Releets mysterier – del 2

Så da koblet jeg bare dette på, etter instruksjoner fra Arvid naturligvis. Det gikk jo helt fint. En stund. Jording ble koblet til jordingsplata i front av lykta. Jording ble også laget, ganske fint syns jeg selv, fra nr 85 til jordingsskruen. Nr 87 og nr 87 nr 2 på releet ble koblet på og fikk hver sin hunnplugg i front.

Forklaring
Forklaring hentet fra forrige blogginnlegg.

Da oppstod brått et lite problem. Ledningen fra sikringsboksen, altså hovedstrømmen har en egen flatstift reservert. Men da er det ingen flere ledige stifter. Og jeg har tross alt to ekstra ledninger og altså uten noen plass å plugge de inn. Noget er feil. Nå vil både blend og fullt-lys virke samtidig. I teorien.

Hm, javel, mål og tenk. Er det noen som har hørt om dobbelt rele? Javisst, det finns og det burde jeg hatt.

Nå er jo det soleklart. Men underveis, var dette rimelig dunkelt, kan man si. Kan man bruke to enkle releer? Ja, men da må man ha to inntak for hovedstrøm og to jordingskabler. Er det noe jeg ikke skjønner her? (Ganske mye, egentlig, viser det seg.) Tiden gikk, jeg funderte og funderte uten at det hjalp nevneverdig.

Ledninger til overs, også kalt superamatør.
Ledninger til overs, også kalt superamatør.

«Relax,» sa Arvid litt senere på kvelden. «Tenker vi bruker de to releene vi allerede har. Vi bare seriekobler en smule.»

To releer koblet på hovedlyset.
To releer koblet på hovedlyset.

Så da gjorde vi det på denne måten.

Hovedstrømmen går nå til det ene releet først, lilla kabel, fortsetter så til det neste releet. Jording er koblet på samme måten

Den ene ledningen fra bryteren på styret går til styrestrøm 86 på releet, derfra ut på 87 og til lyspæra via plata i front. Den andre ledningen går likedan til det andre releet og koblet på samme måte.

Liker jeg ikke hva som er fullt-lys og blend på bryteren nå, bytter vi bare om senere.

Sikringsboksen.
Sikringsboksen.

Da må vi koble den lilla ledningen inn på riktig sikring.

Så da virker dette slik. Strøm kommer fra batteri via en egen litt tjukk kabel, rød, går frem til tenningsnøkkel og kommer tilbake i sikringsboksen som rød ledning. Denne er montert på undersiden av sikringsholderen. Derfra går strømmen via sikringen, til den lilla kabelen og deretter frem til releet.( eller strengt tatt begge to).

Styrestrømmen går fra sikringsboksen, via kabelnettet opp til lysbryteren, deretter  til releene i lykta. Når de blir aktivert, slår en plate over, klikk sier det, og hovedstrømmen får strømme fritt frem til lyspæra. Og da blir det lys. Se bare her:

..og det ble lys, tross alt.
..og det ble lys, tross alt.

Ikke helt bra lys riktignok. Gammel pære og gammel reflektor, men uansett lys.

Jeg har både ny pære og ny reflektor liggende. I tillegg blir det ekstralys.

Flere detaljer.

Ferdig koblet
Ferdig koblet
Koblingsplate som før.
Koblingsplate som før.
Sikringsboks
Sikringsboks

Nå virker alt som det skal, unntatt den forbaskede bakbremselysbryteren som plutselig fant ut at den ville spise sikringer igjen. Den får bare vente til en senere anledning.

 

Forøvrig er det en menneskerett å gi få gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens indre. Uansett hva det gjelder.

Nettet tar form

Sakte, men sikkert tar ledningsnettet form. Det er på ingen måte en enkel oppgave å lage et helt nytt ledningsnett på en motorsykkel, selv ikke en gammel en.

Det ligger mye tankearbeid bak prosessen så lagt. For hva har vi ikke oppdaget? Det er stor forskjell på grunnfargen på ledningsnettet. England holder seg med sitt eget fargekodesystem, det samme gjør Tyskland. Frankrike vil ikke være noe dårligere de heller. Og selvsagt har Italia sitt eget system. Bare å finne ut dette tar tid. Når det i tillegg viser seg at Guzzien fraviker sitt eget lands fargesystem, ja Guzzien fraviker tilogmed sin egen instruksjonsbok, da vet vi at dette er utfordrende saker.

Løsningen var forsåvidt enkel. Ta tiden til hjelp og start opp på nytt. Ledning for ledning, i ett logisk og gjennomtenkt system.

