Ny garasje – nytt hjem for Guzziene

Første tur 023Det skjer både store og små ting med syklene mine. De små ting er så små at de ikke er verd å nevne. De store, vel se her. Nytt hjem for Guzziene.( ..og etterhvert for meg også.)

For over 3 år siden bestemte jeg meg for å hente over den gamle Guzzien min til Stavanger. For svingende 3 år siden, tiden går fort. Her er den historien: Et etterlengtet gjensyn.

Planen var å foreta en full restaurering av sykkelen. Jeg hadde tid til å gjøre det da og ikke minst et sted til å gjøre det på. Arvid lånte ut garasjen sin og kunne bistå ved vanskelige tekniske spørsmål. Alt lå til rette for et fint og godt prosjekt.

3 år senere ser jeg nå hvilken fantastisk reise dette har vært. Uten det aller minste kjennskap til restaurering og, når sant skal sies, relativt begrensede mekaniske kunnskaper, har jeg fått frem et resultat på Guzzien som jeg er stolt av. Svært stolt. Fremdeles ikke helt i mål, men kun mindre justeringer gjenstår.

Moto Guzzi 850 GT 1973
Moto Guzzi 850 GT 1973 fotografert ved Lysefjorden .
imgp5856
Noen vakrere?

MingamleGuzziogjeg- blogg

Jeg ville også dokumentere restaureringen med bilder og tekst. Resultatet er denne bloggen som egentlig ikke var helt hensikten. Men bloggen har gitt meg mye glede underveis, både med skrivingen og med fotograferingen. 92 innlegg er det blitt hittil. Dokumentasjonarbeidet ble etterhvert utvidet med reportasjer og med beskrivelser av liknende sykler. Noen turreportasjer er det også blitt samt noe stoff fra Moto Guzzi Jæren.

Overraskende nok fikk jeg mange lesere som satte pris på (forhåpenligvis) det jeg dreiv på med. I utgangspunktet et veldig smalt tema, Guzzier fra tidlig syttitall. Etterhvert har jeg fått besøkende fra nesten hele verden på bloggen min, over 50 nasjoner er representert nå. Jeg er beæret.

Flere Guzzier er bra

Den gamle 850 GT fikk etterhvert selskap av California EV og en gammel California II med converter. En sykkel som jeg falt pladask for og har planer om å sette tilbake i god stand. Her er noen tanker rundt viktige ( ihvertfall i motorsykkel-verdenen) spørsmål rundt Hvor mange? sykler bør en egentlig ha.

Moto Guzzi California II, 1986
Moto Guzzi California II, 1986

Alt har en ende

Men en dag ville Arvid ha tilbake garasjen. Nesten uhørt siden jeg bare var 2 år på overtid i forhold til opprinnelig plan. Men en kombinasjon av brann, salg av hus og nyoppussing gjorde at han behøvde plassen selv. Takk for fantastisk støtte og hjelp undervegs.

Egen garasje

Da var det selvsagt bare en ting å gjøre. Jeg måtte bygge min egen garasje. En med godt lys, godt isolert og med varme i gulv. Og utstyrt med godt verktøy og mange hjelpeapparater.20161203_123653

Det har jeg gjort nå. Eller i hvertfall, delvis. Garasjen er såpass ferdig at sykler kan lagres der i påvente av vår og i påvente av restaurering. Men garasjen er ikke i Stavanger, men på Rygge.

Så på noen helger fikk syklene mine et nytt hjem. Og det må vel sies å være en stor ting.imgp5958 imgp5959 imgp5967

Første sykkel på plass. Uken etterpå fikk jeg plass til to sykler på en og samme tur.

imgp5973 imgp5969

imgp5978imgp5976

imgp5980 imgp5984 imgp5987 imgp5988

Noen tusen kilometer tilsammen, men alt gikk uten uhell av noe slag. Med god hjelp av Per nabo til pålessingen.

Ubesvarte spørsmål

Min egen datter tok opp spørsmålet på en biltur en dag: Hvor mange sykler skal du egentlig ha? I samme åndedrett gav hun også et svar. Det er syv dager i uken. Hun mente jeg burde ha en sykkel for hver dag.

Så kanskje det er svaret. 7 sykler. Tidlig sytti-tall/åttitall. California style.

Noen som har noen som de vil gi et godt hjem? Sammen med de som allerede har fått det?

