Bakhjul og felgarbeid.

Under demonteringsarbeidet tidligere ble det oppdaget sprekker i selve godset i bakhjulet. Bildene viser hvordan det hele så ut. Nytt bakhjul må til.

Jeg ble tidligere alvorlig bekymret da jeg så i hvilken forfatning bakhjulet mitt egentlig var i. Sprekker i godset rundt hele navet var illevarslende nytt.

Også hele splinen var utslitt og nedslitt. Kun et tidsspørsmål før alle sporene ville vært helt borte.

Slik så det demonterte bakhjulet mitt ut.

Det er sprekker
Tydelige sprekker i godset.
Nedslitt.
Nedslitt.

Ryggen skal være nesten 2mm. Her er det lite igjen.

Løsningen ble å kjøpe et helt nytt, brukt hjul på E-bay. Ca 75 USDkr i innkjøp i USA, omtrent det dobbelte etter at alt var betalt.

Innkjøpt felg fra USA.
Innkjøpt felg fra USA. Pusset til 400finhet her.
Sterkt og godt drivverk.
Sterkt og godt drivverk.

Splinen er i god stand på dette hjulet.

Resten av bakhjulet holdt ikke en slik standard. Bakhjulet hadde en rekke riper og småbulker. Det var omtrent jevnt fordelt over hele felgen med slike litt mindre skavanker.

Her gjelder det bare å pusse opp. Og etter noen timers arbeid ser det slik ut etter at tørrslipen er ferdig og første omgang med 400 papir er utført.

Pusset  med drill og våtslipt 400.
Pusset med drill og våtslipt 400.
Detalj av felgen.
Detalj av felgen.

Så er resten vanlig prosedyre. Puss opp finhetsgrad for finhetsgrad.

Erfaringen min nå er at det er vanskeligere og vanskeligere å pusse opp aluminium etterhvert som størrelsen øker og kompleksiteten på arbeids-stykket øker. Jeg vil anta at mangel på erfaring og gode verktøy og teknikker spiller inn her.

Uansett, her er resultatet.

Ferdig pusset.
Ferdig pusset.

Det høres lett ut, men sannheten er at jeg brukte bortimot en uke for å oppnå dette resultatet. Ikke så mange timer riktignok, men dog.

Detalj fra felgen.
Detalj fra felgen.

 

«Og hva har så du gjort i det siste?»

«Nei, jeg har pusset på felgen min»

??

Rustfrie skjermer?

Tidligere har vi studert nøye hvordan aluminium skal poleres opp. Min sykkel er utstyrt med blanke og fine fram- og bakskjermer. Ikke kromet som en kanskje skulle tro, men ekte rustfrie stålskjermer.

Du lurer kanskje på hvordan jeg vet dette? Jeg ser ikke forskjell på krombehandlet stål eller rustfritt stål. I hvert fall ikke i utgangspunktet. Men litt etter litt så kan man se forskjell på noe som er krombelagt og rustfritt stål. Krombelagt overflate ruster i sprekkene, i rusfritt stål er det, bare sprekker  eller mer korrekt, riper. Dessuten har noen fortalt meg at skjermene er rustfrie.

Krombelagte overflater kan jeg pusse så de skinner som bare det, men er kromen borte på enkelte områder så må det bare kromes opp på ny. På et dertil egnet verksted.

Med rustfritt stål er det annerledes. Her gjelder mer pussing og polermetoden.

La oss se litt nærmere på skjermene og hvilket utgangpunkt jeg har.

Framskjerm
Framskjerm
Bakskjerm, under salen.
Bakskjerm, under salen.
Bakskjerm, under baklys og skiltplate.
Bakskjerm, under baklys og skiltplate.

Det er noe forurensing i skjermene. Det er merker etter årelang slitasje. Prikker og flekker etter maling, både spraylakk og god gammeldags bengal-lakk. I tillegg er det riper og merker etter steinsprut, samt ripemerker etter vask og polering.

Men når alt dette er sagt så er faktisk skjermene i god stand. Guzzi lekte aldri at de laget motorsykkel, her er det overdimensjonert og kvalitet hele vegen.