Gammel lærdom må friskes opp. Hva betyr de enkelte kodene? Og hvordan er sammenhengen egentlig mellom de forskjellige komponentene?

Oppfrisking av lærdom.
Oppfrisking av lærdom.

En pappkartong er god å ha til å tegne skjema på. Skjematisk er stikkord her.

Skjema og pappkartong.
Skjema og pappkartong.

Arvid begynte å få dårlig tid. Samtidig begynte den velkjente Guzzi-sitringen å innfinne seg. Man blir så engasjert i prosjektet at tid og sted lett kan glemmes. Det ble spøkt med fra hans bedre halvdel at det kun gjenstod å få slept ut ei seng i garasjen, så slapp de å se han overhodet. Spøk til side, det er ingen tvil om at det ble lange og tildels svært sene timer i garasjen.

Men det gav også resultater. Fargestrekene på pappkartongen ble mer og mer fargerike, samtidig som de ble flere og flere. Hvert ledningspunkt er gjennomgått og vurdert, forbedret og til slutt montert.

Aldri har det elektriske systemet vært bedre. Aldri tryggere og forhåpentligvis aldri mer funksjonsikkert.

Små seiere i hverdagen. Etter fire års stillstand lyser det endelig i frilampa på dashbordet. Litt tjuvkoblet, men likevel. Lys er lys.

Hurra. Frilampa lyser.
Hurra. Frilampa lyser.

Noen detaljer fra monteringsarbeidet.

Detalj fra under dashbordet.
Detalj fra under dashbordet.
Sikringsboksen.
Sikringsboksen.
Laderegulator og startrele.
Laderegulator og startrele.

Hver ledning måles og testes.

Testing av systemet.
Testing av ledningene.
Startknappen er koblet på.
Startknappen er koblet på.

Vi greide selvsagt ikke å holde oss helt. Startknappen er bare delvis montert på, men ledningene virker for det. Med batteriet klart og ledninger også montert på starteren måtte vi bare prøve.

Nøkkelen i on-posisjon, frilampa lyser, startknappen trykkes inn. Under over alle under. En skjelving gjennom sykkelen samtidig som starteren slår inn. Joda, det er liv. Potent liv. Bare en gang til. Ingen bensin eller gnist på pluggene, men likevel. Starteren går rundt.

Vi nærmer oss.

Smerten over – arbeidet med ledningsnettet fortsetter

Det første hullet var mest smertefullt. Etter det er det mer plankekjøring. Og enda større hull.

Etter prøvemontasjen var det å demontere sikringsboksen igjen. Enda flere hull måtte til. Selveste hovedkabelen må jo også inn i skapet. Og den er stor. Hullet må være tjueto mm. minst. Og det er ganske stort. Vanlige bor duger ikke til dette. Konborr må til.

Nøye målinger og prøveoppsett. Og så, plasseringen er bestemt. Først et kakk med doren, deretter borring med fem mm, så åtte, elleve, tretten. Så tar konborret over for en jevn og finere boring. Skyvelæret brukes hele tiden slik at hullet blir riktig størrelse, og tilpasset gummigjennomføringen.

Og når hullet er endelig ferdig gjentar vi pinadø hele prosessen, nå for kabelen som kommer fra baklyset og blinklysene i de bakre  regioner. Snille, ikke mer nå.

Arvid er fornøyd nå. Ikke flere hull. Han lover.

Lurer du litt på hva konborr er? Det gjorde jeg.

Bilde fra VerktygOnline.se
Bilde fra VerktygOnline.se

Også kalt platebor. Fungerte uansett utmerket. Ikke engang Arvid sin rikholdig utstyrte garasje inneholdt dette boret, så han måtte kjøpe nytt.

Jeg forseglet boreflaten med litt god gammeldags Hammerite, type knall rød. Her skal vi ikke ha noe rusting, nei.

Nye hull med Hammerite
Nye hull med Hammerite som lakkforsegling.

Kabelgjennomføring på en god måte. Billig og god forsikring disse gummigjennomføringene.

God gjennomføring her.
God gjennomføring her.

Så var det å montere sikringsboksen på plass igjen. Alle gjennomføringer ble montert. Ledningene ble trukket gjennom kabelgjennomføringene samtidig som dekselet ble lirket på plass. Dekselet ble så montert med nye, fine bolter.

Renate 072
Arvid ser til ledningene.
På plassen sin.
På plassen sin.

Sikringsboksen er nå sidemontert, og ikke lenger i hovedlykta. Hovedkabel er trukket fra lykta til sikkringsboksen. Bakre kabler er trukket frem.

Nå gjenstår bare resten.