 

På besøk hos Moto Guzzi 850 GT 1973, Kråkerøy

På Italiensk vårtreff 2015 i Røldal, møtte denne sykkelen sammen med eieren opp. Så kanskje tittelen strengt tatt burde være besøk av Moto Guzzi 850 GT.

Og eieren det er Karl-Åke Tørnqvist. Sammen hadde de strevet seg over fjellet, helt fra Østfold faktisk, under arktiske forhold med sludd og snø for å delta på treffet. Under tøffe forhold som nyere og mer moderne sykler må gi tapt for, går slike gamle travere ufortrødent videre.

«Gammel Guzzi-mann, du da Karl-Åke?», spør jeg. «Neida», svarer Karl-Åke,» denne kjøpte jeg i 2012 og har hatt skilt på den siden 2013″. Han forteller videre at hans store lidenskap opp i gjennom årene har vært engelske sykler. Norton Commando og Triump Bonneville har tidligere vært i hans eie.  I tillegg til Guzzien er han i dag fremdeles eier av en Bonneville.

«Men hvorfor Guzzi nå?», lurer jeg på videre. Han forteller at han alltid har vært facinert av Guzzi. Lyden er helt uslåelig. Karl-Åke blir drømmende i blikket mens hans prøver å beskrive hvorfor akkurat Guzzi. Vrient å forklare, på en måte. Men bare slapp av, alle vi som kjører Guzzi vet akkurat hva du mener. Hver på vår egen måte, selvsagt.

«Dessuten sier alle Harley-vennene mine at Guzzi bare er noe tull», sier Karl-Åke videre.» Så da måtte jeg bare når dette tilbudet dukket opp».

Moto Guzzi 850 GT, 1973
Moto Guzzi 850 GT, 1973

Kjøpt i 2012

Og tilbudet som dukket opp og ble kjøpt i 2012 var altså denne sykkelen. Det var bare en hake ved den. Den stod i bøtter og spann eller kanskje mer riktigere, i kasser og esker. Hele sykkelen stod demontert og hadde stått sånn lenge. Faktisk hadde sykkelen stått avregistrert siden 1996.

Tidligere eier, Einar Torgersen, Gressvik, hadde selv kjøpt sykkelen tidlig på nittitallet. Siden Karl-Åke og Einar Torgersen er gamle kjenninger, ble de enige om en kompispris på kr 15 000,- på alt sammen, inklusiv alle trekassene. Gratulerer med din livs handel, sier nå jeg.

Høyre side.
Høyre side.
Motor.
Motor.

Oppussingsarbeid måtte til

Alle deler ble rengjort og pusset opp. Ramme og deksler ble lakkert på nytt. Tanken er fremdeles i originalfargen og utførelse. Ringen rundt lykteglasset ble chromet opp på nytt. Komplett nytt eksosanlegg med svanehaler og eksospotter er nytt.

Det elektriske anlegget er i hovedsak som før bortsett fra at det nå er satt inn rele. Hovedstrømmen går derfor ikke lenger via bryterne, kun styrestrøm har tilgang dit nå. Og takk for det.

Nye bremsesko og wire er satt på. Ny oljepumpe er montert i motor. Dynamo er overhalt.

Framhjul er rettet opp. I tillegg er nå også hovedstøtte montert. Sal har tidligere eiere skiftet. Veltebøyler er nye.

I tillegg har Karl-Åke funnet sidevesker på E-bay og montert disse på. Bagasjebrett er kjøpt nytt.

Vindskjermen har han tatt brukt fra en annen sykkel.

Kosesykkel

Planen videre er å beholde den som den er uten større forandringer av noe slag. Sykkelen vil bli brukt til turer i nærmiljøet, til treff og ikke å forglemme til hytta på Hvaler. 3000-4000 km anslår Karl-Åke vil være sannsynlig årlig kjørelengde. Hvor langt sykkelen har gått nå vet ikke Karl-Åke. Men en tysk deltager på treffet som kjørte tilsvarende sykkel mente at hans sykkel hadde rundet akkurat 270 000 km. Så god tur videre Karl-Åke.

Original lakkering på tanken.
Original lakkering på tanken.
Sidevesker.
Sidevesker.
Styredemper er montert.
Styredemper er montert.
4LS bremser, doble trommelbremser.
4LS bremser, doble trommelbremser.
Som blir kontrollert av denne.
Som blir kontrollert av denne.
Dashbord.
Dashbord.
Originale brytere.
Originale brytere.
Vårtreff Røldal 080
Blank og fin.