Først ble skjermene demontert helt. Så vasket med White Spirit en gang til. Deretter avfettet med Lynol.

Den ene siden av skjermen fikk være forsøkskanin. Autosol ble smurt ut over deler av skjermen med en våt klut. Deretter i gang med batteridrill og polerskive.

Med jevne bevegelser ble så skjermet polert først en gang. Så engang til. Til slutt ble polerskiven skiftet ut med en ny og friskere utgave.

Resultatet kan du se her.

En gang behandlig av skjerm.
Første gangs behandling av skjerm.

Resultatet ble brukbart, men ikke optimalt. Fremdeles er det noen malingsprikker hist og her, enkelte riper vises også godt. Men sammenlignet med den ubehandlede skjermen så er vi på god veg.

Men, men, her kom plutselig tvilen inn. Representert ved dette.

Tvil. Ser dette ut som rustfritt stål?
Tvil. Ser dette ut som rustfritt stål?

Hm. Rustfritt stål med annen legering under? Jeg vet kanskje ikke så mye om rustfritt stål, men jeg vet at det ikke er en ekstra legering under overflaten.

Her må det ytterligere undersøkelser til. Som min gamle rektor engang sa.» Når alt annet svikter, så bruk sunn fornuft» eller kanskje denne » Det er ikke feigt å lese bruksanvisningen».

Så var det å finne frem i denne: CATALOGO PARTI 01 RICAMBIO LUGLIO 1972 – 1A EDIZIONE. Også kjent som reservedelskatalogen for 850 GT.

Her finner jeg følgende opplysninger: Parafango anteriore cromate og parafango posteriore cromate med pekere til henholdsvis framskjermen og bakskjermen.

Man trenger ikke akkurat å være lingvistiker for å forstå at dette har med krom å gjøre. Og når Google Translate oversetter fra italiensk til norsk parafango anteriore cromate  til framskjerm krom, er enhver tvil fjernet.

Ok, vi har nå fastslått at skjermene er kromet. Hva så? Forandrer dette noe på pussemetoden? Ja, i stor grad er svaret her. Forandrer det noe på den fremgangsmåten jeg har valgt og utført, og må jeg si med rimelig grad av tilfredshet? Svaret er her nei. Just keep up the good work.

Jeg vil anta etter å ha studert noen timer på Youtube at rustfritt stål blir behandlet slik man pusser aluminium. Begynne med relativt grovt papir og pusse seg oppover med stadig finere papir.

Krom må ikke behandles slik, da ødelegger du bare kromen med riper og til slutt kan den bli helt borte. Krom må bare poleres.

Tilbake til mitt eget arbeid. Vi forsetter med Autosol for polering og benytter barberskarpt blad for å fjerne malingprikker og små urenheter i overflaten. Svært forsiktig så det ikke blir noen riper i kromen.

Varmluftpistol og skrape fjerner klistremerke.
Varmluftpistol og skrape fjerner klistremerke.

Engang på midten av sytti-tallet klistret MC-Senteret i Kristiansand sitt merke på bakskjermen. Det har siden sittet der. Og det har sittet godt. Jeg forsøkte først å fjerne det med litt grovt papir uten særlig hell. Så ble stålull prøvd også, heller ikke det var det noe særlig effekt i. Dvs. effekt var det nok, men jeg må pusse svært forsiktig for ikke å lage riper og ødelegge glansen i kromen.

Varmluftspistol og en barberskarp skrape ble løsningen. Klistremerket ble varmet opp og deretter forsiktig skrapet av. Fungerte utmerket. Hele jobben tok bare fem minutter.

Garasjeting er gøy.
Garasje-ting er gøy.

Som vi ser, enkle sjeler gleder seg over enkle ting.

Resultatet etter polering blir seende slik ut.

Fjernet klistremerke og polert.
Fjernet klistremerke og polert.

Hele framskjermen blir slik.

Sånn cirka slik.
Sånn cirka slik.

