelige å tenke på.

De andre delene ble så plassert ut på teppet.

Slik ble det seende ut.

Klar til montering.
Ramme på plass.
Ramme stroppet på rammeløfter
Ramme stroppet på rammeløfter
Alle deler i samme farge
Alle deler i samme svartfargen.
Craven bagasjebrett ble også svart.
Craven bagasjebrett ble også svart.
Tøft, synest jeg.
Tøft, synest jeg.

Lakken er ganske fersk foreløpig. Bare litt lett støvtørking er blitt foretatt.

Ramma og alle delene er blitt sandblåst og grunnet av en av Risa underleverandører. En mindre bulk på lykta er blitt rettet ut. Deretter ble alle delene lakkert i Risa`s lakkerings-verksted. Til slutt ble det lagt på klarlakk.

Jeg har ikke fått sett på resultatet ordentlig i dagslys enda, men umiddelbart ser det flott ut. Fin og dyp svart farge som er flott å se på.

Jeg er fornøyd. Det er også Arvid altmuligmann som ble så opprømt over å få ramma tilbake at han tildelte seg selv en sigar og oss andre en aldri så liten Backe-Gabrielsen i anledning den lille høytidsstunden. Ja, naboen kom også på besøk.

Bilen stod og jeg måtte gå hjem.

Dyp, sort, forførende – eller nå blir ramma lakkert.

Nå er alle deler som skal lakkeres svart levert til lakkereren. Kun noe ventetid gjenstår før denne viktige milepælen er oppnådd og monteringsarbeidet kan starte.

Og hvem ble betrodd dette viktige oppdraget? Faktisk nærmere enn en skulle tro. På arbeidsplassen min, Risa AS, en større maskinentreprenør for å si det slik, finnes det også et verksted. I hovedsak selvsagt reparasjon og service av tyngre anleggskjøretøy. Men her finnes også et lakkeringsverksted, riktignok med yndlingsfarge rød, men som kan ta på seg mindre oppdrag i ledige stunder.

Verksmesteren, Roy Borlaug, er selv ivrig motorsyklist og så selvsagt betydningen av og hadde forståelsen for, viktigheten i dette oppdraget.

Så på mandag ble rammen og alle andre deler overlevert til verkstedet. Etter en gjennomgang med Roy og lakkereren, der alle var skjønt enige at dette kom til å bli knallbra, ble så ansvaret overlatt til verkstedet.

Fremgangsmåten blir slik. Alle deler blir maskert slik at ingen gjenger etc. blir ødelagt. Delene blir så sendt til en lokal sandblåser. Deretter vil alle delene bli grunnet og gjort klar til lakkering. Farge svart, dyp, blank svart.

Deler til lakkering
Deler til lakkering

Alle deler er selvsagt ytterligere demontert. Gaffelen er klar, lyktehuset er klart.

Demontering av lyktehuset.
Demontering av lyktehuset.
26.10.2014 Rammeklargjøring 266
Mange små deler.
Svingarmsgjenger
Noe tildekking må til.

Nå kan vi bare vente og se.

Julefreden har senket seg i garasjen, men det vil fortsatt bli arbeidet på spreng som det heter til neste år også.

Mye spennende skal skje på nyåret. Vil vi lykkes og vil resultat bli som forventet? Følg med i Extreme Makeover Guzzi- style også i 2015.