 

Tøff.
Tøff.
Karl-Åke Tørnqvist, 62.
Karl-Åke Tørnqvist, 62.
Vårtreff Røldal 030
I Røldal på treff.

Historikk:

Sykkelen ble første gang registrert i Norge 4. april 1974. Med registreringsnummer YE 3045 er sykkelen registrert i Bodø. Rammenummer VP14901 indikerer at dette er en sykkel som er produsert i 1973 som -73 modell.

Hvem solgte denne sykkelen i Bodø?

Hvem eide den før Einar Torgersen, mon tro?

 

På besøk hos Moto Guzzi 850 GT 1973, Avaldsnes

I historiske omgivelser på Avaldsnes, omgitt av minner fra vikingtiden og Norges storhetstid i hine hårde dager, stod denne flotte sykkelen og luftet seg i strålende påskeaftensol. En Moto Guzzi 850 GT fra 1973.

Moto Guzzi 850 GT 1973.
Moto Guzzi 850 GT 1973.
Venstre side.
Venstre side.
Flott maskin. Morsomt med rød innmat i hornet.
Flott maskin. Morsomt med rød innmat i hornet.
Noe oppgradert. Choke på forgasser.
Noe oppgradert. Choke på forgasser.

Historie
Sykkelen kom til Avaldsnes i 2009. Eier er Bjørn Bruaset. Før den kom i hans eie har den hatt en noe uryddig forhistorie og noen opprivende opplevelser. Da han kjøpte sykkelen var den ikke i kjørbar stand. En god del reparasjoner og kjærlig stell måtte til før den fremstår som i dag.

Annonse i Bicilindrica
Bjørn forteller at han i sin tid satte inn en annonse i Bicilindrica der han opplyste at han ønsket å kjøpe gjerne defekte Moto Guzzier. Han fikk flere svar. Den mest aktuelle kandidaten hadde Espen Jørgensen i Kristiansand, nemlig vår helt 850 GT.

Espen Jørgensen hadde i sin tid lånt ut Guzzien og fikk den tilbake nesten uten olje og med ødelagte sylindre. Topp og sylindre var demontert. Og slik hadde sykkelen stått en stund før Bjørn Bruaset kjøpte den for 17 000 kroner.

Bjørn har også loggførte sine notater ved kjøpsinngåelsen. Selger opplyste da at han selv hadde kjøpt den i deler 1997. Eieren før der igjen hadde da prøvd å bygge om GT’en til en California-utgave. Lyktehus var blitt krommet, det samme hadde lyktehusfestene/fremgaffel blitt. En California-sal fulgte også med på kjøpet.

Krom på lyktehus og deler av gaffelen.
Krom på lyktehus og deler av gaffelen.

Overhaling måtte til.

Da var det i grunnen bare å starte. Motor ble sendt til overhaling. Veiva var utslitt og måtte erstattes med en ny. Nye sylindre og topper ble montert. Ny oljepumpe ble installert. Kardang og kardangklokke ble også overhalt.

Innslaget til starteren er også nytt.

Sykkelen ble registert på nytt i 2010. Men noen stor glede har ikke Bjørn fått av sykkelen sin enda. På den annen side har han jo noe å glede seg til. Det har hele tiden vært noen små ting som må fikses før sykkelen er i god kjørbar stand. Akkurat nå er det forgasserene som ikke er helt på lag og som gjennomgås og ferdiggjøres. Hittil har han klokket inn noen hundre kilometer på GT-kjøring. Telleren viser i dag 70 000 kilometer.

Sylinder skiftet.
Sylinder skiftet.
Sår i sylinderveggen
Sår i sylinderveggen

Pendler til jobb

Men Bjørn gråter ikke av den grunn. Litt i bakgrunnen står nemlig en Guzzi SP II 1000. Bjørn forteller at det er hans pendlersykkel og at han bruker den daglig til jobb i Aksdal, en strekning på 18 kilometer.

Pendlersykkel, SP II
Pendlersykkel, SP II

Så vi har med en hardcore-Guzzi entusiast å gjøre her altså. I utgangspunktet overhodet ikke viser det seg. Han forteller at han eide tidligere to Triumpher, en fra sekstitallet og en fra syttitallet. I et anfall av lettsindighet solgte han begge Triumphene og har siden selvsagt angret. Som en kompensasjon har han på låven nå fått installert en Norton 500, ekte kriger som han også pusler med i ledige stunder. Anglofile tendenser der altså.