Etter denne behandlingen av både framskjerm og bakskjerm anser jeg at poleringen er utført til ca 90% tilfredshet. Det gjenstår enda noe bittesmå ting som må poleres og glansen må opp på noen partier. Helt til slutt planlegger jeg å legge på hardvoks av noe slag. Hvilken har jeg ikke funnet ut av enda.

Alt i alt, godt fornøyd.

Småting

Blogglisten hits
Motor og ramme er viktige bestanddeler når man skal restaurere en motorsykkel. Men ikke alt er høydepunkter og fest. Mange små og litt større deler krever oppmerksomhet og ikke minst, arbeidsinnsats.

Som i hverdagslivet flest er det de mange små og trivielle tingene som det er mest av. Opp grytidlig hver morgen, spise frokost, kjøre på jobb, jobbe hele dagen, kjøre hjem igjen. Hva skal vi finne på til middag tro? Spise middag, slappe litt av, gjøre noen ting, legge seg, sove, stå opp igjen. Gjenta alt så mange ganger du orker.

Sånn er det også med småtingene med Guzzien som det skal gjøres noe med. Finn frem en del, vurder. Pusse opp, kjøpe ny? Pusse opp, vel puss opp. Gjenta prosessen ganske mange ganger.

La oss se litt nærmere på noen av disse småtingene.

Her er for eksempel bakre bremsestag, festet på trommelbremsen bak.

Delen tas først ut av sin merkede plastpose der det står bakbrems. Den har tidligere blitt lagt i sitronsyre over natten og er blitt vasket med white sprite. Så i prinsippet er den nesten helt rengjort. Men ikke helt. Et nytt nattelig bad i plastbegeret, passelig oppfylt med kaldt vann og sitronsyre. En ny rengjøring i alle kriker og kroker venter den påfølgende dag.

Så frem med pusseutstyret igjen Vi husker det fra tidligere erfaringer, gjør vi ikke. Batteridrill med 100 rondell først, deretter går vi gradvis opp til 180, så 240. På dette stadiet må alle store riper og slag i godset være pusset bort og helt vekk. Alle rondeller fås kjøpt som før billig på Biltema.

Så over til hånd-pussen. 400 ark, vann og tålmodighet. Deretter 600 ark, så opp til 800. Ikke hopp over noe, ingen snarveier er tillatt. Puss og puss. Tralla, trallaa, tralala, tralalalalala…

Dette stadiet minner meg om TV- programmet jeg engang så. Fra husmorskolen i Sveits engang på tidlig 80-tall. Jenter på rad og rekke bak hvert sitt strykebrett, strøk så fint og brettet sammen lommetørklene mens de sang tralalalala, tralalalala. Ikke et øye var tørt.

Så 1200-finhet og nå begynner det å bli alvor. Metallet skummer litt her nå, gråheten blir på en måten pusset opp. Fortsett, fortsett ikke gi opp nå. Det eneste som kan gå galt er at du kan risikere å begynne nesten på nytt igjen. Oppatt og oppatt att.

2000-paden står nå for tur. Puss nøye, puss overalt, store ting skal snart skje.

Ta nå en liten kunstpause.Vent og gled deg, vent litt til. Så frem med Autosol, smør inn hele delen grundig og fint. Ta bare på akkurat passe. Drillen er klar nå med polerskiven ferdig montert. Ta på briller av noe slag. Start så å pusse av Autosolen.

Underet skjer hver gang. Først litt forsiktig pussing, så kraftigere etter hvert. Elektronene i metallet blir satt i bevegelse, glansen kommer langsomt til syne under poleringrondellen. Poler mer og mer glans kommer til syne. Arbeid på hele stykket, rytmisk og målbevist. Tro meg, det er like moro hver gang dette skjer. Til slutt står arbeidsstykket der skinnende i all sin prakt. Naken, ekte. Litt sånn som i Senterpartiet.

