Spørsmålet er selvsagt: Hva skal man starte med? Elektrisk anlegg, gaffel og framhjul, eller kanskje motoren?
Valget falt til slutt på motoren. Det er mye lettere å montere motoren først og deretter tilpasse alle andre deler og annet nødvendig utstyr etterpå. Dessuten er det mye mindre sjanse for å ødelegge noe.
Så da bør man vel kanskje starte med svingarmen? Krysset skal vel trees inn på girkassen?
Svaret ble faktisk, start med en grundig vask og rengjøring av svingarmsboltene. Det høres lett og fint ut, sannheten er at mutter og deler måtte ligge i sitronsyrebad før de ble pusset og knukket på.
Så ble lakkeringsbeskyttelsen fjernet på ramma og gjengene rengjort og oljet før boltene forsiktig ble skrudd inn. NB. Må ikke bruke makt her. Da kan det skje veldig kjedelige ting og gjengene kan bli ødelagt.
Også dette høres lett ut, sant nok, den ene bolten gikk etterhvert fint i gjengene sine. Vi må ikke glemme at hele ramma er sandblåst, enkelte sandkorn kan ha forvillet seg inn i gjengene også.
Den andre bolten var noe mer kinkig. Jeg skrudde bare en kvart omdreining inn med fingrene før det ble bom stopp. Prøvde så bittelitt med skiftenøkkel, men bolten ville ikke inn.
Av bitter erfaring som jeg overhodet ikke skal komme inn på her, stoppet jeg øyeblikkelig og brukte ikke mer kraft på dette. Noen ganger er jeg faktisk ganske smart.
Arvid altmuligmann kom innom garasjen en liten stund senere. Han bare hm, hm og filte og hummet litt til mens han mumlet noe om å snu ut gjengene. Bolten gikk så litt ut og så inn, inntil hele bolten gikk lett ut og inn med håndmakt.
Arvid stablet seg så på beina og gikk for å få seg en kaffekopp. .(og en røyk til).
Begge boltene ble satt inn med god og fersk motorolje og skrudd bittelitegrann inn.
Her må det skytes inn at at alle lager i svingarmen, krysset, kardangen og selve kardangklokka var blitt montert tidligere av Rolf Halvorsen og Torbjørn Eggebø. Sannheten er vel at Rolf nok ikke stolte helt på at jeg ville være i stand til å utføre dette arbeidet, så han allierte seg med Torbjørn i stedet. Vi skal ikke se bort fra at Rolf hadde rett i dette, her ser vi i hvert fall hvordan monteringen av Torbjørn ble utført.
Men tilbake til oss i garasjen. Arvid holdt i bakkant av kardangen, avstandstykke ble satt inn ved siden av simmer-ringen. Svingarmen gled lett på plass og boltene ble skrudd inn for hånd på begge sider.
Senere skal vi måle eksakt avstand boltene stikker ut på hver side og justere de til riktig avstand og låse med mutteren.
De gamle støtdemperne i midlertidig bruk i en opphengsfase.
Men for i dag er vi fornøyd. Kun en liten støtte under kardangen slik at sykkelen ikke bikket bakover, gjenstod å plassere før det ble kvelden.