Han fikk prøvekjøre en Guzzi i 1986. Sannsynligvis en SP. Noe mer Guzzi ble det ikke før han kjøpte sin nåværende SP i 2003. Og altså GT’en i 2009. Og vi som kjenner til og lever med dette. Jeg ble slettes ikke overrasket at Bjørn plutselig ble våt i blikket og snakket varmt om at joda, kanskje en LeMans var noe å ha også. I tillegg altså. Flotte sykler det, ja.

Planer

Men tilbake til den flotte sykkelen som han har. På Finn har han fått tak i komplett Craven bagasjesystem som han vil montere på i ledige stunder. På E-bay er det blitt innkjøpt en godt brukt hovedstøtte. Videre vil gaffelen som er blitt krommet, bli erstattet med svartlakkerte øvre gaffelbein. Han har solgt California-salen som fulgte med på kjøpet og lurer nå på å kjøpe ny sal.

Det elektriske anlegget vil sannsynligvis også få seg en oppgradering. Og kanskje det hadde vært smart med en girkasseoverhaling også.

Innkjøpt på Finn. Craven bagasjesystem.
Innkjøpt på Finn. Craven bagasjesystem.
Innkjøpt hovedstøtte.
Innkjøpt hovedstøtte.

Videre vil han montere på en vindskjerm. Han har allerede en i dag, men er sterkt i tvil om han skal montere denne på.

Hvordan blir dette?
Hvordan blir dette?

Småturer i nærmiljøet

Bjørn ser for et bruksområde for GT ‘en når han blir ferdig som kjøring til lokale treff, kjøring til Haugaland Veterans Motorsykkel Club møter, kanskje noen turer til jobben. Generelt sett koseturer i nærmiljøet.

For egen regning kan jeg legge til at 850 GT er kapabel til det og til mye, mye mer. Denne sykkelen er laget for langkjøring, skikkelig langkjøring.

Eier

Bjørn Bruaset
Bjørn Bruaset

En glad og fornøyd eier Bjørn Bruaset. Ingen vil bli overrasket dersom det en dag plutselig står tre Guzzier i gården.

Historikk.

Et raskt søk hos Statens vegvesen viser at denne sykkelen ble registrert ny i Norge 17.04.1973. Farge er ikke oppgitt.

 

Landevegen venter. Sugen på langtur.
Landevegen venter. Sugen på langtur.

Planlegging av restaurering

Utgangspunkt

Guzzien er altså klar for en restaurering. Sykkelen har tidligere ikke gjennomgått restaurering, kun nødvendige reparasjoner for å holde den på vegen. Men det er en tid for alt og tiden er nok  nå. Anslått kjørelengde er ca 150 000 km.

Som nevnt tidligere ble sykkelen i sin tid sendt fra Danmark til Kristiansand med ferje. Jeg har alltid siden mistenkt at sykkelen måtte ha veltet på denne overfarten fordi styret føles skeivt. Ikke mye, men litt. I tidenes løp har jeg nok vennet meg til dette, men det har alltid vært litt ubehagelig å føle at noe ikke var helt korrekt.  Styrelageret tror jeg nok også er moden til utskifting. Ved kjøring vibrerer styret, helst burde begge hendene holdes på styret hele tiden. Fenomenet er bedre kjent som wobbling. Dempere foran kjennes svampete og er nok også moden for utskifting.

Alle brytere på styret har sett sine beste dager. De har fungert godt i alle år, fantastisk enkle konstruksjoner egentlig, men har rett og slett dødd ut av alderdomssvakhet. Hendlene på begge sider er bra og i uskadet stand, det samme er choke-hendelen.

I alle år har Guzzien bare vært oppsatt med speil på kun venstre side. I like mange år har jeg fablet om å montere et ekstraspeil på høgre side, eventuelt et speil på veltebøylen slik at trafikken kan følges bedre med på, spesielt i rushtrafikken og ved køkjøring. Ingenting av dette er blitt gjort hittil.