Så sammenligningen med hverdagslivet er ikke helt korrekt. Småting-arbeid med Guzzien gir faktisk flere høydepunkter enn det hverdagen gir. Man kommer i kontakt med det innerste seg, tenk så flott småtingen ble, bare den fikk litt puss og stell. Når tingen blir sett og arbeidet med gir den tifold tilbake i skjønnhet og tilfredstillelse. Tenk om vi behandlet mennesker på samme måten. Tenk om vi alle skinner egentlig, under overflaten? Kanskje vi er den samme, men likevel helt annerledes? Er vi bare litt grå på overflaten på grunn av alle hverdagene? Kan små Guzzi-deler få oss alle til å tenke over alt sammen på nytt?

La oss se hverandre, puss forsiktig av lag for lag. La selve mennesket skinne og forbløffe oss til slutt. Ja, se litt på deg selv også. Kanske du skal starte å pusse litt på deg selv? Finne ditt virkelige jeg og skinne. Sånn du opprinnelig er. Selv om du aldri blir statsminister slik du engang hadde tenkt deg.

Bakbrems- små-deler til ettertanke.
Bakbrems-stag. – små-deler til ettertanke.

Gaffel og småting 011

Gaffel og småting 016

 

Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.
Hvor smått skal det bli? 10mm skrue blir også fin.

Da fortsetter vi.

Fremre bremsestag
Fremre bremsestag

Fremre bremsestag etter en runde med batteridrill og 100 i finhet på rondellen. Mye arbeid og filosofi gjenstår.

 

——————————————————————————————————————–
Og ellers…

Framgaffelen venter på ett spesialverktøy for ytterligere demontering. Resten av rammen er klar for lakkering.

Polering av aluminium

Nå begynner en del av restaureringsarbeidet som jeg har sett frem til og gledet meg til.

Alle deler er blitt vasket og rengjort og er nå klar for en videre bearbeiding. På den svenske siden Poleringsguide.se fant jeg mye nytting informasjon og en god og instruktiv beskrivelse på hvordan selve jobben skulle utføres. Får jeg bare halvparten så godt resultat som han kan vise til her, så blir jeg kjempefornøyd.

Han beskriver detaljert om de forskjellige stegene i prosessen angitt med bilder og tekst. Grunnprinsipper, poleringstips, våtsliping og verktøy, alt blir grundig beskrevet. Men det viktigeste av alt blir også underskrevet kraftig, nemlig tålmodighet. Det finnes ingen snarveg til målet, bare tålmodighet.
Siden jeg nå besitter en del tålmodighet bør alt ligge til rette for ett godt resultat. Men la oss se nærmere på hva svensken forteller oss.

Først av alt, alt utstyr er kjøpt på Biltema eller hos Clas Ohlson eller kanskje Jula. Ingen dyre spesialverktøy er nødvendig.
Enkel bormaskin, 3M lammelbørster, poleringskiver, nylonpoleringskiver. Smergelpapir i forskjellige finhetsgrader. 180, 240, 400, 600, 800, 1200, 1500 til 2000. Poleringsvoks, grovt og fint, glansvoks, og til slutt hardvoks.

Hele teorien eller grunnprinsippene som han kaller det, består av å starte med det groveste, eks. fil eller rondell om nødvendig, deretter gå små steg opp på finhetsgraden slik att alle ujevnheter blir pusset bort. Man kan velge å slutte etter 800 papiret eller bare fortsette videre opp mot 2000 papiret, avhengig i hvor mye arbeid man vil legge i det. Jo mer arbeid som legges ned, jo bedre resultat sier vår venn, svensken.

Men aller først må det avgjøres hva som er aluminium og hva som er stål. For de av oss som av og til bare funksjonerer i nedre normalområde er det en enkel og grei metode. Nemlig magnettesten.

Skjerm-rustfritt stål. Magneten sitter på.
Skjerm-rustfritt stål. Magneten sitter på.
Overføring av stål, resten er aluminium
Overføringstag av stål, resten er aluminium

Enkelt og greit. Det er ikke godt å se forskjell på stål eller aluminium, spesielt ikke når begge er godt korrodert etter mange år tjeneste. Men magneten avgjør dette med letthet. Og altså, magneten sitter ikke fast på aluminiumen.