Bremser må forbedres

Bremser må og skal forbedres. Jeg har kun enkel trommelbrems foran, akkurat lik Ambassador og V7 Special har, uten at de blir noe bedre av den grunn. Jeg har sett bilder av GT med både enkeltbrems, dobble bremser og også med skivebrems. Skivebrems ble kun levert i -74. Jeg vet ikke om noen norske originalsykler noensinne ble levert med skivebrems. Jeg har i hvertfall ikke sett noen som jeg kan erindre. Bremsene er faktisk så dårlige at man legger opp til en kjørestil der bremsene ikke blir brukt overhodet, kun i ytterste nødsfall. Med en sterk motorbrems og en smule planlegging under kjøring er ikke dette så vanskelig som det høres ut. For øvrig er kun bakbremsen koblet opp mot  bremselyset. Det kunne faktisk vært en ide å også fått frambremsen koblet opp mot bremselyset. La meg tenke litt på den saken.

Mangelfullt lys

Lyset er også et kapittel for seg. Eller når jeg tenker meg om, knapt noe kapittel overhodet. Lyset er rett og slett elendig, knapt bedre enn på gamle Puck mopeder. Noe må bare gjøres med dette. Jeg har lest litt rundt på forskjellige forum, uten at jeg har blitt særlig klokere av den grunn hva som er mest fornuftig å gjøre. Skifte til andre pæretyper, nytt opplegg av ledninger, større dynamo etc. er blant mange gode forslag. Men, dette sier vel mer om meg enn alle de gode alternativene som blir skissert. Dette må forskes nærmere på.

Det ser ut som en fellesnevner på alle fora at elektriske problemer er en gjenganger på alle eldre sykler. Da må jeg si at min egen sykkel har vært veldig flink og trofast. Aldri har det elektriske systemet sviktet meg. Dvs hvis en unntar hendelser som at den forb…a sykkelen ikke vil starte, spesielt dersom den står fremst på ferja og alle følger spent med i det du nokså nonchalant skal starte opp og forlate ferja like feiende flott som da du kjørte på. Sykkelen starter bare ikke, startmotoren slår ikke inn, bare et lite klikk høres hver gang starteren trykkes inn. Noe nervøs tuting høres deretter bak deg, folk har det travelt må vite, du prøver å trille droget ut og til siden, tungt, svetten siler, til slutt kommer en ferjeansatt løpende til og dytter deg vekk fra ferja, dytter deg ned ferjelemmen og ut til siden slik at normale folk kan passere. Svett og beskjemmet, stirret på av nyskjerrige øyne i bilene som passere deg, og da når alle har passert , da starter droget lekende lett som om ingenting har skjedd. Innslaget slår inn momentant, no problem whatsoever…og kjøyr. Men da har jo alle andre for lengst kjørt videre og har slettes ikke fått med seg denne gledelige hendelsen.

Slike opplevelser forteller meg at noe må gjøre med hele startideen. Sterkere lut må til. Men finnes det løsninger for dette? Overhaling av startmotor, etc. Mere undesøkelser må til.

Stiftenning kontra elektronisk tenning

Stifttenning kontra elektronisk tenning er også et interessant område. Jeg har lenge ønsket meg elektronisk tenning, ikke fordi stiftenninga noen gang sviktet meg, men fordi det høres unektelig litt bedre ut med ett ordentlig tenningssystem. Men nå er jeg ikke like sikker lenger. Den eneste gangen tenninga har sviktet meg var da hele sykkelen ble sprutet ned av bilister, store vanndammer i vegbanen medfører stor sprut og mye vann. Sykkelen sluttet faktisk bare å virke. Jeg hadde en mistanke om hva som hadde skjedd, så med spray til å sprute på med og filler til å tørke av med, greide jeg å få sykkelen i gang i igjen. Hva som hadde skjedd? Vann hadde kommet inn i et hull i fordeler-lokket og lagt en demper på hele stemningen derinne. Jeg tok og tapet over dette hullet. Noe stopp har jeg senere ikke opplevd.

Må lakkeres på ny

Salen er så fin at den vil jeg ikke gjøre noe med. Tank og deksler derimot vil jeg lakkere om på ny. Fargen blir olivenrød som før. Ramme, og øvre gaffelbein, batteriholder og lyktehus skal også lakkeres, men da i svart. Nye dempere bak må til, de gamle er originale og fine, men har vel gjort nytten sin og vel så det.

Kardang overhales

Kardang og klokke har fungert utmerket. Men, jeg kan ikke legge skjul på at de siste årene har jeg følt en viss utrygghet da jeg var ute og kjørte. Bevisst eller ubevistt, feil eller ikke feil, en grundig gjennomgang må til for å bygge opp nødvendig trygghet for fremtiden. Hei, sykkelen skal gå hverfall tretti år til. Minst.

Alle lager foran og bak skal skiftes. Hjullager foran og bak skal skiftes. Med hva så med selve eikefelgen? Jeg har fårt noen stygge merker på disse må jeg si, ganske bløte Borrani-felgene. Jeg minnes med gru første gangen jeg skiftet dekk selv. Resultat ble to nye dekk og to nye slanger, samt to nye bulker og merker i hvert felg. Det er ønskelig å rett opp og pusse opp begge hjulene, men er det mulig få til og hva blir prisen. Er det rimeligere å kjøpe nye felger?

Kromming og pussing

Begge skjermene må krommes opp på ny. Dyrt, javisst, men nødvendig. Dette er selve uttrykket på sykkelen, sammen med formene og designen. Her kan det ikke tukles med noe så viktig.

Nye eksospotter blir det helt sikkert. Mine har som sikkert de fleste har fått med seg, rustet. Men det det er tross alt ikke så gale. De er jo over førti år gamle. Og, må jeg tilføye, det har gått med mange timer og mye Autosol opp gjennom årene for å holde de sånn noenlunde OK.

Altså, noe skal krommes og noe skal pusses. Felger, frontdeksel, toppdeksel, hjuldeksler foran og bak skal pusses. Aluminium. Jeg har allerede brukt, mange, mange, mange ,,, altså mange timer på å pusse disse uten å få et godt resultat. Men jeg ser jo på bilder og i virkligheten at det mulig å få et knallbra resultat dersom man har riktig utstyr og pusser riktig. Masse småting vil også bli sendt til forkromming.

Motor og girkasse overhales

Men tilbake til hjertet at Guzzien, til motor og girkasse. Begge deler har fungert utmerket de siste tretti år. Clutch ble skiftet midt på nitti-tallet ellers ingenting. Men jeg tror tiden er inne for overhaling og sjekk av begge to. Jeg tror jeg vil skifte til litt større sylindre, toppen må bygges om for å kunne kjøre på blyfri bensin. Ja, du leste riktig. Den går fortsatt på blybensin. Dvs det gjør den ikke. Blyfri bensin og blyerstatning er mixen den får nå ved hver bensinpåfylling. Men ingen ting av dette vil eller kan jeg gjøre selv. Begge deler må settes bort til fagfolk som kan slike ting og har det riktige verktøyet til å utføre jobben. Jeg må finne ut hvem jeg kan betro en slik viktig og avsvarsfull jobb.

Ny vindskjerm, nye bagger, nytt bagasjebrett, ekstralys, nye støtter, både sidestøtte og dobbeltstøtte står også på innkjøpslista.

Planer

Puh, dette blir dyrt ja. Eller, det er jo bare penger. Og det vil ta tid. Mye tid. Dessuten må en ha plass å arbeide på. Og, å ja, kompetanse til å utføre dette. Samt stayer-evner.

Jeg har lest en masse innlegg og blogger på nett angående restaurering Det er skremmende mange som har gitt opp etter at alt er skrudd av og rammen står ensom igjen. Tid og penger, eller en har rett og slett gått lei er noen av forklaringene som blir oppgitt.

En annen ting som jeg lærte noe om var overrestaurering. Hvilket nivå skal sykkelen ligge på når den er forhåpentligvis er ferdig? Godt bruksnivå, utstillingsnivå, eller kanskje et nivå slik at en redd for å bruke sykkelen i tilfelle det regner eller kanskje støver bittelitte grann. Alt skal kanskje ikke skinne og glitre. Mitt mål er rimilig klart slik jeg ser det for meg nå. Den skal både glitre og skinne, men også kunne tåle god og allmenn bruk. Regn eller ikke regn skal ikke avgjøre om sykkelen skal brukes.

Nuvel, i min søken på nettet har jeg også hist og her kommet over priser og kostnader på forskjellige deler og tjenester. Disse er blitt  samlet og vakkert lagt inn og summert i et Excel-ark. Sammen med det jeg har skissert ovenfor har dette nå faktisk resultert i et budsjett. Et restaureringsbudsjett. Hurra. Summen i dag er kr 90 138. Jeg har sagt det tidligere at damer i den alderen må man passe godt på, det innebærer å bruke penger på de utvalgte og denne er ikke noe unntak.