Så etter at delene nå var sjekket på denne måten og aluminiumen var sortert for seg, var det bare å dra på shopping.

Samlet innkjøp
Samlet innkjøp
Gummibeskyttelse i skrustikka.
Gummibeskyttelse i skrustikka.
Utvalgte deler
Utvalgte deler
120-240-400  som første forsøk
120-240-400 som første forsøk
Avstandsstykke, motorfeste
Avstandsstykke, motorfeste

Da starter vi.

Undervegs
Undervegs
Fortsatt undervegs
Fortsatt undervegs
Sammenligning behandlet - ubehandlet
Sammenligning behandlet – ubehandlet

Våtslipepapir ble innkjøpt på Biltema og på Jula. Det viser seg at papir med finhetsgrad på 1200 og oppover ikke er helt enkelt å få tak. Biltema hevder at de har dette, men i rotet på Biltemas avdeling i Stavanger er dette umulig å finne. Lure hoder hevder at båtforretninger fører riktig type slipepapir. Jeg får sjekke dette litt nærmere. ( I ettertid har jeg funnet ut at Bilxtra fører som det heter, både 1500 og 2000 papir)

Nærstudium etter 3 timers arbeid
Nærstudium etter 3 timers arbeid

Dette her tok meg nesten tre timer. På ingen måte effektive timer, timer med å gå ut å sjekke været, kommer det ikke snart noen på besøk i garasjen funderinger, hviletimer etc.
Jeg syntes ikke jeg fikk dette helt til. Begynne med grovt og jobbe seg oppover javel, men ingen sa hvor dørgende kjedelig dette er uten avbrytelser eller uten å få en fremgang som kunne varme en stakkar. Og hvor ble det av tålmodigheten forresten?

Noen justeringer må til.
Første justering, snakke litt med Arvid. Hva kan garasjen by på mon tro? Jo, en batteridrevet Dewalt med lammeller i grovhetgrad 100 og 180.

Et nytt forsøk gjøres, nå med broren til avstandstykket. Samme prosedyre, samme fremgangsmåte.

Samme resultat ble nå oppnådd på bare en times tid. Riktig verktøy er avgjørende for et godt resultat.

Men, jeg er enda ikke fornøyd. Det er viktig å få absolutt alle merker og hakk i aluminiumen radert bort allerede med det groveste papiret. Dvs lammeller og Dewalt utstyr. Det viser seg at nesten usynlige hakk og riper er vanskelig å fjerne, selv med mye pussing med finere grovhetsgrad.
Mine forsøks-stykker har tross alt blitt utsatt for over 40 år med steinsprang og andre uhumskheter. Dette gir en del ekstraarbeid, men denne jobben må bare gjøres.

Begge avstands-stykkene sammen.
Begge avstands-stykkene sammen.
Shopping hos Biltema.
Mer shopping hos Biltema.
Lammellbørste, grovhet 100 på drill.
Lammellbørste, grovhet 100 på drill.
Sluttet ved 800 papir.
Sluttet ved 800 papir.

Så det var bare å begynne fra start igjen. Nå tok jeg det helt pø om pø. Først lammeller på Dewalt. Grovhet 100. Så grovhet 180, fremdeles på Devalt . Etter hver omgang, en nøye undersøkelse under godt lys og med briller på. Alle merker og fordypninger må fjernes helt og holdent med det grove papiret.

Så over til våtslipepapir. Arbeidstykket fastklemt i skrustikke med gummibeskyttelse. Etter hver omgang med våtslipepair, en grundig sjekk med briller og godt lys.

Nå føltes det hele mer riktig ut. Etter hvert papirskift så ble materialet litt glattere og litt finere. Og troen på et godt resultat økte.

Arvid hadde tatt turen til en båtforretning og faktisk fått fatt i et 1200 papir som hverken Jula eller Biltema greide å fremskaffe i sine butikker. Via andre kanaler kom jeg også i kontakt med en profesjonell lakkerer (og Jaguar restaurerer på fritiden). Han holdt på å dåne da jeg viste han hvilket utstyr jeg hadde. Ikke bra, ikke bra i hans verden. Men kanskje bra nok i min. Uansett, så forsynte han meg med en boks Autosol Cream Polish med undertittel Kromglans samt ett 2000 papir i proff utgave.