På den annen side, jeg ble alvorlig syk vinteren 2012. Etter mange tester og til dels fæle operasjoner kom jeg ut av sykehuset etter trettiåtte dager. Tynn, mager, svak, forbannet og røkfri etter mange år. Jeg regnet ut, relativt lett for øvrig, at jeg røkte for 100 kr pr dag. Pr måned gir dette som den skarpe leser nå har funnet ut, tretusen kroner. Disse pengene som ellers ville forsvunnet opp i røyk, bokstavelig talt, fikk en egen konto med eget nummer og greier. Disse pengene besluttet jeg ganske egenrådig skulle kun benyttes til kjekke ting. Ekstra kjekke ting. Ferier og utskeielser  får benytte seg av vanlige finansieringsbankkontonummer. Med andre ord har jeg her penger som jo på en måte ikke eksisterer, skjønner du meg, til å finansiere akkurat slike kjekke ting som å restaurere en Moto Guzzi V7 850 GT 1973. I en to-års periode genererer denne kontoen syttitotusen kroner. Ser en litt stort på det så er jo prosjektet fullfinansiert og vel så det.(Gav dette deg en god grunn til å slutte å røyke? (gjelder forøvrig også snus og alle andre kjente laster). Som du ser stiller røykere faktisk med en kjempefordel framfor andre når det gjelder å finansiere slike viktige ting.)

Fremdriftsplan

Med alt dette i bakhodet har jeg nå utarbeidet en fremdriftsplan. Microsoft Project kan brukes til mange ting, også å utarbeide fremdriftsplaner for restaurering. Ting tar tid, penger tar slutt, man blir lei, man blir syk, man blir syk og lei. Jeg har prøvt å ta hensyn til dette og å være realistisk. Å gå i gang med ett slikt prosjekt krever planlegging. Det strider mot alle mine prinsipper med bare å kaste seg ut i det, bære eller briste, uten mål og mening og uten å se en ende på noen ting. På den annen side skal dette også være kos og læring og avsluttes med resultat man kan væres stolt av. Tidspress og mas har vi nok av i en ellers strevsom hverdag, så kanskje en plan som tar hensyn til alle parter kan være brukandes. I alle fall min plan sier; ..at sykkelen er ferdig restaurert og på veien 4. september 2015. Genialt, blir jeg ferdig bare litt før får jeg hele sommersesongen neste år å boltre meg på. Blir jeg litt forsinket gjør det ikke noe for da er vinteren her likevel og jeg får seks-syv måneder ekstra tid å gjøre sykkelen ferdig på.

Sted

Ok, plan og penger er avklart. Sted er neste punkt. Mitt søskenbarn disponerer egen garasje. Opptil flere faktisk. Garasjen er lys og luftig, godt opplyst og godt isolert. Garasjen er også godt utstyrt verktøymessing og oppsatt med egen kompressor i. I tillegg har garasjeeieren, la oss kalle han Arvid, også sagt seg villig til å hjelpe til med dette prosjektet. Han har bakgrunn i mye rart, han har skrudd på gamle og nye båtmotorer, påhengsmotorer, reparerer gamle vaskemaskiner og tørketromler, kjenner godt til Ohms lov, trebåter er kult,osv, osv. Han vil bli det vi kan kalle asset til hele prosjektet.

Kompetanse

Da har vi nesten alt klart bortsett fra det viktigste. Å vite hva vi gjør og hvorfor? Å få Arvid med på dette prosjektet tror jeg vil være avgjørende for suksess. Min egen skrukompetanse er så som så. Jeg kan skifte lyspærer og sikringer, ok da, jeg har også skiftet clutch på denne gamle dama tidligere, men lite kompetanse på mekanikerting. Men vi må lære og vi må lytte. Mye kompetanse ligger allerede ute på nett, og mye kompetanse kan man få dersom man etterspør de riktige tingene. Ved å beslutte å sende vekk motor og girkasse til fagfolk er også mye av den tunge kompetansekravet tatt høyde for. Resten av jobben, blir elektro, samt sammenskruing, bestilling og vasking/pussing, mye pussing…samt at det hele blir lærerikt, sosialt og morro.

Kan vi starte snart eller..?

Garasjen må ryddes og tilpasses Guzzi- prosjektet. Sykkelen må fysisk hentes østpå og bringes til Stavanger. Innkjøp av løftebukk må prioriteres. Ikke engang ryggen er var den var.  Her er ingen tid å miste. Vi har en fremdriftsplan å følge.