2000 papir, proff utgave.
2000 papir, proff utgave.

Så var det bare å fortsette. Ved bruk av 1200 papiret kom en nedtur. Hele aluminiumstykket ble grått og matt. Fra litt blankt og fint til en gråhet som ligner uværskyene som av og til, faktisk ganske ofte, henger over Stavanger, og demper humør og livsglede.(Og forøvrig gir endeløse mengder med regn.)

Normalt, sa min nye venn, lakkereren, og tenkte på poleringen. Fortsett og fortsett. 2000 papiret ble tatt i bruk. Vann og papir, dvs. papir var vel strengt tatt ikke 2000 grovheten laget av, mer skummgummi av noe slag. Uansett, puss og puss. Og husk vannet.

Til slutt anså jeg pussingen som fullbrakt. Nye vurderinger og undersøkelser under godt lys gav hele tiden det samme resultatet. Arbeidstykket så fint og jevnt ut, ingen hakk eller skraper av noe slag var lenger å se.

Tiden var kommet. Vår venn svensken skrev at polering med voks der glansen åpenbarte seg på en småmagisk måte, var verdt hele prosessen.

Så en smule andaktstemt skred jeg så til verket. Utstyrt med poleringskive fra Biltema, montert på den etter hvert så kjære Dewalt, og med den hvite poleringsvoksen som poleringskiven ble solgt sammen med, startet jeg så på denne høytidstunden.

Og landet med ett brak. Trådene i poleringsskiven fløy til alle kanter og stod som en sky rundt meg, poleringsvoksen hadde ingen som helst virkning så vidt jeg kunne se. Faen og. Det hele så rimelig mislykket ut. Rolig nå. Pust sakte inn og ut. Tenk bare litt.

Ok. Frem med Autosol-boksen. Legg ett tynt lag på aluminiumen. Skift batteriet på Dewalt. Prøv igjen.

 

Autosol Cream Polish gjør susen.
Autosol Cream Polish gjør susen.

Og nå, ett lite under. Plutselig begynte arbeidstykket å skinne. Glansen kom frem sakte og uskyldsren. I takt med pulsen min vokste det frem den vakreste metallbiten du kan tenke deg. Med nesten overjordisk glans bergtok dette meg fullstendig. Med stor iver gjorde jeg ferdig det ene stykket og tok det andre i samme slengen. Tenk at man kan oppleve lykken sammen med en metallbit. Nå skulle eksen hørt meg.

Ja, en liten høytidstund ble det. Jeg må derfor også sende en vennlig tanke til og takke min nye venn, lakkereren.

Og se, her er resultatet.

Vakkert.
Vakkert.
Disse småstykkene ser hva som er i vente.
Disse småstykkene ser hva som er i vente. ..og de gleder seg.

Dette tåles å se flere ganger. Før og etter bilder er alltid populære.

Avstandsstykke, motorfeste
Avstandsstykke, motorfeste
Vakkert.
Vakkert.

Hele denne prosessen tok ganske lang tid. Få tak i utstyr, faktisk skjønne hvordan ting skal utføres og fysisk utføre tok mye lenger tid enn jeg opprinnelig hadde trodd. Men når jeg nå ser resultatet så er det helt klart verdt det.

Mange smådeler på Guzzien skal poleres opp. Noen deler som jeg opprinnelig hadde til hensikt å polere, kommer ikke til å bli det. Ganske enkelt fordi resultatet kommer til å bli for godt, for blankt, for fake om du skjønner. Eller med ett annet ord, riktig restaureringsnivå.

Når det er sagt, dette kommer til å bli knall. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Ryktet sier at motor og girkasse allerede er tatt under full overhaling. Den gamle damen kommer til å bli feiende flott når hun en gang gjenoppstår.